Jeg har nok tel salt i grøten!

Cochabamba va fint, og det va rart aa snakk norsk i begynnelsen! Moette fler nordmenn der enn jeg har gjort paa hele turen saa langt. Vi kosa oss paa ferieplassen, og etter det hadde jeg tre daga med spanskundervisning og besok paa barnehjemmet. Fikk hjulpe litt tel med leksehjelp, og det va nok vel saa laererikt for meg som for ungan.

Etter Cochabamba satt jeg meg paa en nattbuss (oi hurra) med retning Uyuni. Det va streik saa maatte ta en meget alternativ vei via Potosi. Potosi e verdens hoystliggende by, og det va lett aa kjenn paa lungan at lufta va tynn.

Uyini e ikke en veldig givanes by i seg selv, men den ligg i utkanten av verdens storste saltsletta, Salar de Uyuni! Der har dem guida jeeptura som tar tre daga og man kan bli satt av paa grensa tel Chile. Saltsletta inneholde 10 milliarda TONN salt og vi fikk se korsn produksjonen foregikk. Sletta e ca 20 x 8 mil lang, saa her snakke vi STORE mengda salt. Her e linken tel Wikipediasida om det for de (evt) spesielt interesserte.

http://no.wikipedia.org/wiki/Salar_de_Uyuni

Det va tre kjempeartige daga, havna ilag med en sveitser, England x2 og Irland x2. Kjempekoselige folk (sveitsisk gutt og ellers jenter) og god stemning i bilen med masse 80- og 90-talls disco!
Aa kjoere bil paa saltsletta (det e altsaa som en orken, men krittkvit og kald) va litt som aa kjoer bil paa Tanaelva paa vintern, men saa va det jo salt og ikke sne! Det va helt merkelig. Omraadan rundt saltsletta e en viktig hekkeplass for 3 forskjelige flamingoarta, men siden det e vinter her nu saa vi svaert faa av dem. Dem e en anna plass nu, gudene vet kor.
Pga at saltsletta e saa kvit og flat kan man ta masse artige synsbedrag-bilda og dem kommer etterhvert. Blei spesielt fornoyd med 2 av dem som inkludere det beromte (jmf. tidligere fotoalbum) "surf move" og naan norske kongelige hoyheter. Kommer kommer...

Jeg fikk meg et lite dogn i Chile etter det, det e raskeste vei tel Lima. Va i San Pedro de Atacama, men hadde dessverre ikke tid tel aa bli der. Og det va synd, for det virka som en kjempekoselig by, og det va deilig aa vaer tilbake i Chile som paa mange maata e favoritten her i Soer Amerika.

Jeg har beregna ca 1,5 dogn i Lima foer flyet gaar bare for aa vaer paa den sikre sida, og det viste seg jo allerede aa vaer lurt... Igaar naar jeg sku ta bussen fra San Pedro de Atacama tel Arica som e grensebyen mot Peru holdt det paa aa ende med at den gikk fra meg...

Jeg stod paa busstoppet ca 5 minutt foer bussen sku gaa, og den kom i tide og jeg saa paa sjofoeren og han kjorte rolig forbi meg og jeg trudde han sku snu bussen. Og borte blei han... Jeg trudde fortsatt han bare sku snu bussen, men etter ei stund kom to manna som ogsaa sku naa bussen. Dem sporte om bussen hadde passert og jeg sa "Ja det har den, jeg trur den e aa snur", men da frika dem jo helt ut og bad meg om aa hopp inn i bilen for vi maatte taa igjen bussen! Jeg va litt skeptisk, men dem viste meg billettan sine og saa for vi. Vi maatte kjoer som Dakar Ralley for aa ta igjen bussen, og naar vi endelig tok den igjen stoppa den ikke med det forste. Men etter to forsok skjonte sjofoeren at vi ville han naakka...

Saa nu e jeg vel fremme i Peru, men har enda en 20 timers busstur foran meg tel Lima. Og avhengig av kor godt ting gaar har jeg ca et dogn der. Har allerede venta i Tacna (grensebyen her paa peruansk side) i snart 6 tima og én buss har blitt kansellert pga. teknisk feil og dem true med streik. Saa e det tre dagers reising med en hel dag i New York og et dogn i London. Det e jo ikke det verste som kan skje et menneske vil jeg tru.

Tjo hei og snart blir det seimolja paa Ljosoya!

Det e på natta det skjer!

Ullklær blei kjøpt inn i stort monn (ryggsekken veie masse nu!), Cusco hadde akkurat samme effekt på mæ som alle andre æ har snakka med sir det hadde på dæm. Æ hadde nemlig hørt at det va lurt å beregne mer tid der enn opprinnelig planlagt, og jammen skjedde det. Cusco e flott, Cusco e artig å fæste i og Cusco har mange fler ruina å by på enn Machu Picchu, og Cusco har nån ville elver man kan rafte i, veldig nært.

Blei kjent med to gutta, Jay fra England og Simon fra Sveits. Vi susa rundt og fikk sett masse. Raftinga va artig, men ikke så ekstrem som æ hadde håpa på. Ikke en eneste nær-døden-opplevelse. Men action uansett, og badstu etterpå (ikke i nærheten av ei god gammeldags norsk ei, men dog). Vi fikk sheika litt på æs'n på den legendariske Mama Africa (gringoplass nr 1 for disco, masse slagera som va hipp og kul i Norge for en fem-ti års tid sia. Artig!).

Etter 5 daga (bare 4 mer enn stipulert) så æ mæ nødt tel å fær videre, og det ska æ vær gla for for dagen etter blei det busstreik igjen, så da hadde æ nu blitt fast enda lenger. Mannen på hostelet som solgte mæ billetten sa at det va en direktebuss tel Copacabana (Bolivia, by på Titikaka-innsjøen), men det va det ikke.
Det første som skjedde va at æ hadde mareritt om at mannen atme mæ holdt mæ rundt halsen og prøvde å antaste mæ, så æ våkna helt seriøst av at æ hylte HØYT! Det va meget flaut, de andre trudde sikkert at æ va steine gal.
Ei lita stund etterpå, når æ akkurat hadde klart å sovne igjen, blei hele bussen jaga ut for det va slettes ikke næ direktebuss, så da va det å ligg 4 tima å søv på et murgulv på busstasjonen i Puno før "korrespodansebussen" gikk videre.

Æ ankom Copacabana (reiste aleina) og hadde blitt anbefalt 2 hostel. Det va medt på dagen i "beste sendetid", men æ va innom 3 hostel uten at nån gidda å åpne opp. Det 4. fikk æ rom på, men når det viste sæ at dæm ikke hadde vann (det sku KANSKJE kom seinere på dagen, artig å ikke kunne dusje etter ei sånn natt) for æ på jakt etter et 5. hostel. Men på veien dit kom en mann å sporte mæ om æ sku kjøp bussbillett tel La Paz, og etter omtrent 2 sekunds betenkningstid fant æ ut at æ skjeit nu i hele Copacabana hvis det va så vanskelig dæm sku vær. Æ fikk sett Titikaka-innsjøen, og det får holde for denne gang. Man kan jo ikke gjør alt...

Æ va godt over et døgn i La Paz, fikk sett en del og møtte ho Macarena som va med på Machu Picchu-turen. Det va artig å fær rundt ilag me ei som har vokst opp der. Ho e gullsmed (meget dyktig og alt e helt unikt, hennes design og handarbeid), så æ fikk revve av nån dollars dær også (som om æ trengte det).

Dæm e meget overtruisk her i Bolivia, æ va på "Heksemarkedet" å handla diverse saker som ska hjelp mæ og mine tel et godt liv uten bekmringer. Det e ikke måte på kor godt stelt æ e nu. Og det vente nok nån gava derfra. Det e helt sant altså, ho sa det tel mæ ho gamlemor som æ shoppa hos. Æ reagerte på nån merkelige skapninger som dæm solgte, og fant ut at det va TØRKA LAMAFOSTER. Ho Macarena kunne fortell mæ at dæm selg det for hell og lykke for familien, og når dæm bygg sæ hus her legg dem et tørka lamafoster pluss masse andre ofringer (godter, peng osv) inni grunnmuren når huset bygges. Mye rart, ja...

Æ sku bare en snartur innom La Paz, for mitt egentlige mål va Cochabamba der min eks-kollega Jon Andreas (Susegg, red.anm.) fra Hotel Saga bor for tida. Han jobbe på et barnehjem der. Æ tok styring for en ny utrulig nattbusstur, og blei ikke overraska da ting nok en gang ikke gikk på skinner. Det ser ut som æ har fått en nattbuss-forbainnelse over mæ. Vi starta på kvelden i nitida og kjørte ca 1 time ut fra La Paz, så stod vi i ro i ca en time uten at nån kunne fortell oss koffer, så snudde vi og da kom bussmannen å sa at vi hadde teknisk feil (jeg tør ikke engang å tenke på ka det kan ha vært, siden dæm faktisk anså det som så alvorlig at vi måtte snu) så vi måtte telbake å få en ny buss.

Når vi kom telbake tel La Paz blei vi husja ut i natta i påvente av reservebussen, men den kom jo aaaaaaldri. Etter en halvtime i hutranes kulde (det e jo kaldt i en by som ligg over 3800 moh.) gikk æ inn å la mæ i bussen igjen og forventa at nån sku vekk mæ når bussen kom. Klokka 0700 våkna æ av mæ sjøl, alle va i bussen og ingen reservebuss hadde kommet. Heldigvis hadde æ råd tel en ny billett med et anna selskap, men gudene vet kor lenge de andre venta der på den bussen som aldri kom.

Bolivianera, i likhet med alle de andre latinamerikaneran, ser jo ut tel å elske bråk og faktisk trur æ at dæm e redd for stillhet. Æ va derfor ganske stolt over mæ sjøl når æ klarte å sovne i den der bussen med dundranes boliviansk folkemusikk ut av de sprengte høytaleran. Æ va i krigshumør, men klarte å styre mine lyster tel å gå frem å skape et helsikas liv for å få slutt på bråket.

Etter 17 tima istedetfor de normalt 8 ankom æ endelig Cochabamba, og han Jon Andreas kom og møtte mæ og nu e æ lamme han og 3 andre nordmenn på Norsk Luthersk Misjonsforenings PARADIS (det heta kanskje ikke det, men æ syns det e det). Her har dem varmt vann i både dusjen og springen, et stooooort basseng som æ har bada i selv om det e iskaldt og vaskemaskin. Det e skikkelige greier. Og som dåkker kanskje har oppdaga har æ telogmed fått lånt Jon Andreas sin data som har både ææææææ øøøøøøøø og åååååå.

Tjæ hæi hiv og håi og gudd løkk with pinsa folkens.

Bilda!

Endelig klarte jeg aa faa lagt ut bilda!
Her e linken:

http://facebook.com/album.php?aid=259384&id=802490037&l=a487e5da34

Tjo hei!

Avslutning med stil...?

Etter 5 dagers fjelltur ilag e det klart, da maa man ha seg en liten fest med hele gruppa naar man e tilbake i Cusco (den storste byen naermest Machu Picchu). Som sagt saa gjort, vi moettes paa Plaza de Armas ("torget", enhvert lite tettsted og by har en Plaza de Armas sentralt plassert og det e der "det skjer") og for tel en bar for aa feire at vi klarte hele turen og kom oss vel frem tel Machu Pichhu.

Jeg foelte meg litt slapp, men man kan jo ikke la saanne detalja stoppe seg. Jeg trudde bare det va pga. forkjolelsen som jeg fikk siste dagen. Drakk 1 oel og 1 glass vin og kjente at det her e ikke bra. Skikkelig ondt i magen og egentlig hele kroppen. Jaja det e bare aa gaa paa do og se om man kan faa gjort naa med det, men ingenting skjedde.

Saa da for jeg tilbake ut i baren og erstatta oelet med koka-te (det e jo vidundermedisin som ska fungere mot alt fra hoydesyke tel mageondt osv osv. Sikkert kjaerlighetssorg og AIDS ogsaa tatt i betraktning heltestatusen som den har her). Men ka gjoer man naar man PLUTSELIG kjenn at NUH skjer det naa, her ska ting opp fra magen og begge de to doan e opptatt?? Joda, da e det jo ikke saa mye anna aa gjoer enn aa ta springfart aa renn som et olja lyn ut paa Plaza de Armas og "gotta do what you gotta do" saa det va bare aa proev aa finn det minst befolka hjortnet ila. millisekund og la det staa tel. Det e ganske vanskelig aa finn et lite befolka hjoerne paa enhver Plaza de Armas, men spesielt i Cusco som e gringo-by nr 1 i Peru pga. sin beliggenhet naert Machu Picchu.

Hoerte en forbainna tulling som stod naan meter ifra meg og flirte og sa "Yeah a little bit too much ha ha ha" osv. Jeg maa jo innrom at hvis jeg hadde vorre vitne tel en saadan situasjon hadde jeg sikkert trudd akkurat det samme.

Saa etter aa ha snakka med fruen her paa hostelet som jeg bor, e jeg overbevist om at det e de varme kildan i Aguas Calientes som har forgifta meg. Ho sir at det e helt vanlig aa bli daarlig av det for det e jo en helt bataljon med skjetne fjellvandrera som moetes der, og hvis man e oppi det ei stund e sjansen ganske stor for at man faar litt av det der herrlige vannet i kjeften.

Jeg tok foroevrig taxi hjem, lot gruppa fortsette festen uten meg og hadde en kjempevill fest som bestod i skytteltrafikk mellom senga og badet og varte hele natta.

Nu har jeg hatt en hel dags kvile her i Cusco, men foele meg fortsatt meget redusert. Det e nu én fordel med at jeg snart ska hjem: antall magesituasjona i Norge e betraktelig faerre enn i Soer-Amerika. Hvertfall foer i tida, bank i bordet. Man ska jo som kjent aldri si aldri.

Tjo hei og hopp, idag ska jeg gaa aa se om jeg kan finn meg naan ullklaer her, dem selg masse alpakkaull-klaer her for en billig penge. Det kan trengs ogsaa, Cusco e over 3000 moh og dermed meget kaldt paa ettermiddagan og nettern.

Jeg har proevd aa lage et fotoalbum fra turen, men forelopig med meget lite hell.
Det kommer snart!

Ah... it´ll change you, man...

Machu Picchu!
Fjellturen e over! Det e togstreik i Peru og jeg kommer meg ikke vekk fra den lille byen Aguas Calientes, som e naermeste plass tel Machu Picchu.

5 daga med vandring, fra isbrea og minusgrader de 2 foerste dagan tel jungel og tropevarme de tre siste dagan. Forventningan tel Machu Picchu steig etterhvert som vi vandra, det e jo tross alt ikke naa ka som helst vi har vaert aa besoekt idag!

Vi va 12 persona som la ut paa den her turen, Salkantay trek heta det og det va en meget god idé aa gaa den. Jeg va litt bekymra foer vi starta, for vi har gaatt 62 km paa 4 daga og idag (siste dag) vet jeg ikke kor langt vi gikk, men det va naa tusen trappetrinn... Saerlig deilig va det 3. dagen naar vi kom tel Santa Teresa med naan helt UTRULIG deilige varme kilda, et enormt omraade med masse forskjellige basseng, fossa med kaldvann og gode greier (bl.a. bar saa vi va redda). 17.mai fikk vi ogsaa feira, men baal og grilling av marshmallows oppi Anedsfjellan. Hoyeste punkt vi va paa va 4600 m.o.h., men med kokablar og bedagelig tempo va ikke det naa problem.

Vi starta kl halv fem idag tidlig og gikk tripp trapp opp alle inkatrappetrinnan mens sola kom mer og mer frem. Naar vi kom tel Machu Picchu va det én ting som stod paa programmet foer alt anna: still seg i kor for aa faa billett tel aa bestige Huanapichu som e det store mest kjente fjellet som bestandig e i bakgrunn paa bildan man ser av Machu Picchu (bilda kommer etterhvert, men hadde ikke mulighet nu dessverre). Det e som sagt togstreik her i Peru nu, saa idag va det (iflg. ekspertan, guidan vaares) ekstremt lite folk inne paa omraadet! Ikke verst!

Vi fikk billetta, og etter et par tre timers vandring inne blandt ruinan va det klart for naan fler trappetrinn (300 m stigning, trappetrinn hele veien). Jeg trudde det va mange trapper inne paa MH-bygget (medisin og helsefagbygget, Universitetet i Tromsoe, red.anm.) , men der tok jeg kraftig feil. Men naar vi endelig kom tel toppen angra jeg ikke paa et eneste trappetrinn, utsikten der va upaaklagelig! Sett oppa fjellet aa raste mens man ser ned paa Machu Picchu, det e vel ikke akkurat den verste lunsjen jeg har hatt.

Etterpaa fikk vi litt (ja LITT) tid tel aa vandre rundt aleina, det va en hel haer av lama´a der inne (les: gresskleppera) som gik aa gressa og kosa seg. Det e jo genialt. Det va samme stil naar inkaan bodde der, dem hadde masse lama der. Det va nu litt skuffanes at vi fikk saa lite tid der inne (ca 8 tima inkl. koe og fjellklatringa tel Huanapichu), for de fleste e jo der bare én gang i livet og man kan LETT bruk en hel dag der uten aa faa sett alt.
Det e enormt, og enda e det bare ca 25% som e restaurert og tilgjengelig for turista. Og tilogmed for en ruin-retard som meg (ja faar vel innrom at jeg ikke e helt inne paa det her), va det lite tid.

Nu e jeg og han Alan (Hr.Irland) i Aguas Calientes, og forhaapentligvis kommer vi oss herfra imaarra. Resten av gruppa gikk (3 tima) for aa ta bussen derfra tel Cusco, men vi hadde visst en anna avtale saa vi faar ta tog imarra (saa fremt streiken e over da...). Det e bare aa ta frem bikinien og se om Aguas Calientes (varmt vann paa spansk) leve opp tel navnet. Varme kilder maa jo blir en hit etter 5 lange daga med fjellvandring!

Sagt om Machu Picchu:

"Machu Picchu... Ah.. it´ll cange you, man" (En kanadier som han Stuart moette naar han va her).

"Ah... I keep on coming back" (Ei kanadisk dama jeg og ho Lauren moette naar vi reiste ilag. Seinere i samtalen kom det frem at ho hadde vaert der to gang...)

Jeg vet ikke enda om jeg e blitt changed, faar se utover uka korsn jeg foele meg. Men det va utrulig fasineranes, og jeg syns absolutt det fortjene si plass blant verdens 7 underverk.

Tjo hei!

Verdens dypeste kanyon

Naar jeg ankom Lima fra Iquitos va det bare en ting aa gjoer: finn foerste buss til Arequipa som va min egentlige destinasjon. Tok nattbuss dit etter aa ha hatt et par tre tima aa vandre rundt i Lima tel. Men jeg har jo returen min fra Lima, saa va ikke alt for stressa med aa faa sett saa mye.

Arequipa e den 2. storste byen i Peru, og e omringa av fantastisk natur. Dem har vulkanen Misti (nesten 6000 moh) og en anna en (huske nu ikke de der navnan helt...hehe) som e over 6000 pluss at dem har verdens dypeste kanyon! Grand canyon med sine 1600 meters dybde kan bare gaa aa legg seg, naar Cañon del Colca kommer med sine 3191 meter.

Jeg blei med paa en tredagers tur som starta kl 03.00 paa natta, og det e jo litt tungt naar man faer ut aa tar ei pils med en gammel kjenning (han tidligere nevnte Hr.Irland som jeg reiste litt ilag med foer va visst i Arequipa, saa jeg trengte ikke aa vaer aleina saa lenge!) og ikke kommer seg tilbake til hostelet foer klokka 02.00. Men man overlevde da det.

1. dagen starta med at vi blei kjoert tel den plassen i hele Andesfjellkjeden kor det e enklest aa faa sett verdens storste flyganese fuggel, nemlig den majestestiske kondoren. Dem kvikne tel paa maarrakvisten naar sola varme opp lufta, og sveve rolig rundt i kanyonen og det va et helt vannvittig skue! De storste hannan har vingespenn paa 3,20 meter!!

Etterpaa blei vi kjoert tel en anna plass og begynte selve gaaturen. Det va 4 lange tima med solsteik og KUN nedovertrasking (det e jo like tungt som oppover vil jeg si), saa nar vi etterhvert kom frem til der vi skulle overnatte, og passerte bunnen av kanyonen va vi ikke sein om aa hiv av oss klaerne aa hopp i den iskalde elva som renn der. Det blei ei MEGET god natts sovn etter 2 netter med hhv 45 min sovn og nattbuss-sovn natta foer (alle som har tatt nattbuss vet jo omtrent kor behagelig det e), saa jeg va svimeslaatt i over 10 tima.

2.dag gikk vi ikke saa langt, bare 3 tima med nesten bare rett bortover. Men det va solsteik uansett og det e jo ikke naa speok. Naar vi kom frem til nattens soveplass, va det skilt om at vi va kommet til Paradis. Og det vil jeg si meg enig i, det va basseng der! Vi va like mye i bassenget som paa kanten resten av den dagen. Da va det jo bare detalja at hytta jeg delte med ho Naomi fra England va laga av bambus og hadde 5 cm glipper mellom hver bambusstav, og at vi blei vekt paa natta av at et esel holdt paa aa et taket (som va gress).

3.dag starta vi gaainga kl 05.00, og det hoeres grusomt ut, men det va en lykke. Vi gikk hele turen opp tel kanten av kanyonen (over 1000 meters stigning) i skygge, foer sola kom over kanten, og da fikk jeg litt mer tru paa den der kondisen min. Det gikk jo greit og etter bare litt over 2 tima va vi oppe. Det e med andre ord varmen som e mest drepen!

Vi tygde kokablader hele tida, jeg e nu ikke sikker paa om dem hjelpe. Muligens e det mest placeboeffekt, men iflg. de lokale hjelpe det mot hoydesyke (vi va paa pver 3000 meters hoyde hele turen), sult, hodepine og gir deg energi tel aa gaa lengere og fortere. Nu e det jo riktignok kokain i de her greian, men det betyr jo ikke at vi gikk rundt i kokainrus hele turen. Det e mellom 0,1-1% av greian i det, saa jeg kjente nu bare at jeg blei litt nummen og det var det. Dem selg det overalt her, maa bare laste opp foer Macchu Picchu-turen og proev aa innbill meg at det funke saa kanskje det gjoer det.

Naar jeg kom tilbake fra Cañon del Colca-turen va det bare rett paa busstasjonen og kjoep billett tel Cusco kor jeg e nu. Jeg har et stramt program nu, under 4 uker igjen og fortsatt masse uppdaga skatta aa se...

Cusco e byen som e base for de aller fleste turan tel Macchu Picchu, og jeg ska mest sannsynlig faer ilag me han Hr.Irland (ogsaa kalt Alan). Vi tenke paa en 5-dagers tur. Det blir sikkert hardt, paa det hoyeste e man oppe paa over 4500 moh, men med talmodighet, kokablader og tid ska det vel gaa paa et vis.

Tjo hei!

Jungelbilda

Jeg lagde ett nytt album igaar paa facebook. Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=254801&id=802490037&l=6ca97e448b

Kom frem til Arequipa idag tidlig etter en 17 timers meget behagelig nattbusstur uten naan forma for ubehagelige hendelsa. Hurra.
Nu ska jeg ut paa tur-shopping aa finn ei gruppa jeg kan gaa tel verdnes dypeste kanyon lamme!

Jungelboken

Jungeln! Tenk hvis jeg ikke hadde forre hit! Det va ikke med i mi opprinnelige reiseruta, (jada jeg har en slags plan for fremdrift altsaa, hvis naan va i tvil) men naar det blei som det blei e jeg kjempeglad for at jeg fikk oppleve saa mye jungel! Jeg syns det va en helsikas lang tur aa ta aleina, saa naar han Stuart ogsaa ville dit va avgjorelsen tatt!

Vi har hatt en kjemptur helt opp tel Iquitos som e verdens storste by som kun kan naaes med baat eller fly. Vi kom frem tel Yurimaguas etter den olympiske nattbuss-turen og blei der et par daga. Yurimaguas e ikke akkurat verdens navle og vi maatte egentlig bare bli der ei natt for aa kom oss avgaarde videre med baat tel Lagunas dagen etter. Baatturen tok ca 12 tima og va en eventyrlig transport med befolkningstetthet paa ca 3 per kvadratmeter. Og det va bare med folkan, saa kom alle hoenan i tillegg! Vi hang opp hengekoya og hang i god synfoni med nabohengekoya i ca 5 cm avstand fra vaares. Det blei servert mat og det va matkoe av god gammeldags sort saann som jeg har sett paa bilda fra krigen, bring your own bowl og faa den fylt opp!

Naar vi kom frem til Lagunas paa kvelden trudde jeg foerst at dem hadde hevve oss av paa feil plass, for det va et oversvomt vannholl av en plass uten gatelys og veian va enten oversvomt eller bare gjorma. Og landgangen der vi gikk iland med de svaere ryggsekkan va en dunge med murstein saa det va bare aa krysse fingran for aa ikke brekk naa ankla. Men det va ikke feil, det va Lagunas og det hadde bare vaert litt mye regn der i det siste!

I Lagunas e det to restauranta, og begge va stengt naar vi kom saa hosteleiern, ho Isabella (som va en skikkelig bestemortype) tok oss liksaagodt med i barnebarnet sin 3 aarsdag, saa vi fikk oss en matbit og en aldri saa liten fest.

Fra Lagunas for vi paa en tredagers jungeltur med vaares nye helt: Armando. Han va guiden vaares, og en helt utrulig en saadan. Ikke naa sprell og fjas, han padla kano og pekte ut masse aper, elvedelfina, iguana, elveoter, dovendyr, tukan, papegoyer og hakkespett og han spidda tilogmed en 70 cm fesk som ingenting ilopet av et lite oyeblikk. Men anakondaen som vi fikk se va det jeg som saaa foerst enda vi padla rett atme den! Den va ca 2,5 meter lang og like feit som ei lita brusflaska rundt magen (hete det mage helt fra kjeften tel halen tru??) bortsett fra paa medten der all maten han hadde ette laa. Der hadde den en gedigen bul og han Armando sa at han laa bare i buska i vannflata og fordoyde maten og klarte knapt aa roer seg pga det.

Mens vi va i jungeln moette vi flere nasjonalparkvakter som bor der ti daga i slengen for aa pass paa at ingen skade naturen eller dyran, og to av dem bodde paa en plattform paa ca 5x5 meter. fasilitetan va en grill, et par gryter og naan macheta (kutte jungeln-kniv) og en liten vegg der dem kunne gaa bak aa gjoer sitt fornodne i elva. Jeg syns jeg ser 1: at naan jeg kjenn hadde klart aa bo paa en saa trang plass saa lenge og 2: at to persona sku overleve saa tett oppi hverandre i ti daga. Dem e mine helta dem ogsaa.

Etter jungelturen tok vi oss enda ei natt hos ho bestemor Isabella foer vi paa natt/maarrakvisten kl tre for paa kaia for aa ta baaten videre mot Iquitos. Baaten kom ikke foer kl seks, men vi va visst de eneste som syns det va litt droyt aa vente tre tima medt paa natta paa elvebreddn. Folkan her e vant tel at baaten kommer naar den kommer, og et klokkeslett her i Peru betyr jo ikke mer enn katti baaten kanskje muligens kunne finn paa aa kom forbi HVIS alt gikk etter planen.

Vi tok oppgradert klasse paa baaten videre og betalte litt mer (80 kr) for aa faa ordentlig mat og greier, og klasseforskjellen va helt utrulig. Paa dekket under laa dem i klasa og det va ekorn, papegoyer, hoens, grisa (svineinfluensa jatakk) og gjeiter ilag me alle folkan. Vi va litt glad for aa slepp nesten 40 tima der nede...

Baatturen va utrulig. 40 tima med sakte fart oppover elva, og vi passerte mange smaae elvebya der alle husan stod paa paaler fordi halve aaret e det vaat periode med et par meter hoyere vannstand enn ellers. Det va kjempeartig aa se de her byan, saa forskjellig ifra vaares levesett.
Dem har ikke vei, elva e eneste maate aa kom seg til og fra og hver gang dem ska naa e det kanoan som gjeld.

Iqutos e nesten like stor som Oslo og ligg langt inni jungeln. Det e en helt moderne by med alle fasiliteta og vi har vaert her ca ei uka nu. Inkludert en tel tredagers jungeltur av en helt anna sort enn det vi va paa. Fasilitetan paa loungen (som det saa pent hete) va av helt anna standard og det va guidan ogsaa. Og ikke positivt. Dem va ikke spesielt naturvennlig og syns det va kjempeartig aa fange dyran, og det va jo lett for dem hadde fora dme helt siden dem va unga. Og dem fortelte gladelig om at dem hadde hatt en anakonda fanga der i over ei uka, at dem brukte aa ta dovendyret inn (for den gjoer jo ikke motstand) og naar vi vaa paa nattpadling og saa etter krokodiller fanga han en unge og putta den liksaa godt inni munnen saa vi kunne ta naan skikkelig underholdnanese bilda. KJEMPEARTIG.
Og den der halvfeite tullingen sku ogsaa vis oss korsn en iguana saa ut paa naert hold (enda ingen bad han om det og alle saa den utmerket godt paa avstand fra baaten), saa han hoppa fra baaten og oppi treet der den laa og da blei vektfordelinga i baaten helt feil saa vi holdt paa aa velte og begynte aa ta inn vann, og guiden hang der som en tosk aa dingla i treet og provde aa myke opp stemninga me en toeff latter ho ho ho. Vi fikk hvertfall opplevd jungelliv paa to helt forskjellige maata, og det va ikke tvil om ka som va best.

Med den andre jungelturen va det masse bading og jeg trur jeg va nesten like mye i vannet som paa land. Dem bedyra at det va trygta saa det va bare aa hopp i det og ikke tenke for mye paa anakondaen og de opptel 6 meter lange krokodillan.

Nu e jeg klar for aa ta fly tel Lima, begynn aa faa daarlig tid med tanke paa alt jeg hadde tenkt aa se foer jeg sku hjem. Har noyaktig en maaned igjen av turen og kan ikke fatte ka som skjedde med tidsskjemaet mitt. Jeg som hadde allverdens tid.

Nu blir det rart aa reise aleina igjen etter aa ha hatt selskap saa lenge (han Stuart begynte ferden mot Australia idag), men jeg kjopte meg en ny mp3-speller igaar saa nu blir det Stieg Larsson-fest i hvert ledige sekund. Haape bare jeg har bedre lykke denne gang og at den ikke blir gjenglemt, stjelt ut fra oeran mine eller at jeg maa gje den til naan som kan selg den.

Tjo hei ;)

En ræva busstur!!

Haha daakker trudde kanskje jeg sku slaa tel me en oppfolger paa min populaere foljeting "en dyr busstur" ? Neida ikke helt det samme, men jeg vet nu nesten ikke ka som va verst...

Jeg og han Stuart fra Australia for fra Mancora for et par daga sia, men kurs mot Amazonas. Det e ikke gjort i en fei, Peru e enorm og veian e ikke like bra overalt, saerlig naar man ska fra stranda, via orken, over Andesfjellan og inn i jungeln. Og hvis man da har en lite samarbeidsvillig mage som akkurat naar man begynne en 13 timers nattbusstur finn ut at NUH e tida for action inne, ja da blir det TRIVELIG.

Paa de fleste bussan jeg har tatt har det vaert skilt paa do om at det kun e lov aa urinere; "Solo urinario" . Men paa den her bussen stod det ingenting saa "you gotta do what you gotta do" saa da va det bare aa la det staa tel. Ingen krise det vel?? Helt til jeg kom ut og en MEGET amper mann kringkasta i hoyt stemmeleie foran hele bussen at det IKKE va lov aa skjit paa bussen, og "señorita, hvis du maa mer maa vi stoppe bussen saa du kan gaa UTFOR". Jaja jeg tenkte at det va nu saann som skjer det, og haapa paa roligere tilstanda i magen. Men neida, langt ifra.
Saa ilopet av den her fantastiske natta maatte jeg faa bussen til aa stoppe tre gang medt i gokk (enten i orken, eller i Andes, eller kanskje vi va i jungeln, ikke vet jeg. Jeg tok meg ikke tid til aa nyte naturen saa mye) saa den eneste gringaen paa hele bussen kunne spring ut i grofta aa gjoer sine ting mens 50 passasjera venta. SJARMERANES spoer du meg. Jeg maatte sett i glassburet der fremme ilag me sjaafoeren for aa kunne stoppe tidsnok, og han syns det her va en utmerket timing for aa begynn aa florte me meg. Jeg trudde jeg sku daue og va ikke spesielt interessert i aa bli sjekka opp, men han insisterte nu paa at jeg maatte ta han me til Norge naar jeg reiste hjem.

Det fortell jo bare litt om peruanske menn, jeg snakka nemlig me en peruaner som kunne litt norsk (!! Han hadde undervist en norsk familie i spansk i flere maaneda, saa han kunne ganske mye), og han sa at hvis jeg syns mannfolkan her blei for innpaasliten sku jeg bare si "Tengo la bicicleta" som betyr "Jeg har sykkeln" og i overfort betydning betyr at man har diare. Vi saa jo alle kor effektivt det va...

Nu e vi kommet frem, etter den strabasiose ferden, til Yurimaguas som e i nord-oest Peru, og imaarra ska vi ta baat til neste by nordover som hete Lagunas. Etter det ska vi ta baat videre til Iquitos som e verdens storste by som ikke kan naaes me anna enn baat eller fly! Over 450.000 innbyggera langt inni jungeln!! Hoeres spennanes ut!

Vi va aa gikk paa markedet i sted, og der kunne man kjoep levanese aper, torkakjott av aper (hele apeskrotten faktisk, med hode og alt!), skilpadder, mashete (sann kutte-jugeltraer-kniv) og masse andre rariteter!

Tjo hei og jeg krysse fingran for stabil mage paa baatan nu. Syns jeg ser det...heng over rekka og fore anakondaen...

Stranda hold meg fast!

Travle daga, mye sol, strand, hengekoying og live show (solnedgang) har gjort det umulig aa faatt skreve saa mye i bloggen. Maa jo bare beklage, haape daakker har forstaaelse. Jeg fikk jo nesten litt ond samvittighet over at jeg e saa lat aa oppdatere bloggen naar jeg saa at det hadde vaert 141 aapninger av sida mi siden sist. Det e jo ikke 141 persona som har vaert innom da, men den e hvertfall blitt aapna 141 gang saa da burde jeg vel skriv naan ord.



Jeg og ho Lauryn kom oss vel berga tel kysten etter den laaaaaange bussturen. Vi va aa saa paa flere ruina i omraadet (det e MYE ruina i Peru), det va kjempefine tempel baade Chan Chan og Maanetemplet. Jeg har lagt ut bilda fra det, her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=247271&id=802490037&l=6b54428fbc

Vi har egentlig ikke gjort saa mye mer enn de nevnte tingan, rett og slett tatt livet ganske med ro. I Huanchacho lage dem naan spesielle feskebaata av siv/gress. Det tar 1,5 time aa lage en feskebaat, og etter 1-2 maaneda maa dem byttes ut for da e dem vasstrukken og halvraatten. Vi for ut paa tur i de her baatan. Det e bare i Huanchacho en en plass tel dem fortsatt lage dem, det e litt gammeldags med andre ord. Men dem e kjempestilig! Vi blei kjent me et par australske gutta som jeg nu har reist videre ilag me. Jeg reiste i retur... e i Mancora igjen! Den 1.strandplassen vi va i i Peru, der dem e verdensmestra i aa lage ceviche!

Det e koselig aa vaer her igjen, havet e mye varmere her enn i Huanchacho og stranda bedre. Bortsett fra at han ene gutten jeg reise lamme blei stukke av ei Sting Ray (skata, saann som han der beromte gale australske tullingen blei drept av. Men ikke HELT samme type da...) igaar og maatte tel legen aa faa naa medisina og greier. Saa badinga mesta litt av sjarmen etter det, saerlig naar de ansatte paa hostelet kunne fortell at det hende fra tid tel anna...

Tjo hei din gamle sei, nok for idag!

Bilda!

Jeg laga nettopp ett nytt album!
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=242221&id=802490037&l=a74c93eee0


Jeg e endelig kommet meg tel kysten, etter aa ha blitt litt lenger ann planlagt oppi fjellan, Chachapoyes.
Det har vaert masse regn og jordras her i Peru, saa foerst va veien stengt, og naar vi endelig kunne kjoere med bussen, tok det 18 tima istedetfor 12 som normalt...
Nu e jeg og ho Lauryn (ho frk.Minnesota) endelig kommet oss tel kysten, kjenn det paa svetten som renn... Imaarra ska vi tel stranda! Huanchaco vente paa oss me hav og ceviche!!

Strandliv og bisarre ruina

Vi kom oss vel tel Peru, og etter vel ei uka her maa jeg si at jeg lik det landet veldig godt!
Jeg, frk.Minnesota og hr.Irland for tel Mancora foerst, det e "the beach" i Peru. Den e det beste av det beste dem har og by paa, og vi dit! Det skuffa ikke!!! Miiiiilelenge strender, nyyydelige solnedganga og MASSE sjoemat! Vi ende opp med aa spis ceviche (fesk skjaert i tynne skiver, marinert i limejuice, salt, koriander og chili) tel maarramat tilogmed! Det va kun sjoemat aa faa der, og det va ikke akkurat oss imot. 11 NOK for en to-retters middag e jo heller ikke saa verst. Overnatting tel 21 NOK e jo heller ikke naa aa begynn aa skrik av akkurat... Det blei tre late daga paa stranda, lesinga i hengekoya blei bare avbrutt av freske tura i havet.

Etter aa ha blitt mektig oppvarma paa kysten fant jeg og ho Frk. Minnesota (ho hete Lauryn) ut at vi sku opp i fjellan aa kjoele oss litt ned. Vi maatte overnatte i en by som hete Chiclayo paa veien hit, og der traff vi ei jenta fra Lakselvbukt. KA DU BYR? Ja, den Lakselbukt utfor Tromsoe ja! Vi (ikke ho Jeanine fra Lakselvbukt) e nu paa en plass som hete Chachapoyes, langt oppi fjellan (eller bare 2300 moh., men langt inni landet i nord) og har vaert her i 4 daga.

Jeg blei sjuk (jada feriemage hurra glade jul) naar vi kom, saa det 1. dognet tilbragte jeg paa rommet. Dagen etter vaa vi aa gikk tur i byen og omraadet rundt, og folk e saa artig her! Dem e skikkelig interessert i aa snakk me oss, ka vi hete, kor vi kommer fra, ka vi syns om Peru osv osv. Helt annerledes fra Ecuador, der va ikke folk like imotekommanes. Det e jo bra, faar snakka masse spansk!

Igaar va vi paa naan ruina som hete Kuelap, og i hele Soer-Amerika e det bare Macchu Picchu som e storre. Det blei bygd av Chachapyoe-folkan for en masse herrens aar sia, og det va helt vilt aa se! Det va en hel liten by med masse smaae runde steinhus, og i medten av hvert lille hus va det tomber (hete det det paa norsk? Som i engelsk tomb altsaa) der dem brukte aa putt likan til vedkommende som bodde i huset etterhvert som dem doede. Men foerst tok dem ut invollan og torka dem, sikkert for aa unngaa saa mye gris. Mange rare idêa foer i tida...krympa hodeskalla, inntorka involla... Ka e egentlig galt me aa bare begrave folk...?
Ei enorm festning, Vardoehus festning kan jo bare gaa aa legg seg! Bilda kommer etterhvert...

I kveld faer vi ut tel kysten igjen, maa ha litt varme i kroppen. Det e vanskelig aa finn en plass me passelig temperatur i de her landan... Her i Chachapoyes e det behagelig paa dagen, men paa natta e det pina meg svinkaldt (saerlig naar man ikke haar varme paa rommet). Laa med ullsokka, strompebuksa, ulltroya og fleecegenser i natt og hadde det ikke for varmt!

Jeg har kjoept meg returbillett nu, 13.juni ska jeg etter reiseruta vaer paa Tromsoe Lufthavn Langnes. Det blir nok stas, da vil jeg rett utover tel Ljosoya aa faa meg fersk seimolja :) Og litt melk, grovbroed og melkesjokolade. Jeg reise hjem fra Lima, saa nu har jeg ganske noyaktig 9 uker paa meg til aa utforske Peru og Bolivia.

Haape alle har ei fin paaska me godt skifoere. Det e lite av den sorten her.
Jeg har forresten sotte opp en teller saa nu kan jeg se kor mange som e innom bloggen, fint for saanne nysgjerrige menneska som meg!

Tjo hei!

Bilda fra Ecador!

Nu har jeg laga et nytt fotoalbum paa Facebook, her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=239038&id=802490037&l=3f4cde57a6

Og hvis det ikke gaar ann aa ga direkte inn, kopier og lim inn.
Peru e NICE :) Dem har virkelig naakka aa fare me. Standlivet her i Mancora e ikke naa aa klage paa.

God paaske tel alle der hjemme!
Spis en Kvikk Lunsj for meg, takk!

Den ikke-stille uka!

Toget der man kunne sett paa taket gikk ikke, for det hadde vaert saa mange jordras og masse regn i det siste. Saa da kan dem som evt. maatte ha bekymra seg for det bare puste ut. Det blei heller en laaaaang busstur, ogsaa hadde dem sotte opp et midlertidig "tog" som gikk paa den mest beromte og vakre delen av turen. Ikke helt som jeg hadde forventa, men det va jo en togtur uansett.

Jeg moette 3 fyra (en tysk, en amerikaner og en engelskmann) paa buss/tog-turen som ogsaa sku tel Cuenca saa da hadde jeg selskap der. Vi reiste alle aleina, saa da holdt vi ihop. Cuenca e den 3. storste byen i Ecuador og e veldig fin arkitekturmessig sett. Vi for paa museum og fikk sett masse tradisjonelle klesdrakta og andre ting (hus, matlaging, instrumenta osv) og naakka som va meget spesielt: krympede hoder!



http://no.wikipedia.org/wiki/Krympede_hoder

Her e en link tel Wikipedia der daakker kan les mer hvis daakker syns det e like artig som meg.



Indianeran tok hoda fra sine fienda som trofea, etter kriga mot nabostamma for å overta fiendan sin styrke. Resultatet va kjempesmaa hoda (kanskje 10 cm hoy) som dem brukte som amulett eller bare hadde hjemme i stua si (jaja dem hadde vel ikke stua da).

Jeg og han tyskern foe tel en nasjonalpark som hete Cajas, det va veldig vaatt og gjoermat, men kjempefint. Det e jo litt dumt paa én maate aa kom fra Vakre Norge (med fare for aa vaer over-nasjonalistisk), for det maa jo saa utrulig mye tel foer jeg blir imponert over naturen! Naar det e natur som kan sammenlignes me Norge da, selvfolgelig.

Jeg, tyskern og amerikanern (som e terapeut, mer om det seinere, hehe) for ogsaa paa en tur tel flere plassa der dem selg masse flott handtverk. Vi va hjemme hos en familie som dreiv me en helt unik veve-teknikk som visstnok kun utfoeres her og i Indonesia. Det va toppen av taalmodighetsarbeid, men resultatan va helt ufattelig flotte skjaerf, veggteppa, ponchoa osv. Jeg kjeopte et sjal som va brodert av ho dama og 25 dollar (175 NOK) sku ho ha for det. Det e helt vilt, 4 dagers ( og det e 12 timersdaga) arbeid.

Jeg og terapeuten for paa overnattingstur tel en bitteliten landsby (70 innbyggera) ikke saa langt fra Cuenca, tel en tradisjonell stamme som bor der. Dem hold paa me medisinplanta og farming (svartn ka hete det paa norsk?!) og klar seg helt uten hjelp utanifra. Vi fikk ei innfoering i ka plantan brukes mot, fikk se kor Valium naturlig kommer fra og fikk gaa paa en del av inka-veien som gaar helt tel Macchu Picchu. Folkan va helt utrulig skjoenn, det va unga der som hadde konsert for oss.
I Ecuador et dem faktisk marsvin, saa vi fikk vaer me paa slakting (jeg gidda ikke aa se paa akkurat den biten, men dem vrei nakken rundt me bare hendern), blodtomming, flaaing, rensing av invollan og grilling. Jeg maa bare si: jeg har en ny livrett! Men hvis jeg gaar paa dyrebutikken i Norge og sir at jeg ska ha marsvinet tel middag spoers det om dem lar meg kjoep det...

Jeg blei forkjola oppi den der lile bygda og terapeuten mene i fullt alvor at forkjoelelse e naakka som kommer fra magen pga at man ikke lar den kvile (les: stopp og et), for magen treng som resten av kroppen aa kvile. Jeg e nu ganske sikker paa at det ville faatt langt mer alvorlige konsekvensa hvis jeg slutta aa et. Jeg e glad for at han ikke e MIN terapeut. Man ska nu treff mange rare folk paa sin ferd... Og for de skadefro: NEI jeg et ikke mer enn normalt!

Nu har vi (jeg, terapeuten og to andre som vi moette her, ei jenta fra Minnesota og en fyr fra Irland) vaert paa en liten plass som hete Vilcabamba i 4 daga og det e kjempefint her !
Vi har sykla og vaert paa to lange fjelltura. Det e helt nyyyyyydelig her, skikkelig frodig og masse bratte fjellsider me lille Vilcabamba i botn.

Den foerste fjellturen viste seg aa vaer langt mer spennanes enn vi trudde, vi gikk opp paa en fjelltopp pg fulgte ryggan av fjellan derfra. Det va meget bratt, men alt gikk bra og det va veldig vakkert der.

Den andre fjellturen blei ogsaa litt mer spennanes enn planlagt, men det va pga. helt usannsynlig mye regn! Vi hadde sykla langt innover en dal foer vi begynte aa gaa paa fjellet, og naar vi for hjem kom det skikkelig uvaer; lyn, torden (det e saa rart at lyn og torden nevnes som to ting, det e jo to sider av samme sak! Ikke rart jeg va 12 aar foer jeg skjoente at det ikke va to forskjellige fenomena!) og SKIKKELIG hoeljregn!
Vi fikk heldigvis ly hos en snill familie, men vi maatte jo hjem. Veien vi hadde sykla oppver paa va helt serioest ei elv (altsaa uten aa overdriv) og det hadde gaatt mange smaa jordras der. Vi va gjennomvaat og utslitt etter kort tid, og va verdens mest takknemlige folk da en taxisjoefoer faktisk tillot oss i bilen. Vi vaata den jo fullstendig ut, men han fikk GODT betalt og kjoerte oss helt hjem. Puh. Den varme dusjen etterpaa kan ikke beskrives me ord!!!

Imaarra ska jeg reise videre me frk. Minnesota og hr. Irland tel Peru. Det e naan tima i buss! Blir artig aa se et nytt land og kanskje tilogme faa tilbake dekninga paa mobilen!

Tjo hei!

Den stille uke

Da hadde man faatt sett litt av kysten, blitt smaalei av strandlivet og kommet seg opp i fjellan!

Vi forlot Canoa etter to daga og sku litt soerover tel en anna kystby som hete Las Tunas. Vi snakka med folk paa bussen og dem sa hele tida at nu e det 2 t igjen, nu e det 1 t igjen osv. Saa naar tida burde vaer inne sa vi tel bussmannen at vi sku av i Las Tunas, da fikk han hetta og sa at vi hadde passert det for lenge sia! Problemet me folkan her e at om dem ikke har peiling paa ka man spoer om, saa svare dem uansett i hytt og gevaer! Det slaar aldri feil. Spoer 10 forskjellige persona om ett spoersmaal og du vil faa 10 forskjellige svar! Jeg har gitt opp, nu tar jeg ALT me ei klypa salt.

Jaja saa da va det bare aa bli med tel neste by, som heta Montanita. Det va en fin liten surfeby (men vi har jo fortsatt ikke begynt aa surfe saa det blei naan rolige daga der). Vi moette tilfeldigvis de guttan som vi va i Cotopaxi ilag med, og han som nesten knuste trynet va saa godt som ferdig grodd. Utrulig.

Igaar for vi tel Ecuadors stoerste by som hete Guayaquil. Der overnatta vi ei natt, havna helt uforberedt paa en MEGET fin restaurant (dem skjonte nok ikke ka vi hadde der aa gjoer, men heldigvis va vi pent nok kledd) og forlot hverandre idag. Det va et sorgens oyeblikk og vi maatte begge to felle en taare. Det e rart aa vaer aleina nu igjen, har jo blitt saa vant tel aa reise ilag med naan nu. Men det ska vel gaa fint! Ho Heidi e i Santiago, Chile nu og kommer snart hjem.

Med andre ord e det fint lite som har skjedd siden sist jeg skreiv, vi har nesten vaert litt usikker paa ka vi sku gjoer ogsaa begynte tida aa gaa saa fort!

Ho Heidi tok med seg masse av tingan mine hjem pluss at vi bytta sekk saa jeg fikk hennes som e mye mindre. Nu JUBLE jeg bare hver gang jeg tar paa meg sekken for den e saa lett! Det e saa artig! Tusen millioner takk tel ho Heidi (ho e kjempesnill altsaa hvis naan va i tvil).

Nu e jeg nettopp kommet tel en bitteliten by som hete Riobamba. Det e oppi fjellan, det va godt aa kom seg hit aa kjoele seg litt ned. Faar se ka byen har aa by paa, men hovedformaalet med aa kom hit va at naar man ska reise herfra gaar det et tog soerover som lar passasjeran sett paa TAKET! Det blir spenstig...

Jeg ska legg kursen soerover for aa etterhvert kom inn tel Peru. Men jeg maa nu se korsn jeg lik det her, e det fint e det jo ikke naa stress!

Tjo hei og ei klypa salt! Eller kanskje ei boetta!

Link tel bilda!

Etter et par meldinger om at linken tel bildan ikke funke har jeg nu sjekka det opp, og det e bare aa kopier linken og lim den inn i adresselinja hvis det ikke gaar ann aa gaa direkte.
For datagenia e jo det her gammelt nytt, men jeg tar det nu med... ;)

E fortsatt paa en plass paa kysten av Ecuador, som hete Canoa. Imaarra reise vi videre, men kor hen vet vi ikke enda!

Tjo hei :)

Galapagos!

Jeg har laga et nytt album nu med bilda fra Galapagos.
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=230343&id=802490037&l=4656d


Egentlig saa fortell nu bildan sitt, men her kommer et lite sammendrag:

Vi va et par daga paa fastlandet paa Galapagos (naermere bestemt Santa Cruz) foer vi starta cruiset. Det va kjempefint der, og vi blei kjent med to nordmenn (en mann og ei dama) som vi va litt ilag med. Dem va artig, og han mannen hadde en melkesjokolade fra Norge som han gav oss :)

Cruiset va ikke fullt av gamlinga som ville diskutere hofteproblema, men derimot bare unge folk. Sikkert siden det va en av de minste og billigste baaten paa hele Galapagos.
Vi snorkla hver dag, saa masse sela (eller egentlig saa e det sjoelover faktisk), hai, skater, skilpadder (baade hav- og land-), iguana (der ogsaa baade hav- og land-), fugla i alle varianta og masse feska. Det va helt sant som dem sir, dyran paa Galapagos E ikke redd folk! Dem bare ligg/sett/svom helt i ro og kunne nesten ikke brydd seg mindre om oss. Helt utrulig. Det va verdt hver ei krona, men paa slutten av cruiset begynte vi nu aa bli litt lei av iguana og andre skapninger.

Baaten va ikke saa stor, en ombygd feskebaat, og lugaren va KNOETTLITEN. Vi endte opp med aa soev paa dekk hver natt for aa unngaa klaustrofobi. Det va deilig, men meget fuktig ogsaa. Vi vaakna fler ganga av at soveposan va vaat, men det va nu bedre enn aa ligg nedi den der solar-stinkanese grotta.

Vi hoppa fra baaten MANGE gang om dagen, jeg fikk helt badedilla. Vi solte oss masse (har endelig begynt aa faa den der etterlengta brunfargen) og kosa oss. Jeg fant tilogmed "Mannen som elsket Yngve" paa en bok-bytteplass saa hadde jo underholdanes lesestoff (har jo ikke lydbok aa hoer paa lenger dessverre).

Mannskapet va grei og guiden ikke saa grei. Han klikka paa oss siste dagen for at vi hadde tipsa for lite. Kjempeartig... Det stod oppslag paa lugaren om kor mye man burde tipse, men det va ogsaa lagt vekt paa at det va frivillig og opp til hver enkelt. Det va anbefalt 10%, dvs i vaares tilfelle 1200 NOK tilsammen (til mannskap og guide) i TIPS. Vi syns nu det va litt droyt saa vi ga ca 450 kr og syns nu det va nok, vi har jo tross alt ikke SAA mye aa ta av. Saa kom han ut med konvolutten med pengan i, klaska den i bordet og snerra: "Hvis daakker vil gje det her tel mannskapet saa e det OK, men tel meg? No, no no, det e en fornermelse!!!".
OAAA mama vi blei jo helt paff og visste ikke ka vi sku si, og vi syns nu han va meget freidig. Jaja vi va kanskje kjip, men men...

Etter cruiset tok vi fly telbake tel fastlandet og e nu paa en bitteliten plass som hete Canoa, ganske langt nord i landet. Det e en skikkelig surfeplass der det meste dreie seg om det. Bare saa synd at vi ikke e surfera da... Kanskje jeg ska proev mer, men jeg syns jo det va litt VEL spennanes saa jeg faar se. Stranda e miiiiiilelang og kjempefin saa vi har ikke problema med tidsfordrivet uansett.

Ellers jobbe vi med den mentale innstillinga tel ho Heidi om at hverdagen snart staar for tur, og mi mentale om at jeg snart ska reise aleina igjen. Men det ska vel gaa seg tel!

Tjo hei!

Bilda!!

Nu har jeg laga et nytt album fra Ecuador!
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=226714&id=802490037&l=dc46b

Imaarra faer vi paa cruise! Juhu! Haape vi overleve aa snorkle med hammerhai, skater, kjempeskilpadder, pingvina, tropiske feska og saann der!

Skip o hoi :)

Into the wild!

Quito blei selvsagt for urban for oss ganske raskt, saa vi for tel en bitteliten plass som hete Cotopaxi. Det e verdens hoystliggende aktive vulkan. Der va det et hostel langt oppi gokk, uten strom og med veldig faa gjesta. Det blei tre deilige daga med all-inclusive opplegg, bare aa staa opp saa ordna dem resten med mat og greier.

Den forste dagen sku vi proev oss paa hesteridning igjen, men naar jeg kom meg opp paa hesten fant ho ut at ho ikke ville ha meg der. Ho blei steine gal og provde aa hiv meg av, og da kom jeg paa at jeg egentlig va redd hesta. Ho va gravid og jeg har hoert at man ikke ska tulle med gravide kvinnfolk, saa jeg fant det best aa avlyse turen.

Ho Heidi hadde derimot en kjempetur mens jeg laa i hengekoya aa leste Mengele Zoo (jeg har jo ikke naa Mp3-speller der jeg kan hoer lydbok paa lenger etter at den blei stjelt paa en nattbuss i Chile... Vaakna opp med headset-et i orean og ingenting i andre enden... Og den nye jeg kjopte funka jo nesten ikke saa den gav jeg bort tel ei fattig dama som tigde peng, men det va ei helt anna historia).

Vi sku ogsaa proev oss paa fjellsykling, men (heldigvis) va det ikke nok sykla tel meg. Jeg blei med, og vi va en gjeng paa ca ti stk som for. Foer syklinga gikk vi fjelltur oppover tel 4600 moh! Naar de andre sku sykle nedover tulla vi med at dem kom tel aa slaa seg halvt ihjel, og det gikk nesten troll i ord... Han ene fyren (fra England) datt og slo seg kraftig i nesa og resten av ansiktet saa da va det bra at vi hadde ho Syklepleier-Heidi med. Vi syns ikke det saa saa ekstremt ille ut egentlig, men dagen etter naar vi moette dem i Quito igjen fikk vi vite at han hadde sydd tre plassa og maatte faa plastisk operasjon paa nesa. Du syke tid.

Vi fikk ogsaa oppleve kor UFATTELIG kjapp og flink de her spesialistan av naan tyva e her. Vi satt paa gata atme en bardisk medt paa dagen og jeg hadde ruggsekken min medt imellom oss to. Saa kom det et ELDRE ektepar forbi og dem velta en stol og greier, og hoflig som vi e hjalp vi dem aa roys den opp. Saa tok den her gamle mannen og holdt opp saltbossa og spurte oss om det va salt i den. Merkelig sporsmaal... Saa naar dem va forsvunne merka jeg at ryggsekken min, som stod helt inntel fotan mine va borte.
Jeg hylte og vrelte og hoppa opp og da saa ho Heidi den paa fortauet ca ti meter lenger bort fra oss, den stod der helt forlatt og en fyr bare pekte paa den ogsaa forsvant han. Jeg va sikker paa at det hadde skjedd igjen, at jeg hadde mesta hele hurven av viktige ting, men merkelig nok va alle eiendelan paa plass oppi der. Helt pussig. Kanskje han blei nervos naar han hoerte kor jeg hylte i forbannelsen. Og om det va den gamle ekteparet eller den rare mannen som pekte paa sekken som va skyldig, faar vi nok aldri vite... Men det gikk altsaa bra!

Jeg fikk mail fra Vesta om at pga. en meget velformulert klage (takk pappa, hihi) paa veske-forglemmelsen i Minnesota der jeg mesta alle de viktigste tingan mine, hadde dem vurdert saken paa nytt og gikk meg fullt medhold! HURRA! (Jmf. "Dyr busstur!!" red.anm.).

Saa da va saken klar, det maatte jo vaer et tegn paa at vi fortjente en tur tel Galapagos! Saa her sett vi altsaa! Medt uti havet klar for naerkontakt med iguana, pingvina, sela, blaafota fugla, haia, skilpadder paa over 200 aar og masse anna action! Vi har faatt tak i "relativt billige" (ehh...huff...) billetta tel et cruise nu, saa paa tirsdag faer vi paa en 8-dagers dyreopplevelsesferd! JUHU! Det e jo helt sykt! Han som solgte oss turen sverga paa at vi ska slepp aa vaer i 8 daga ilag med bare steinrike pensjonista som diskutere gnagsaar i gebisset og hofteproblema, men vi vet nu ikke helt. Det kan jo bli interessant. Det e en ganske liten baat med bare plass tel 10 passasjera og 5 i mannskap.

Ski o hoi!

Karneval!

Ha ha ha jeg maa flire av at jeg syns vi blei stygt behandla av den lille ungen som saa uskyldig spruta skum paa oss i parken, i anledning karnevalstida.

Igaar sku vi faer tel en liten by oppi dalorna her og der fins det et naturreservat som vi ville besoke. Det e siste rest av toerr Andesskog, ikke spoer meg ka det e, og masse fugla og andre dyrearta. Naar vi endelig,etter mye trafikkork, kom frem tel den lille byan som hete Amaguana skjonte vi at her feira dem karneval, og det saa til de grader! Vi prata med folk som sa at det naturreservatet va stengt pga karneval og da fant vi ut at det va like greit ga inn paa karnevalsomraadet.

Og der va det liv!

Vi hadde ikke gaatt langt foer vi va sokkblaut begge to av vannsprut, skumsprut med forskjellige farga, dem farga oss med blaafarge mens vi gikk forbi og etter ei stund kom krona paa verket, nemlig at vi plutselig kjente naakka vaatt i hodet og ei hand som klemte hardt rundt hauet... joda der fikk vi oss haarkur med EGG! Og som om ikke det va nok, etter ei stund begynte folk aa spring rundt med et slags pulver i forskjellige farga, som dem heiv oppa oss saa det klistra seg fast i egge/skum/vann/fargegriset. Vi saa ikke rett ut naar vi va ferdig der!

Naar vi syns det va nok egge/skum/vann/fargegris begynte vi aa gaa nedover mot der bussan sku gaa fra, og kom over en politi som kjorte en buss. Han ropte oss naermere vinduet, saa vi trudde han sku gje oss naan raad om korsn vi kunne kom oss unna galskapen. Og naar vi stod helt naert vinduet hannes tomte han vann paa oss og saa holdte han paa aa flir seg ihjel!

Paa veien nedover mot bussan kom vi over naan folk som stod utfor huset sitt aa solgte oel. Vi syns jo selvfolgelig det frista, saa vi slo oss ned. Og der kan man si at vi blei godt mottatt!
Vi fikk lov aa vaske av oss egge/skum/vann/fargegriset, i den grad det gikk ann med en vannstamp og en kopp, vi fikk bruk doet hjemme hos dem, vi fikk saa mye oel vi ville, etter ei stund sporte dem om vi va sulten og naar vi saa jaaaaa litt... kom dem med hjemmelaga kyllingsuppa tel oss, dem kunne ikke fatte koffer vi bodde paa hostel i Quito naar vi kunne bo hos dem og dem kunne hvertfall ikke fatte koffer vi sku faer telbake tel Quito naar vi hadde vorre hos dem i ca tre tima.
En av mannan i huset sporte oss om vi ma misjonaera i Ecuador, for han syns vi ligna paa det. Hahahaha.

Det va deilig aa dusje seg naar vi etter en dag full av kulturopplevelsa og kulturforstaaelse, som ho Sigrid Mogaard ville kalt det, kom telbake tel hostelet. Vi slokna klokka halv ti...