Into the wild!

Quito blei selvsagt for urban for oss ganske raskt, saa vi for tel en bitteliten plass som hete Cotopaxi. Det e verdens hoystliggende aktive vulkan. Der va det et hostel langt oppi gokk, uten strom og med veldig faa gjesta. Det blei tre deilige daga med all-inclusive opplegg, bare aa staa opp saa ordna dem resten med mat og greier.

Den forste dagen sku vi proev oss paa hesteridning igjen, men naar jeg kom meg opp paa hesten fant ho ut at ho ikke ville ha meg der. Ho blei steine gal og provde aa hiv meg av, og da kom jeg paa at jeg egentlig va redd hesta. Ho va gravid og jeg har hoert at man ikke ska tulle med gravide kvinnfolk, saa jeg fant det best aa avlyse turen.

Ho Heidi hadde derimot en kjempetur mens jeg laa i hengekoya aa leste Mengele Zoo (jeg har jo ikke naa Mp3-speller der jeg kan hoer lydbok paa lenger etter at den blei stjelt paa en nattbuss i Chile... Vaakna opp med headset-et i orean og ingenting i andre enden... Og den nye jeg kjopte funka jo nesten ikke saa den gav jeg bort tel ei fattig dama som tigde peng, men det va ei helt anna historia).

Vi sku ogsaa proev oss paa fjellsykling, men (heldigvis) va det ikke nok sykla tel meg. Jeg blei med, og vi va en gjeng paa ca ti stk som for. Foer syklinga gikk vi fjelltur oppover tel 4600 moh! Naar de andre sku sykle nedover tulla vi med at dem kom tel aa slaa seg halvt ihjel, og det gikk nesten troll i ord... Han ene fyren (fra England) datt og slo seg kraftig i nesa og resten av ansiktet saa da va det bra at vi hadde ho Syklepleier-Heidi med. Vi syns ikke det saa saa ekstremt ille ut egentlig, men dagen etter naar vi moette dem i Quito igjen fikk vi vite at han hadde sydd tre plassa og maatte faa plastisk operasjon paa nesa. Du syke tid.

Vi fikk ogsaa oppleve kor UFATTELIG kjapp og flink de her spesialistan av naan tyva e her. Vi satt paa gata atme en bardisk medt paa dagen og jeg hadde ruggsekken min medt imellom oss to. Saa kom det et ELDRE ektepar forbi og dem velta en stol og greier, og hoflig som vi e hjalp vi dem aa roys den opp. Saa tok den her gamle mannen og holdt opp saltbossa og spurte oss om det va salt i den. Merkelig sporsmaal... Saa naar dem va forsvunne merka jeg at ryggsekken min, som stod helt inntel fotan mine va borte.
Jeg hylte og vrelte og hoppa opp og da saa ho Heidi den paa fortauet ca ti meter lenger bort fra oss, den stod der helt forlatt og en fyr bare pekte paa den ogsaa forsvant han. Jeg va sikker paa at det hadde skjedd igjen, at jeg hadde mesta hele hurven av viktige ting, men merkelig nok va alle eiendelan paa plass oppi der. Helt pussig. Kanskje han blei nervos naar han hoerte kor jeg hylte i forbannelsen. Og om det va den gamle ekteparet eller den rare mannen som pekte paa sekken som va skyldig, faar vi nok aldri vite... Men det gikk altsaa bra!

Jeg fikk mail fra Vesta om at pga. en meget velformulert klage (takk pappa, hihi) paa veske-forglemmelsen i Minnesota der jeg mesta alle de viktigste tingan mine, hadde dem vurdert saken paa nytt og gikk meg fullt medhold! HURRA! (Jmf. "Dyr busstur!!" red.anm.).

Saa da va saken klar, det maatte jo vaer et tegn paa at vi fortjente en tur tel Galapagos! Saa her sett vi altsaa! Medt uti havet klar for naerkontakt med iguana, pingvina, sela, blaafota fugla, haia, skilpadder paa over 200 aar og masse anna action! Vi har faatt tak i "relativt billige" (ehh...huff...) billetta tel et cruise nu, saa paa tirsdag faer vi paa en 8-dagers dyreopplevelsesferd! JUHU! Det e jo helt sykt! Han som solgte oss turen sverga paa at vi ska slepp aa vaer i 8 daga ilag med bare steinrike pensjonista som diskutere gnagsaar i gebisset og hofteproblema, men vi vet nu ikke helt. Det kan jo bli interessant. Det e en ganske liten baat med bare plass tel 10 passasjera og 5 i mannskap.

Ski o hoi!