Sann gikk nu dagan, spanskkurset blei ferdig og jeg reise telbake tel LA og etter en dag der, videre til Minnesota og motte ho Ane! Nice hotel forste natta og greier!
Larte jeg spansk?
Litt! Kan, i teorien hvertfall, boyningsreglene for bade natid, fortid og fremtid. Larte mange gloser og kan forsta en del av det som blir sagt. Men jeg larte ogsa a bli kjempeflink i kroppsprak for at de skulle forst meg bedre... hehe :) Dagen gikk fort der pa skolen, og i helga for jeg reiste tilbake til LA var jeg der i Mexico.
For pa en turistattraksjon som var at havet slo inn i ei kloft/ apning mellom to bergkanuser, og at det blei kasta opp i lufta. Visstnok ca 25 meter hoyt pa "en god dag", men nar vi var der va det ikke bedre enn an helt vanlig vinterdag i Vardo pa moloen.
Nar jeg og ho Ane skulle kom oss fra Minnesota og til her som vi skal holde hus, matte vi ta buss. Det e en god times busstur. Det va ei enorm fotstotta der foten sku var, sa veska mi plasserte jeg under det setet jeg satt i. Nar vi kom frem gikk det litt fort for seg, bussen skulle rett videre igjen, sa vi bare hoppa av og sa at bussen for videre. Sa gikk det en ti minutters tid og da fant jeg ut at nakka mangla... nakka veldig viktig... veska mi...
Etter masse ringing hit og dit og etter a ha blitt satt over til utallige forskjelling persona kom jeg tilslutt frem til en som hadde sjoforen pa ei anna linja. Han bedyra at det va tomt der allerede (nakka jeg syns e meget rart for vi va kanskje 7 pers pa bussen hele veien og inegn kom pa eller gikk av), men punktum finale pa hele polsekalaset e hverfall at jeg har et kamera, to bankkort og en mp3spiller, et par brilla og...... ET NORSK PASS mindre enn jeg hadde i overigar! Trivelig!
Jaja jeg e jo i livet sjol sa det kunne jo selvsagt ha vorre mye verre... Men jeg e nu spent pa ka forsikringa sir... Kan ha kosta like mye som alle flybillettan tilsammen den der lille blemma...
Ja etterpaklokskap e jo en fin ting, artig a tenke pa kor flink jeg kunne ha vart a passa pa alt...
Det der hadde sikkert ikke skjedd pa bussen mellom Vardo og Vadso...men jeg va jo et stokke unna da. Lure pa ka tyven har tenkt a gjor med passet mitt. Hvis nan blir tilbydd "Billig norsk pass for salg" sa kan dakker jo kjop det og selg meg det for dobbel pris :)
Men det e jo skikkelig crap a var i USA a se sa ufattelig ung og vakker ut at ingen trur pa meg at jeg e 25 (hehe) OG de har innstramma alkoholloven skikkelig her sa de godtar ikke NAKKA akka legitimasjon fra en sann forbaska utlendig som meg, enn pass. Jeg har et sparebanken Visakort, men det e ikke snakk om at dem vil sa mye som se pa det engang.
Hell i uhell va nu hvertfall at en av de fire norske konsulatan i USA ligg i Minnesota sa jeg har nu ikke sa lang vei (ma bare bruk en halv dag, det e jo relativt lite) pa a ordne nod-pass.
Kanskje jeg far meg en norsk Solo der. Hurra.
Nu e det ferie i USA, Thanksgiving star for dor og vi skal et kalkun ilag med hele hurven her. det blir sikkert et etargilde av de sjeldne.
Vi va forresten pa omvisning pa en kalkunfabrikk idag og fikk se hele prosessen fra kalkunan ankomme fra gardan (helt i livet altsa, full av fjar og skjit og hylanes og gal) og tel dem la i fine vakumpakka i esker. Mange ting de der stakkars fuglan ska gjennom, og for mine anatomisk interesserte venna kan jeg jo opplyse om at de blir avliva ved at vena jugularis blir kappa opp. Smafrekt.
HAPPY THANKSGIVING! (Vi feire visst nakka som skjedde med indianeran back in the days).
onsdag 26. november 2008
tirsdag 18. november 2008
The happier day of my life
Vertsfamilien va kjempesnill og dem passe godt pa meg. Mor far og to jenter pa 8 og 17 ar. Har sovet her tre av syv netter allerede, tida gar sa sinnsykt fort (kanskje det e Mexicansk tid som e sann).
Pa lordag kom vertsmora mi (ho Laura) kom og henta meg pa skolen og jeg trudde nu at det sku bli en rolig dag. Etter kl fem sa slukke dem nemlig lysan (eller dvs det e jo slukt hele dagen for strommen her e sa dyr, men kl fem blir det morkt) og sa ligg hele familien i ei av verdens storste dobbelsenger, og ser pa tv og jeg kan jo ikke akkurat legg meg aa rulle lamme en haug fremmede meksikarera, sa da va jeg bare pa rommet.
Men sa skulle dem plutselig ut pa "kantina" (bar/pub) og da matte jo jeg vare med saklart! Det va en skikkelig tradisjonell plass med sa godt som bare innfodte (jaja, en og anna gringo hadde jeg i tillegg til meg. Gringo: hviting) og der fikk jeg endelig se en SOMBRERO! Men jeg trur dem bruk det mest pa tull her, dessverre (der gikk enda ei myta i vasken). Det va tradisjonell meksikansk musikk (ikke akkurat som pa topp 20-lista, men veldig fenganes) med trekkspill (og han som spilte pa det va blind), gitar, tromma og sann der enorm fela (kontrabass?!). Pa alle bordan va det peanotter med skall pa og skallet heiv man bare rett pa gulvet sa dakker kan jo tenke dakker korsn det sa ut der. Ikke akkurat mamma sin drom, nei ;)
Vi motte en venn av familien der og han hadde et landsted ilag med onkeln pa ei strand ca en halvtime utfor byen, sa da va plutselig sondagen booka! Og jeg som trudde at det sku bli en lang dag med mest venting pa mandagens spanskkurs.
Dagen blei nu litt lang allikavel for han va utav den sokanese sorten. Jeg fikk vel hoere ca tyve ganga kor vakker stemme, vakre oyne, vakker aksent og vakker spansk osv jeg hadde, samt mange tilbud om a flytte dit. Jeg sa nei takk. Selv om han sa at dette var "the happier day of my life".
Hos sotra til vertsmora mi bor det en amerikansk mann som ogsa tar spanskkurs, sa jeg har nu noen a gjore leksa mi med og ga til og fra skolen. Det e lavsesong her (det e jo tross alt vinter, bare 30 grader) sa jeg e den eneste studenten pa mitt niva (dvs lavmaal, hehe) sa jeg far nu privattima for prisen av gruppetima. Flax. Spansken gar nu greit, det e ortogforti ord oppi hodet mitt nu, men det e bare et stort rot. Jeg ma repetere repetere repetere. Velig bra at familien her ikke kan engelsk, sa det gar nu i kroppssprak og amatorspansk.
Nu har vertsmora mi skreve handleliste (pa spansk selvfolgelig) sa skal jeg ga og handle ingredienser til Pico de Gallo (en slags saus som er KJEMPEGOD) sa da ma jeg bare overtale ho til a royse seg fra verdens storste doddelseng og vise meg korsn jeg lage det!
Pa lordag kom vertsmora mi (ho Laura) kom og henta meg pa skolen og jeg trudde nu at det sku bli en rolig dag. Etter kl fem sa slukke dem nemlig lysan (eller dvs det e jo slukt hele dagen for strommen her e sa dyr, men kl fem blir det morkt) og sa ligg hele familien i ei av verdens storste dobbelsenger, og ser pa tv og jeg kan jo ikke akkurat legg meg aa rulle lamme en haug fremmede meksikarera, sa da va jeg bare pa rommet.
Men sa skulle dem plutselig ut pa "kantina" (bar/pub) og da matte jo jeg vare med saklart! Det va en skikkelig tradisjonell plass med sa godt som bare innfodte (jaja, en og anna gringo hadde jeg i tillegg til meg. Gringo: hviting) og der fikk jeg endelig se en SOMBRERO! Men jeg trur dem bruk det mest pa tull her, dessverre (der gikk enda ei myta i vasken). Det va tradisjonell meksikansk musikk (ikke akkurat som pa topp 20-lista, men veldig fenganes) med trekkspill (og han som spilte pa det va blind), gitar, tromma og sann der enorm fela (kontrabass?!). Pa alle bordan va det peanotter med skall pa og skallet heiv man bare rett pa gulvet sa dakker kan jo tenke dakker korsn det sa ut der. Ikke akkurat mamma sin drom, nei ;)
Vi motte en venn av familien der og han hadde et landsted ilag med onkeln pa ei strand ca en halvtime utfor byen, sa da va plutselig sondagen booka! Og jeg som trudde at det sku bli en lang dag med mest venting pa mandagens spanskkurs.
Dagen blei nu litt lang allikavel for han va utav den sokanese sorten. Jeg fikk vel hoere ca tyve ganga kor vakker stemme, vakre oyne, vakker aksent og vakker spansk osv jeg hadde, samt mange tilbud om a flytte dit. Jeg sa nei takk. Selv om han sa at dette var "the happier day of my life".
Hos sotra til vertsmora mi bor det en amerikansk mann som ogsa tar spanskkurs, sa jeg har nu noen a gjore leksa mi med og ga til og fra skolen. Det e lavsesong her (det e jo tross alt vinter, bare 30 grader) sa jeg e den eneste studenten pa mitt niva (dvs lavmaal, hehe) sa jeg far nu privattima for prisen av gruppetima. Flax. Spansken gar nu greit, det e ortogforti ord oppi hodet mitt nu, men det e bare et stort rot. Jeg ma repetere repetere repetere. Velig bra at familien her ikke kan engelsk, sa det gar nu i kroppssprak og amatorspansk.
Nu har vertsmora mi skreve handleliste (pa spansk selvfolgelig) sa skal jeg ga og handle ingredienser til Pico de Gallo (en slags saus som er KJEMPEGOD) sa da ma jeg bare overtale ho til a royse seg fra verdens storste doddelseng og vise meg korsn jeg lage det!
fredag 14. november 2008
LA
Hei alle som har lost a folg med pa bloggen!
Det e fredags ettermiddag og jeg har tatt buss tel en by ca 12 mil sor for grensa tel mexico, byen hete Ensenada og jeg har bare akkurat rukke og kommet meg hit og ta inn pa et hotell.
LA e ENORM!!! Har vart der tirsdag-fredag Det e helt sinnsykt kor lenge man kan sett pa en buss og tenke at man i det minste ma ha vart i naeheten av ytterkanten pa byen, men nar man ser pa kartet sa har man bare vart i et bittelite omrade av byen allikavel.
Fikk provd ut vannet pa stranda et par daga, alle surferan brukte vatdrakt pga kulda (det va ikke sa vermt vann), men siden jeg ikke hadde det blei det bare bikinien. Deilig og forfreskanes, hehe. Provde bare med boogieboard (surfebrett for kyllinga), men det va ganske artig. Men det va sa masse tang og rare ting i vannet sa jeg fikk litt hetta.
Jeg fikk vel med meg de vikigste turisttingan i LA, Melrose (skikkelig dyrt shoppingomrade), Walk of Fame (men de flste navnan pa stjernan va ukjent for meg. Ho Lassie hadde nu en egen hehe) i Hollywood, Universal Studios (va ikke i fornoyelsesparken, men det e jo en hel liten verden av filmgreier utfor), Santa Monica Beach (men folkab fra Baywatch va ikke der lenger...kankje utgatt pa dato?), Farmers Market (sann ca all mat man kan tenke seg! Skikkelig gode greier for meg med andre ord) og Hollywoodskiltan oppi skauen.
Jeg bodde pa et hostel i hippieomradet av byen, masse andre ungdomma sa det va ikke na problem a kom aleina tel LA. Det stod sanne skikkleig relaxed folk overalt pa strandpromenaden og provde a selg all slags rariteter som dem hade laga, og resten av tida bodde dem i hippie-malte bobila med surfebrett pa taket og en hund eller to. Det som va litt teit med omradet jeg bodde i va at man ikke burde ga ut der aleina etter morkets frembrudd sa det va nu litt kjedelig a vaer avhengig av at nan andre ogsa ville ut. Masse uteliggera som la strodd pa en svaer plass pa kveldan.
Hape nan gidd a les det her greian jeg sett aa skriv, blir veldig gla hvis dakker kommentere eller send meg mail!
Imarra lordag ska jeg pa en sprakskole her og mote vertsfamilien min. Har meldt meg pa et ukeskurs i spansk og da skal jeg bo hos en meksikansk familie. Hape dem e snill!
Det e fredags ettermiddag og jeg har tatt buss tel en by ca 12 mil sor for grensa tel mexico, byen hete Ensenada og jeg har bare akkurat rukke og kommet meg hit og ta inn pa et hotell.
LA e ENORM!!! Har vart der tirsdag-fredag Det e helt sinnsykt kor lenge man kan sett pa en buss og tenke at man i det minste ma ha vart i naeheten av ytterkanten pa byen, men nar man ser pa kartet sa har man bare vart i et bittelite omrade av byen allikavel.
Fikk provd ut vannet pa stranda et par daga, alle surferan brukte vatdrakt pga kulda (det va ikke sa vermt vann), men siden jeg ikke hadde det blei det bare bikinien. Deilig og forfreskanes, hehe. Provde bare med boogieboard (surfebrett for kyllinga), men det va ganske artig. Men det va sa masse tang og rare ting i vannet sa jeg fikk litt hetta.
Jeg fikk vel med meg de vikigste turisttingan i LA, Melrose (skikkelig dyrt shoppingomrade), Walk of Fame (men de flste navnan pa stjernan va ukjent for meg. Ho Lassie hadde nu en egen hehe) i Hollywood, Universal Studios (va ikke i fornoyelsesparken, men det e jo en hel liten verden av filmgreier utfor), Santa Monica Beach (men folkab fra Baywatch va ikke der lenger...kankje utgatt pa dato?), Farmers Market (sann ca all mat man kan tenke seg! Skikkelig gode greier for meg med andre ord) og Hollywoodskiltan oppi skauen.
Jeg bodde pa et hostel i hippieomradet av byen, masse andre ungdomma sa det va ikke na problem a kom aleina tel LA. Det stod sanne skikkleig relaxed folk overalt pa strandpromenaden og provde a selg all slags rariteter som dem hade laga, og resten av tida bodde dem i hippie-malte bobila med surfebrett pa taket og en hund eller to. Det som va litt teit med omradet jeg bodde i va at man ikke burde ga ut der aleina etter morkets frembrudd sa det va nu litt kjedelig a vaer avhengig av at nan andre ogsa ville ut. Masse uteliggera som la strodd pa en svaer plass pa kveldan.
Hape nan gidd a les det her greian jeg sett aa skriv, blir veldig gla hvis dakker kommentere eller send meg mail!
Imarra lordag ska jeg pa en sprakskole her og mote vertsfamilien min. Har meldt meg pa et ukeskurs i spansk og da skal jeg bo hos en meksikansk familie. Hape dem e snill!
Abonner på:
Innlegg (Atom)