Jeg moette 3 fyra (en tysk, en amerikaner og en engelskmann) paa buss/tog-turen som ogsaa sku tel Cuenca saa da hadde jeg selskap der. Vi reiste alle aleina, saa da holdt vi ihop. Cuenca e den 3. storste byen i Ecuador og e veldig fin arkitekturmessig sett. Vi for paa museum og fikk sett masse tradisjonelle klesdrakta og andre ting (hus, matlaging, instrumenta osv) og naakka som va meget spesielt: krympede hoder!
http://no.wikipedia.org/wiki/Krympede_hoder
Her e en link tel Wikipedia der daakker kan les mer hvis daakker syns det e like artig som meg.
Indianeran tok hoda fra sine fienda som trofea, etter kriga mot nabostamma for å overta fiendan sin styrke. Resultatet va kjempesmaa hoda (kanskje 10 cm hoy) som dem brukte som amulett eller bare hadde hjemme i stua si (jaja dem hadde vel ikke stua da).
Jeg og han tyskern foe tel en nasjonalpark som hete Cajas, det va veldig vaatt og gjoermat, men kjempefint. Det e jo litt dumt paa én maate aa kom fra Vakre Norge (med fare for aa vaer over-nasjonalistisk), for det maa jo saa utrulig mye tel foer jeg blir imponert over naturen! Naar det e natur som kan sammenlignes me Norge da, selvfolgelig.
Jeg, tyskern og amerikanern (som e terapeut, mer om det seinere, hehe) for ogsaa paa en tur tel flere plassa der dem selg masse flott handtverk. Vi va hjemme hos en familie som dreiv me en helt unik veve-teknikk som visstnok kun utfoeres her og i Indonesia. Det va toppen av taalmodighetsarbeid, men resultatan va helt ufattelig flotte skjaerf, veggteppa, ponchoa osv. Jeg kjeopte et sjal som va brodert av ho dama og 25 dollar (175 NOK) sku ho ha for det. Det e helt vilt, 4 dagers ( og det e 12 timersdaga) arbeid.
Jeg og terapeuten for paa overnattingstur tel en bitteliten landsby (70 innbyggera) ikke saa langt fra Cuenca, tel en tradisjonell stamme som bor der. Dem hold paa me medisinplanta og farming (svartn ka hete det paa norsk?!) og klar seg helt uten hjelp utanifra. Vi fikk ei innfoering i ka plantan brukes mot, fikk se kor Valium naturlig kommer fra og fikk gaa paa en del av inka-veien som gaar helt tel Macchu Picchu. Folkan va helt utrulig skjoenn, det va unga der som hadde konsert for oss.
I Ecuador et dem faktisk marsvin, saa vi fikk vaer me paa slakting (jeg gidda ikke aa se paa akkurat den biten, men dem vrei nakken rundt me bare hendern), blodtomming, flaaing, rensing av invollan og grilling. Jeg maa bare si: jeg har en ny livrett! Men hvis jeg gaar paa dyrebutikken i Norge og sir at jeg ska ha marsvinet tel middag spoers det om dem lar meg kjoep det...
Jeg blei forkjola oppi den der lile bygda og terapeuten mene i fullt alvor at forkjoelelse e naakka som kommer fra magen pga at man ikke lar den kvile (les: stopp og et), for magen treng som resten av kroppen aa kvile. Jeg e nu ganske sikker paa at det ville faatt langt mer alvorlige konsekvensa hvis jeg slutta aa et. Jeg e glad for at han ikke e MIN terapeut. Man ska nu treff mange rare folk paa sin ferd... Og for de skadefro: NEI jeg et ikke mer enn normalt!
Nu har vi (jeg, terapeuten og to andre som vi moette her, ei jenta fra Minnesota og en fyr fra Irland) vaert paa en liten plass som hete Vilcabamba i 4 daga og det e kjempefint her !
Vi har sykla og vaert paa to lange fjelltura. Det e helt nyyyyyydelig her, skikkelig frodig og masse bratte fjellsider me lille Vilcabamba i botn.
Den foerste fjellturen viste seg aa vaer langt mer spennanes enn vi trudde, vi gikk opp paa en fjelltopp pg fulgte ryggan av fjellan derfra. Det va meget bratt, men alt gikk bra og det va veldig vakkert der.
Den andre fjellturen blei ogsaa litt mer spennanes enn planlagt, men det va pga. helt usannsynlig mye regn! Vi hadde sykla langt innover en dal foer vi begynte aa gaa paa fjellet, og naar vi for hjem kom det skikkelig uvaer; lyn, torden (det e saa rart at lyn og torden nevnes som to ting, det e jo to sider av samme sak! Ikke rart jeg va 12 aar foer jeg skjoente at det ikke va to forskjellige fenomena!) og SKIKKELIG hoeljregn!
Vi fikk heldigvis ly hos en snill familie, men vi maatte jo hjem. Veien vi hadde sykla oppver paa va helt serioest ei elv (altsaa uten aa overdriv) og det hadde gaatt mange smaa jordras der. Vi va gjennomvaat og utslitt etter kort tid, og va verdens mest takknemlige folk da en taxisjoefoer faktisk tillot oss i bilen. Vi vaata den jo fullstendig ut, men han fikk GODT betalt og kjoerte oss helt hjem. Puh. Den varme dusjen etterpaa kan ikke beskrives me ord!!!
Imaarra ska jeg reise videre me frk. Minnesota og hr. Irland tel Peru. Det e naan tima i buss! Blir artig aa se et nytt land og kanskje tilogme faa tilbake dekninga paa mobilen!
Tjo hei!