Den ikke-stille uka!

Toget der man kunne sett paa taket gikk ikke, for det hadde vaert saa mange jordras og masse regn i det siste. Saa da kan dem som evt. maatte ha bekymra seg for det bare puste ut. Det blei heller en laaaaang busstur, ogsaa hadde dem sotte opp et midlertidig "tog" som gikk paa den mest beromte og vakre delen av turen. Ikke helt som jeg hadde forventa, men det va jo en togtur uansett.

Jeg moette 3 fyra (en tysk, en amerikaner og en engelskmann) paa buss/tog-turen som ogsaa sku tel Cuenca saa da hadde jeg selskap der. Vi reiste alle aleina, saa da holdt vi ihop. Cuenca e den 3. storste byen i Ecuador og e veldig fin arkitekturmessig sett. Vi for paa museum og fikk sett masse tradisjonelle klesdrakta og andre ting (hus, matlaging, instrumenta osv) og naakka som va meget spesielt: krympede hoder!



http://no.wikipedia.org/wiki/Krympede_hoder

Her e en link tel Wikipedia der daakker kan les mer hvis daakker syns det e like artig som meg.



Indianeran tok hoda fra sine fienda som trofea, etter kriga mot nabostamma for å overta fiendan sin styrke. Resultatet va kjempesmaa hoda (kanskje 10 cm hoy) som dem brukte som amulett eller bare hadde hjemme i stua si (jaja dem hadde vel ikke stua da).

Jeg og han tyskern foe tel en nasjonalpark som hete Cajas, det va veldig vaatt og gjoermat, men kjempefint. Det e jo litt dumt paa én maate aa kom fra Vakre Norge (med fare for aa vaer over-nasjonalistisk), for det maa jo saa utrulig mye tel foer jeg blir imponert over naturen! Naar det e natur som kan sammenlignes me Norge da, selvfolgelig.

Jeg, tyskern og amerikanern (som e terapeut, mer om det seinere, hehe) for ogsaa paa en tur tel flere plassa der dem selg masse flott handtverk. Vi va hjemme hos en familie som dreiv me en helt unik veve-teknikk som visstnok kun utfoeres her og i Indonesia. Det va toppen av taalmodighetsarbeid, men resultatan va helt ufattelig flotte skjaerf, veggteppa, ponchoa osv. Jeg kjeopte et sjal som va brodert av ho dama og 25 dollar (175 NOK) sku ho ha for det. Det e helt vilt, 4 dagers ( og det e 12 timersdaga) arbeid.

Jeg og terapeuten for paa overnattingstur tel en bitteliten landsby (70 innbyggera) ikke saa langt fra Cuenca, tel en tradisjonell stamme som bor der. Dem hold paa me medisinplanta og farming (svartn ka hete det paa norsk?!) og klar seg helt uten hjelp utanifra. Vi fikk ei innfoering i ka plantan brukes mot, fikk se kor Valium naturlig kommer fra og fikk gaa paa en del av inka-veien som gaar helt tel Macchu Picchu. Folkan va helt utrulig skjoenn, det va unga der som hadde konsert for oss.
I Ecuador et dem faktisk marsvin, saa vi fikk vaer me paa slakting (jeg gidda ikke aa se paa akkurat den biten, men dem vrei nakken rundt me bare hendern), blodtomming, flaaing, rensing av invollan og grilling. Jeg maa bare si: jeg har en ny livrett! Men hvis jeg gaar paa dyrebutikken i Norge og sir at jeg ska ha marsvinet tel middag spoers det om dem lar meg kjoep det...

Jeg blei forkjola oppi den der lile bygda og terapeuten mene i fullt alvor at forkjoelelse e naakka som kommer fra magen pga at man ikke lar den kvile (les: stopp og et), for magen treng som resten av kroppen aa kvile. Jeg e nu ganske sikker paa at det ville faatt langt mer alvorlige konsekvensa hvis jeg slutta aa et. Jeg e glad for at han ikke e MIN terapeut. Man ska nu treff mange rare folk paa sin ferd... Og for de skadefro: NEI jeg et ikke mer enn normalt!

Nu har vi (jeg, terapeuten og to andre som vi moette her, ei jenta fra Minnesota og en fyr fra Irland) vaert paa en liten plass som hete Vilcabamba i 4 daga og det e kjempefint her !
Vi har sykla og vaert paa to lange fjelltura. Det e helt nyyyyyydelig her, skikkelig frodig og masse bratte fjellsider me lille Vilcabamba i botn.

Den foerste fjellturen viste seg aa vaer langt mer spennanes enn vi trudde, vi gikk opp paa en fjelltopp pg fulgte ryggan av fjellan derfra. Det va meget bratt, men alt gikk bra og det va veldig vakkert der.

Den andre fjellturen blei ogsaa litt mer spennanes enn planlagt, men det va pga. helt usannsynlig mye regn! Vi hadde sykla langt innover en dal foer vi begynte aa gaa paa fjellet, og naar vi for hjem kom det skikkelig uvaer; lyn, torden (det e saa rart at lyn og torden nevnes som to ting, det e jo to sider av samme sak! Ikke rart jeg va 12 aar foer jeg skjoente at det ikke va to forskjellige fenomena!) og SKIKKELIG hoeljregn!
Vi fikk heldigvis ly hos en snill familie, men vi maatte jo hjem. Veien vi hadde sykla oppver paa va helt serioest ei elv (altsaa uten aa overdriv) og det hadde gaatt mange smaa jordras der. Vi va gjennomvaat og utslitt etter kort tid, og va verdens mest takknemlige folk da en taxisjoefoer faktisk tillot oss i bilen. Vi vaata den jo fullstendig ut, men han fikk GODT betalt og kjoerte oss helt hjem. Puh. Den varme dusjen etterpaa kan ikke beskrives me ord!!!

Imaarra ska jeg reise videre me frk. Minnesota og hr. Irland tel Peru. Det e naan tima i buss! Blir artig aa se et nytt land og kanskje tilogme faa tilbake dekninga paa mobilen!

Tjo hei!

Den stille uke

Da hadde man faatt sett litt av kysten, blitt smaalei av strandlivet og kommet seg opp i fjellan!

Vi forlot Canoa etter to daga og sku litt soerover tel en anna kystby som hete Las Tunas. Vi snakka med folk paa bussen og dem sa hele tida at nu e det 2 t igjen, nu e det 1 t igjen osv. Saa naar tida burde vaer inne sa vi tel bussmannen at vi sku av i Las Tunas, da fikk han hetta og sa at vi hadde passert det for lenge sia! Problemet me folkan her e at om dem ikke har peiling paa ka man spoer om, saa svare dem uansett i hytt og gevaer! Det slaar aldri feil. Spoer 10 forskjellige persona om ett spoersmaal og du vil faa 10 forskjellige svar! Jeg har gitt opp, nu tar jeg ALT me ei klypa salt.

Jaja saa da va det bare aa bli med tel neste by, som heta Montanita. Det va en fin liten surfeby (men vi har jo fortsatt ikke begynt aa surfe saa det blei naan rolige daga der). Vi moette tilfeldigvis de guttan som vi va i Cotopaxi ilag med, og han som nesten knuste trynet va saa godt som ferdig grodd. Utrulig.

Igaar for vi tel Ecuadors stoerste by som hete Guayaquil. Der overnatta vi ei natt, havna helt uforberedt paa en MEGET fin restaurant (dem skjonte nok ikke ka vi hadde der aa gjoer, men heldigvis va vi pent nok kledd) og forlot hverandre idag. Det va et sorgens oyeblikk og vi maatte begge to felle en taare. Det e rart aa vaer aleina nu igjen, har jo blitt saa vant tel aa reise ilag med naan nu. Men det ska vel gaa fint! Ho Heidi e i Santiago, Chile nu og kommer snart hjem.

Med andre ord e det fint lite som har skjedd siden sist jeg skreiv, vi har nesten vaert litt usikker paa ka vi sku gjoer ogsaa begynte tida aa gaa saa fort!

Ho Heidi tok med seg masse av tingan mine hjem pluss at vi bytta sekk saa jeg fikk hennes som e mye mindre. Nu JUBLE jeg bare hver gang jeg tar paa meg sekken for den e saa lett! Det e saa artig! Tusen millioner takk tel ho Heidi (ho e kjempesnill altsaa hvis naan va i tvil).

Nu e jeg nettopp kommet tel en bitteliten by som hete Riobamba. Det e oppi fjellan, det va godt aa kom seg hit aa kjoele seg litt ned. Faar se ka byen har aa by paa, men hovedformaalet med aa kom hit va at naar man ska reise herfra gaar det et tog soerover som lar passasjeran sett paa TAKET! Det blir spenstig...

Jeg ska legg kursen soerover for aa etterhvert kom inn tel Peru. Men jeg maa nu se korsn jeg lik det her, e det fint e det jo ikke naa stress!

Tjo hei og ei klypa salt! Eller kanskje ei boetta!

Link tel bilda!

Etter et par meldinger om at linken tel bildan ikke funke har jeg nu sjekka det opp, og det e bare aa kopier linken og lim den inn i adresselinja hvis det ikke gaar ann aa gaa direkte.
For datagenia e jo det her gammelt nytt, men jeg tar det nu med... ;)

E fortsatt paa en plass paa kysten av Ecuador, som hete Canoa. Imaarra reise vi videre, men kor hen vet vi ikke enda!

Tjo hei :)

Galapagos!

Jeg har laga et nytt album nu med bilda fra Galapagos.
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=230343&id=802490037&l=4656d


Egentlig saa fortell nu bildan sitt, men her kommer et lite sammendrag:

Vi va et par daga paa fastlandet paa Galapagos (naermere bestemt Santa Cruz) foer vi starta cruiset. Det va kjempefint der, og vi blei kjent med to nordmenn (en mann og ei dama) som vi va litt ilag med. Dem va artig, og han mannen hadde en melkesjokolade fra Norge som han gav oss :)

Cruiset va ikke fullt av gamlinga som ville diskutere hofteproblema, men derimot bare unge folk. Sikkert siden det va en av de minste og billigste baaten paa hele Galapagos.
Vi snorkla hver dag, saa masse sela (eller egentlig saa e det sjoelover faktisk), hai, skater, skilpadder (baade hav- og land-), iguana (der ogsaa baade hav- og land-), fugla i alle varianta og masse feska. Det va helt sant som dem sir, dyran paa Galapagos E ikke redd folk! Dem bare ligg/sett/svom helt i ro og kunne nesten ikke brydd seg mindre om oss. Helt utrulig. Det va verdt hver ei krona, men paa slutten av cruiset begynte vi nu aa bli litt lei av iguana og andre skapninger.

Baaten va ikke saa stor, en ombygd feskebaat, og lugaren va KNOETTLITEN. Vi endte opp med aa soev paa dekk hver natt for aa unngaa klaustrofobi. Det va deilig, men meget fuktig ogsaa. Vi vaakna fler ganga av at soveposan va vaat, men det va nu bedre enn aa ligg nedi den der solar-stinkanese grotta.

Vi hoppa fra baaten MANGE gang om dagen, jeg fikk helt badedilla. Vi solte oss masse (har endelig begynt aa faa den der etterlengta brunfargen) og kosa oss. Jeg fant tilogmed "Mannen som elsket Yngve" paa en bok-bytteplass saa hadde jo underholdanes lesestoff (har jo ikke lydbok aa hoer paa lenger dessverre).

Mannskapet va grei og guiden ikke saa grei. Han klikka paa oss siste dagen for at vi hadde tipsa for lite. Kjempeartig... Det stod oppslag paa lugaren om kor mye man burde tipse, men det va ogsaa lagt vekt paa at det va frivillig og opp til hver enkelt. Det va anbefalt 10%, dvs i vaares tilfelle 1200 NOK tilsammen (til mannskap og guide) i TIPS. Vi syns nu det va litt droyt saa vi ga ca 450 kr og syns nu det va nok, vi har jo tross alt ikke SAA mye aa ta av. Saa kom han ut med konvolutten med pengan i, klaska den i bordet og snerra: "Hvis daakker vil gje det her tel mannskapet saa e det OK, men tel meg? No, no no, det e en fornermelse!!!".
OAAA mama vi blei jo helt paff og visste ikke ka vi sku si, og vi syns nu han va meget freidig. Jaja vi va kanskje kjip, men men...

Etter cruiset tok vi fly telbake tel fastlandet og e nu paa en bitteliten plass som hete Canoa, ganske langt nord i landet. Det e en skikkelig surfeplass der det meste dreie seg om det. Bare saa synd at vi ikke e surfera da... Kanskje jeg ska proev mer, men jeg syns jo det va litt VEL spennanes saa jeg faar se. Stranda e miiiiiilelang og kjempefin saa vi har ikke problema med tidsfordrivet uansett.

Ellers jobbe vi med den mentale innstillinga tel ho Heidi om at hverdagen snart staar for tur, og mi mentale om at jeg snart ska reise aleina igjen. Men det ska vel gaa seg tel!

Tjo hei!

Bilda!!

Nu har jeg laga et nytt album fra Ecuador!
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=226714&id=802490037&l=dc46b

Imaarra faer vi paa cruise! Juhu! Haape vi overleve aa snorkle med hammerhai, skater, kjempeskilpadder, pingvina, tropiske feska og saann der!

Skip o hoi :)

Into the wild!

Quito blei selvsagt for urban for oss ganske raskt, saa vi for tel en bitteliten plass som hete Cotopaxi. Det e verdens hoystliggende aktive vulkan. Der va det et hostel langt oppi gokk, uten strom og med veldig faa gjesta. Det blei tre deilige daga med all-inclusive opplegg, bare aa staa opp saa ordna dem resten med mat og greier.

Den forste dagen sku vi proev oss paa hesteridning igjen, men naar jeg kom meg opp paa hesten fant ho ut at ho ikke ville ha meg der. Ho blei steine gal og provde aa hiv meg av, og da kom jeg paa at jeg egentlig va redd hesta. Ho va gravid og jeg har hoert at man ikke ska tulle med gravide kvinnfolk, saa jeg fant det best aa avlyse turen.

Ho Heidi hadde derimot en kjempetur mens jeg laa i hengekoya aa leste Mengele Zoo (jeg har jo ikke naa Mp3-speller der jeg kan hoer lydbok paa lenger etter at den blei stjelt paa en nattbuss i Chile... Vaakna opp med headset-et i orean og ingenting i andre enden... Og den nye jeg kjopte funka jo nesten ikke saa den gav jeg bort tel ei fattig dama som tigde peng, men det va ei helt anna historia).

Vi sku ogsaa proev oss paa fjellsykling, men (heldigvis) va det ikke nok sykla tel meg. Jeg blei med, og vi va en gjeng paa ca ti stk som for. Foer syklinga gikk vi fjelltur oppover tel 4600 moh! Naar de andre sku sykle nedover tulla vi med at dem kom tel aa slaa seg halvt ihjel, og det gikk nesten troll i ord... Han ene fyren (fra England) datt og slo seg kraftig i nesa og resten av ansiktet saa da va det bra at vi hadde ho Syklepleier-Heidi med. Vi syns ikke det saa saa ekstremt ille ut egentlig, men dagen etter naar vi moette dem i Quito igjen fikk vi vite at han hadde sydd tre plassa og maatte faa plastisk operasjon paa nesa. Du syke tid.

Vi fikk ogsaa oppleve kor UFATTELIG kjapp og flink de her spesialistan av naan tyva e her. Vi satt paa gata atme en bardisk medt paa dagen og jeg hadde ruggsekken min medt imellom oss to. Saa kom det et ELDRE ektepar forbi og dem velta en stol og greier, og hoflig som vi e hjalp vi dem aa roys den opp. Saa tok den her gamle mannen og holdt opp saltbossa og spurte oss om det va salt i den. Merkelig sporsmaal... Saa naar dem va forsvunne merka jeg at ryggsekken min, som stod helt inntel fotan mine va borte.
Jeg hylte og vrelte og hoppa opp og da saa ho Heidi den paa fortauet ca ti meter lenger bort fra oss, den stod der helt forlatt og en fyr bare pekte paa den ogsaa forsvant han. Jeg va sikker paa at det hadde skjedd igjen, at jeg hadde mesta hele hurven av viktige ting, men merkelig nok va alle eiendelan paa plass oppi der. Helt pussig. Kanskje han blei nervos naar han hoerte kor jeg hylte i forbannelsen. Og om det va den gamle ekteparet eller den rare mannen som pekte paa sekken som va skyldig, faar vi nok aldri vite... Men det gikk altsaa bra!

Jeg fikk mail fra Vesta om at pga. en meget velformulert klage (takk pappa, hihi) paa veske-forglemmelsen i Minnesota der jeg mesta alle de viktigste tingan mine, hadde dem vurdert saken paa nytt og gikk meg fullt medhold! HURRA! (Jmf. "Dyr busstur!!" red.anm.).

Saa da va saken klar, det maatte jo vaer et tegn paa at vi fortjente en tur tel Galapagos! Saa her sett vi altsaa! Medt uti havet klar for naerkontakt med iguana, pingvina, sela, blaafota fugla, haia, skilpadder paa over 200 aar og masse anna action! Vi har faatt tak i "relativt billige" (ehh...huff...) billetta tel et cruise nu, saa paa tirsdag faer vi paa en 8-dagers dyreopplevelsesferd! JUHU! Det e jo helt sykt! Han som solgte oss turen sverga paa at vi ska slepp aa vaer i 8 daga ilag med bare steinrike pensjonista som diskutere gnagsaar i gebisset og hofteproblema, men vi vet nu ikke helt. Det kan jo bli interessant. Det e en ganske liten baat med bare plass tel 10 passasjera og 5 i mannskap.

Ski o hoi!