Verdens dypeste kanyon

Naar jeg ankom Lima fra Iquitos va det bare en ting aa gjoer: finn foerste buss til Arequipa som va min egentlige destinasjon. Tok nattbuss dit etter aa ha hatt et par tre tima aa vandre rundt i Lima tel. Men jeg har jo returen min fra Lima, saa va ikke alt for stressa med aa faa sett saa mye.

Arequipa e den 2. storste byen i Peru, og e omringa av fantastisk natur. Dem har vulkanen Misti (nesten 6000 moh) og en anna en (huske nu ikke de der navnan helt...hehe) som e over 6000 pluss at dem har verdens dypeste kanyon! Grand canyon med sine 1600 meters dybde kan bare gaa aa legg seg, naar Cañon del Colca kommer med sine 3191 meter.

Jeg blei med paa en tredagers tur som starta kl 03.00 paa natta, og det e jo litt tungt naar man faer ut aa tar ei pils med en gammel kjenning (han tidligere nevnte Hr.Irland som jeg reiste litt ilag med foer va visst i Arequipa, saa jeg trengte ikke aa vaer aleina saa lenge!) og ikke kommer seg tilbake til hostelet foer klokka 02.00. Men man overlevde da det.

1. dagen starta med at vi blei kjoert tel den plassen i hele Andesfjellkjeden kor det e enklest aa faa sett verdens storste flyganese fuggel, nemlig den majestestiske kondoren. Dem kvikne tel paa maarrakvisten naar sola varme opp lufta, og sveve rolig rundt i kanyonen og det va et helt vannvittig skue! De storste hannan har vingespenn paa 3,20 meter!!

Etterpaa blei vi kjoert tel en anna plass og begynte selve gaaturen. Det va 4 lange tima med solsteik og KUN nedovertrasking (det e jo like tungt som oppover vil jeg si), saa nar vi etterhvert kom frem til der vi skulle overnatte, og passerte bunnen av kanyonen va vi ikke sein om aa hiv av oss klaerne aa hopp i den iskalde elva som renn der. Det blei ei MEGET god natts sovn etter 2 netter med hhv 45 min sovn og nattbuss-sovn natta foer (alle som har tatt nattbuss vet jo omtrent kor behagelig det e), saa jeg va svimeslaatt i over 10 tima.

2.dag gikk vi ikke saa langt, bare 3 tima med nesten bare rett bortover. Men det va solsteik uansett og det e jo ikke naa speok. Naar vi kom frem til nattens soveplass, va det skilt om at vi va kommet til Paradis. Og det vil jeg si meg enig i, det va basseng der! Vi va like mye i bassenget som paa kanten resten av den dagen. Da va det jo bare detalja at hytta jeg delte med ho Naomi fra England va laga av bambus og hadde 5 cm glipper mellom hver bambusstav, og at vi blei vekt paa natta av at et esel holdt paa aa et taket (som va gress).

3.dag starta vi gaainga kl 05.00, og det hoeres grusomt ut, men det va en lykke. Vi gikk hele turen opp tel kanten av kanyonen (over 1000 meters stigning) i skygge, foer sola kom over kanten, og da fikk jeg litt mer tru paa den der kondisen min. Det gikk jo greit og etter bare litt over 2 tima va vi oppe. Det e med andre ord varmen som e mest drepen!

Vi tygde kokablader hele tida, jeg e nu ikke sikker paa om dem hjelpe. Muligens e det mest placeboeffekt, men iflg. de lokale hjelpe det mot hoydesyke (vi va paa pver 3000 meters hoyde hele turen), sult, hodepine og gir deg energi tel aa gaa lengere og fortere. Nu e det jo riktignok kokain i de her greian, men det betyr jo ikke at vi gikk rundt i kokainrus hele turen. Det e mellom 0,1-1% av greian i det, saa jeg kjente nu bare at jeg blei litt nummen og det var det. Dem selg det overalt her, maa bare laste opp foer Macchu Picchu-turen og proev aa innbill meg at det funke saa kanskje det gjoer det.

Naar jeg kom tilbake fra Cañon del Colca-turen va det bare rett paa busstasjonen og kjoep billett tel Cusco kor jeg e nu. Jeg har et stramt program nu, under 4 uker igjen og fortsatt masse uppdaga skatta aa se...

Cusco e byen som e base for de aller fleste turan tel Macchu Picchu, og jeg ska mest sannsynlig faer ilag me han Hr.Irland (ogsaa kalt Alan). Vi tenke paa en 5-dagers tur. Det blir sikkert hardt, paa det hoyeste e man oppe paa over 4500 moh, men med talmodighet, kokablader og tid ska det vel gaa paa et vis.

Tjo hei!