Jeg fortsetter fortellinga om jula pa bokmaal, da jeg til na bare har fatt ett svar. Vedkommende stemte FOR dialekt, sa na er det forlopig 50:50.
Arabisk aften blei veldig vellykka (til tross for det lille uhellet med stekt kjott istedetfor raatt...), og vi endte selvfolgelig opp stappmette og salige. Med vannpipa pa bordet, og med hver sin arabiske (eller liknende...) hatt pa hodet. Artig!
Dagen etter var det jo julaften og da skulle vi steike kalkun! Men forst pa dagen matte jeg og Ida til Ambassaden, jeg hadde nemlig fatt beskjed derfra om at bildet pa pass-soknaden min ikke var godkjent. Jeg hadde (som vanlig...) kjeften aapen (jeg smilte litt) og det var visst ikke lov pa pass-foto. Sa da var det til pers, ta nytt bilde og komme dit a levere det. Det er altsa ingen spok a miste passet sitt, na har det gatt lang tid og om fire dager gar mitt midlertidige pass ut, og de har altsa enda ikke sendt det nye fra Norge. Det printes pa samme plass som de norske pengene lages, og sendes hit med en eller annen super-importante mega-sikker post-forsendelse. Men det kommer vel!
Julemiddagen blei KJEMPEGOD, helstekt kalkun med masse godt tilbehor! Vi blei ti personer til bords, de tidligere nevnte 8 stk pluss ei Mapuche-indianervenninne av Gunvor med hennes sonn. Vi kosa oss maksimalt og hadde feiringa i hagen. Det er jo god temperatur pa kvelden, da kan man sitte ute med tynn jakke og ha det helt perfekt. Juletreet var et sharon-frukt-tre (sanne orange frukter som likner litt pa tomat, men er sot og god) som vi pynta med masse glorate disko-kuler, plastikbaer, telysholdera og litt anna julepynt. Under treet la vi utover alle gavene, og det blei jo en hel haug! Jeg fikk 6 fysiske gaver og var kjempefornoyd med alle! Sarlig stas var det a fa en NORSK Freia melkesjokolade fra Anne og Kjell Gunnar (forelrdene til Ida)! Det var ogsa meget koselig a fa et minnekort med div lydfiler (lyboker og musikk) til mp3-spilleren helt fra Norge fra Ane, Jan og Tim. Jeg har hort rykter fra Norge om noen u-fysiske gaver av den sorten som ma overfores per nettbank ogsa, men de har jeg ikke sjekket enda. Det er jo hvertfall TOFT! Nettene ble lange pa julaften i Chile, og til slutt satt den harde kjerne jeg, Nora og Erling og en del rom igjen og loste store verdensproblemer helt til sola kom og fuglene begynte a brole i buskan. Da var det pa tide a ta "kveld", men forst litt nattmat... kalkun runde 2! Hurra! Eneste problemet med a ta seg en fest i Santiago er at det er UMULIG a sove pa dagtid, jeg hadde et kokende inferno i hele kroppen hele den formiddagen, det er sa varmt at man kan bare glemme a sove i den varmen! Man kan si at jeg ikke hadde det sa godt der jeg laa...
Utpa dagen 1. juledag skulle vi til Ruka-en, det er et "bygdehus" for Mapucheindianerne. Der var det blitt slakta et lam dagen foer og den skulle fortares. Vi fikk nydelig tradisjonell kjottsuppe kokt pa lammet. Det var godt! I buskaset rundt omkring gikk et anna lam og aat seg god og feit, det var visst tid for den a slaktes pa kvelden... Jeg er glad for at vi slapp a se pa det. Stakkars lam. Men GUD kor godt det va... ;)
Natt til idag tok vi nattbuss til La Serena, det er en 6 timers busstur nordover. Her er det ganske kjolig klima, men STORKOSER meg med a se havet og puste uten at det er som badstu. Jeg skal sjekke ut litt mer om klima til de ulike plassene foer jeg bestemmer videre reiserute... Nattbussen var helt genial, setene var enorme og man kunne legge de nesten helt bakover sa det blei som ei seng, og det var en egen bussvert som passa pa at vi hadde det bra. Foer lyset sluktes pa kvelden kom han tilogmed rundt og pakka inn hver og en av oss i pledd, og la pute bak hodet vares! Jeg ma si service-nivaet her er litt anna enn i Norge, hehe!
Na skal Ida og jeg snart ut pa stranda og sjekke badetemperaturen, men vannet her er visstnok ikke mye varmere enn i Nord-Norge, men det gar vel bra for to isbadere som oss!
Haper alle som leser dette har ei fin jul, og tusen takk for alle SMSene jeg fikk! De kommer frem med en gang og jeg betaler ingenting for a lese dem, HINT HINT! Saa svarer jeg fra internett!
Jeg skal legge ut bilder fra juleuka etterhvert, men har ikke tatt med meg USB-kabelen hit til Nord.
fredag 26. desember 2008
torsdag 25. desember 2008
Sporreundersokelse!
En av mine trofaste (nordnorske!) lesere har ytret et onske om at jeg skal begynne a skrive pa bokmal. Jeg er selvsagt meget skeptisk til dette da jeg er en ihuga dialekt-forkjemper, men jeg gar med pa a gi det et forsok! Jeg vil gjerne at dere forteller meg hva dere foretrekker, sa lover jeg a lytte til flertallet og til og med prostituere meg til a skrive bokmal dersom min lesermasse foretrekker det. Jeg syns selv at det er lettere a skrive "levende" pa dialekt!
Begrunnelsen til onsket hennes var at det er vanskelig a lese dialekt uten de tre siste bokstavene i alfabetet! Sa, kjare lesere, rop ut!! Det er jo selvsagt lesertallene mine som er det viktigste i denne sammenheng, sa jeg far bare vente pa svar :) Send meg gjerne en mail pa idaklaudiussen@hotmail.com hvis dere ikke er bloggere selv!
Da var forste del av julen over, og jeg er sa langt meget fornoyd!
20. desember skulle de endelig komme! Pa morgenen tok jeg og Gunvor metroen til et fruktmarked langt borti hutti heita. Vi var utstyrt med en ryggsekk hver, ei nyinnkjopt trillevogn (spesielt til dette formal) og masse pagangsmot. Vi brukte ca to timer pa markedet, og nar vi var ferdige tror jeg vi hadde ca 25 kilo frukt og gront! Jeg nevner i fleng: jordbar, moreller (gule og rode), fiken, paprika, katusfiken, basilikum, minisquash, nektariner, vannmeloner, agurker, tomater, kalhode, varlok, hvitlok, gresskar, miniauberginer, sitroner osv osv. Det var sa mye forskjellig frukt og gront at man nesten ma vare der for a skjonne at det er mulig! Det var varmt og klamt og en milloin folk der, masse pruting og hoing og brak, mange folk som kom dit med enorme trillevogner (storre enn ei trillebar) som de skulle komme seg imellom alle de sma bodene med. Utrulig at ikke fler far mentalt sammenbrudd enn det det faktisk er, mitt hode var helt utslitt nar vi kom ut derifra! Men det mest utrolige av alt der var de to "musikerne" som for rundt med tromme og gitar og lagde MASSE hoye u-lyder som de trodde vi skulle betale for at de lagde! Jeg ville gjerne betalt godt for a fa de til a reise LANGT vekK!!
Men med spisse albuer og en god dose talmodighet klarte vi a komme oss gjennom handleturen uetn noen slags "klikk". Fruktselgerne tok selvsagt pa seg sjarmen nar det kom to gringaer, sa vi kjopte bl.a. basilikum som var "like vakker som henne" (altsa meg) ifolge selgeren...
Nar vi var ferdige pa markedet var det bare a komme seg pa metroen med alle de kiloene med frukt og gront, og det var jo en provelse det ogsa... Men alt gikk selvsagt bra og vi kom oss hjem der vi gjorde resten av julevasken og fikk huset juleklart! Pa kvelden nar vi egentlig skulle reise ut til flyplassen (det er ett stykke) fikk vi melding fra Ida og co om at de var forsinket og matte ta ett dogn i Sao Paulo. Jeg tror vi alle syntes det var like greit, vi var helt utslitt etter all orginga!
De kom dagen etter og na har vi hatt 4 dager ilag. Pa lillejulaften hadde vi arabisk aften, Esteban har arabiske aner sa da blei det bade arabisk mat, hodeplagg, pynt, klaer, musikk og vannpipe! Vi spiste fylte gronnsaker, humus, hviltoksdrssing, burgul, spesielle pitabrod og koste oss til langt pa natt! Det eneste skaret i gleden var at jeg som var hoved-ansvarlig for fordeling av arbeidsoppgavene til matlaginga ahdde misforstatt en viktig del av forberedelsene, sa jeg satte Ida til a steike alt kjottet vi skulle bruke... men det var jo litt feil da... Sa da var det bare a ga tilbake pa butikken (og alle som har vart pa en ENORM matbutikk foer jul vet hvordan det er!!).
Oisann na gikk plutselig klokka sa alt for fort her sa jeg ser at jeg ikke far tid a fortelle resten, men det kommer! Vi skal ta nattbuss nordover na, sa jeg ma pakke tingene mine og fa meg en dusj! Men husk: svar pa leserundersokelsen ang bokmal vs. vardo-varing!!
Begrunnelsen til onsket hennes var at det er vanskelig a lese dialekt uten de tre siste bokstavene i alfabetet! Sa, kjare lesere, rop ut!! Det er jo selvsagt lesertallene mine som er det viktigste i denne sammenheng, sa jeg far bare vente pa svar :) Send meg gjerne en mail pa idaklaudiussen@hotmail.com hvis dere ikke er bloggere selv!
Da var forste del av julen over, og jeg er sa langt meget fornoyd!
20. desember skulle de endelig komme! Pa morgenen tok jeg og Gunvor metroen til et fruktmarked langt borti hutti heita. Vi var utstyrt med en ryggsekk hver, ei nyinnkjopt trillevogn (spesielt til dette formal) og masse pagangsmot. Vi brukte ca to timer pa markedet, og nar vi var ferdige tror jeg vi hadde ca 25 kilo frukt og gront! Jeg nevner i fleng: jordbar, moreller (gule og rode), fiken, paprika, katusfiken, basilikum, minisquash, nektariner, vannmeloner, agurker, tomater, kalhode, varlok, hvitlok, gresskar, miniauberginer, sitroner osv osv. Det var sa mye forskjellig frukt og gront at man nesten ma vare der for a skjonne at det er mulig! Det var varmt og klamt og en milloin folk der, masse pruting og hoing og brak, mange folk som kom dit med enorme trillevogner (storre enn ei trillebar) som de skulle komme seg imellom alle de sma bodene med. Utrulig at ikke fler far mentalt sammenbrudd enn det det faktisk er, mitt hode var helt utslitt nar vi kom ut derifra! Men det mest utrolige av alt der var de to "musikerne" som for rundt med tromme og gitar og lagde MASSE hoye u-lyder som de trodde vi skulle betale for at de lagde! Jeg ville gjerne betalt godt for a fa de til a reise LANGT vekK!!
Men med spisse albuer og en god dose talmodighet klarte vi a komme oss gjennom handleturen uetn noen slags "klikk". Fruktselgerne tok selvsagt pa seg sjarmen nar det kom to gringaer, sa vi kjopte bl.a. basilikum som var "like vakker som henne" (altsa meg) ifolge selgeren...
Nar vi var ferdige pa markedet var det bare a komme seg pa metroen med alle de kiloene med frukt og gront, og det var jo en provelse det ogsa... Men alt gikk selvsagt bra og vi kom oss hjem der vi gjorde resten av julevasken og fikk huset juleklart! Pa kvelden nar vi egentlig skulle reise ut til flyplassen (det er ett stykke) fikk vi melding fra Ida og co om at de var forsinket og matte ta ett dogn i Sao Paulo. Jeg tror vi alle syntes det var like greit, vi var helt utslitt etter all orginga!
De kom dagen etter og na har vi hatt 4 dager ilag. Pa lillejulaften hadde vi arabisk aften, Esteban har arabiske aner sa da blei det bade arabisk mat, hodeplagg, pynt, klaer, musikk og vannpipe! Vi spiste fylte gronnsaker, humus, hviltoksdrssing, burgul, spesielle pitabrod og koste oss til langt pa natt! Det eneste skaret i gleden var at jeg som var hoved-ansvarlig for fordeling av arbeidsoppgavene til matlaginga ahdde misforstatt en viktig del av forberedelsene, sa jeg satte Ida til a steike alt kjottet vi skulle bruke... men det var jo litt feil da... Sa da var det bare a ga tilbake pa butikken (og alle som har vart pa en ENORM matbutikk foer jul vet hvordan det er!!).
Oisann na gikk plutselig klokka sa alt for fort her sa jeg ser at jeg ikke far tid a fortelle resten, men det kommer! Vi skal ta nattbuss nordover na, sa jeg ma pakke tingene mine og fa meg en dusj! Men husk: svar pa leserundersokelsen ang bokmal vs. vardo-varing!!
fredag 19. desember 2008
Bilder fra Chile!
Her er linken til Fotoalbum DEL III Chile
http://www.facebook.com/album.php?aid=193899&l=bfdf8&id=802490037
Nu e det under ett dogn til ho Ida og co. kommer hit, sa vi vente veldig!
Skal skriv mer nar det har skjedd nakka med interesse for allmennheten.
I natt va det visstnok 12 jordskjelv her (vet ikke korsn styrke pa Richters skala), men jeg med mitt eminente sovehjerte merka ingenting. Det syns jo jeg va meget trist, fro det hadde vorre artig a oppleve! Sarlig siden det ikke va nan liv og hus som gikk tapt.
Idag hadde jeg min siste spansktime, sa nu gjenstar bare praktiseringa!
http://www.facebook.com/album.php?aid=193899&l=bfdf8&id=802490037
Nu e det under ett dogn til ho Ida og co. kommer hit, sa vi vente veldig!
Skal skriv mer nar det har skjedd nakka med interesse for allmennheten.
I natt va det visstnok 12 jordskjelv her (vet ikke korsn styrke pa Richters skala), men jeg med mitt eminente sovehjerte merka ingenting. Det syns jo jeg va meget trist, fro det hadde vorre artig a oppleve! Sarlig siden det ikke va nan liv og hus som gikk tapt.
Idag hadde jeg min siste spansktime, sa nu gjenstar bare praktiseringa!
tirsdag 16. desember 2008
¡¡¡Soy gringa, pero no huevona!!!
Da hadde man allerede vart i Santiago i over ei uka, tida gar jo sa fort! Jeg skjonne ikke korsn dakker der hjemme har tid a jobbe, dagan fyk jo avgarde og jeg har bare nan fa tima spanskundervisning a tenke pa hver dag...
Det e godt over 30 grader her pa dagtid, sa da e det best a hold seg i skyggen. Jeg gar nu rundt i shorts og singlet eller kjole, men de lokale heltan fyk rundt her i langbuka, skjorta og jakke. Skjonne ikke korsn dem klar det, men en del av dem har det som dresskode i forbindelse med jobben. Sa det e lett a se kem som e turista, det e vi med minst klar pa oss. Jeg glede meg tel romjula for da ska vi reise sorover tel hytta tel tanta tel ho Ida (eller bror tel mor tel hysa som ho Nora sa) og der e det bade innsjoa som man kan bade i, varme kilda og en vulkan som vi kanksje ska ga opp pa... Her i Chile ma man jo reise sorover for a fa det kaldere, sa der e det forhapentligvis litt godt og kjolig.
Vi som ska feire jul ilag e:
tanta tel ho Ida (Gunvor) og kjaresten hennes (Estaban, Chilener),
foreldran tel ho Ida (Anne og Kjell Gunnar),
et vennepar av ho Gunvor (Nora og Erling),
Ida og ho Ida da (for dem som ikke kjenn ho andre Ida, sa e det ei god venninna som jeg gikk de 2 forste aran pa tannlegestudiet ilag med).
Med andre ord, 8 stk hvorav 7 e norsk (faktisk nordnorsk!), sa det blir nu nesten som norsk jul. Bare litt darligere skifore...
Santiago e enorm, men allikevel mye enklere a forflytte og orientere seg i enn LA. Det e kjempebra metro-dekning sa det e ganske enkelt a kom seg att og fram. Jeg og ho Nora har farta ganske mye rundt ilag (foer han Erling kom) og sett oss rundt. Det enorme presidentpalasset ligg medt i byen og e meget forseggjort og vakkert. Nar vi va der va det medt i ettermiddagsrushet sa det va en million folk som for forbi der, og medt pa plassen der pa en benk la det en laushund og sov. Han kunne ikke ha brydd seg mindre om alt som foregikk rundt seg. Og aller minst om at det va selve presidentens palass! Det e ganske mange laushunda her, og dem e kjemperolig. Forst trudde jeg at dem va KJEMPESNILL alle sammen, men jeg regne nu heller med at dem e helt utslatt av varmen.
En kveld va det konsert utfor La Moneda (presidentpalasset) med ungdoms-symforniorkestret. Det va tel minne om kuppet i 1973, det va jo akkurat der det skjedde og masse folk blei drept.
En anna kveld va vi pa teaterpremiere tel ei forestilling som den ene datra i huset spell i. Det va om "El niño soldado" -Barnesoldaten. Veldig bra forestilling om kor masse politikeran snakka og snakke og kor lite som blir gjort... Det va jo pa spansk, men det va hvertfall essensen!
Spansklareren min e ho som den Norske ambassaden bruk tel sine ambassadora og andre som treng det, og ho sa at jeg gjor akkurat de samme feilen som han Reiulf Steen (tidligere norsk ambassador i Chile) og de andre sa jeg e nu hvertfall i godt selskap, he he ;) Jeg skjonne nu en del av det som blir sagt og kan f.eks. bestille det jeg skal ha pa restaurant. Men det e nu kjempemasse a lare og til tider blir jeg fortvilt over kor lite jeg har klart a putt inn i skallen! Men jeg far vel ta tida til hjelp. Idag matte jeg be om a fa ha farre tima for vi va jo kommet sa langt uti boka at det va begynt a bli meget innvikla (sikkert sa innvikla som en chilensk trearing kan prat), men det hjelpe jo ikke nar jeg ikke har klart a lare meg de forste tingan. Jaja, alle som har lart en nytt sprak skjonne vel korsn det e! Masse rot i rot-hodet! Men ho Nora har hvertfall lart meg ei viktig frasa: ¡¡¡Soy gringa, pero no huevona!!! Det skal jeg si nar de her luringan prov a lur meg tel a betale trippel pris for en vare fodi jeg e gringa. Det betyr: Jeg e gringa, men ikke idiot!!! Gringa e ei kvit, utenlandsk dama (gringo e en kvit, utenlandsk mann).
Nu ska jeg ga pa en kafe og kjop meg litt lunsj. Det koste 7 kr for en cortado, 10 kr for et bakverk med masse palegg, ei ol koste 10 kr pa restaurant og en sekspakning 20 kr pa butikken. Morella koste 3 kr per kilo (det bruk jo a koste ca 130 i Norge) og jordbar 6 kr per kilo. Internett 5 kr per time. Prisan e med andre ord helt okei her! Og enda e Chile et av de dyreste landan i Soer Amerika! Juhu!
Her e forresten linken tel det forste albumet som jeg la ut:
http://www.facebook.com/album.php?aid=184312&l=1dabc&id=802490037
Det e bilda fra LA og Mexico.
Jeg skal legg ut bilda herfra ogsa, men det blir ikke idag!
Det e godt over 30 grader her pa dagtid, sa da e det best a hold seg i skyggen. Jeg gar nu rundt i shorts og singlet eller kjole, men de lokale heltan fyk rundt her i langbuka, skjorta og jakke. Skjonne ikke korsn dem klar det, men en del av dem har det som dresskode i forbindelse med jobben. Sa det e lett a se kem som e turista, det e vi med minst klar pa oss. Jeg glede meg tel romjula for da ska vi reise sorover tel hytta tel tanta tel ho Ida (eller bror tel mor tel hysa som ho Nora sa) og der e det bade innsjoa som man kan bade i, varme kilda og en vulkan som vi kanksje ska ga opp pa... Her i Chile ma man jo reise sorover for a fa det kaldere, sa der e det forhapentligvis litt godt og kjolig.
Vi som ska feire jul ilag e:
tanta tel ho Ida (Gunvor) og kjaresten hennes (Estaban, Chilener),
foreldran tel ho Ida (Anne og Kjell Gunnar),
et vennepar av ho Gunvor (Nora og Erling),
Ida og ho Ida da (for dem som ikke kjenn ho andre Ida, sa e det ei god venninna som jeg gikk de 2 forste aran pa tannlegestudiet ilag med).
Med andre ord, 8 stk hvorav 7 e norsk (faktisk nordnorsk!), sa det blir nu nesten som norsk jul. Bare litt darligere skifore...
Santiago e enorm, men allikevel mye enklere a forflytte og orientere seg i enn LA. Det e kjempebra metro-dekning sa det e ganske enkelt a kom seg att og fram. Jeg og ho Nora har farta ganske mye rundt ilag (foer han Erling kom) og sett oss rundt. Det enorme presidentpalasset ligg medt i byen og e meget forseggjort og vakkert. Nar vi va der va det medt i ettermiddagsrushet sa det va en million folk som for forbi der, og medt pa plassen der pa en benk la det en laushund og sov. Han kunne ikke ha brydd seg mindre om alt som foregikk rundt seg. Og aller minst om at det va selve presidentens palass! Det e ganske mange laushunda her, og dem e kjemperolig. Forst trudde jeg at dem va KJEMPESNILL alle sammen, men jeg regne nu heller med at dem e helt utslatt av varmen.
En kveld va det konsert utfor La Moneda (presidentpalasset) med ungdoms-symforniorkestret. Det va tel minne om kuppet i 1973, det va jo akkurat der det skjedde og masse folk blei drept.
En anna kveld va vi pa teaterpremiere tel ei forestilling som den ene datra i huset spell i. Det va om "El niño soldado" -Barnesoldaten. Veldig bra forestilling om kor masse politikeran snakka og snakke og kor lite som blir gjort... Det va jo pa spansk, men det va hvertfall essensen!
Spansklareren min e ho som den Norske ambassaden bruk tel sine ambassadora og andre som treng det, og ho sa at jeg gjor akkurat de samme feilen som han Reiulf Steen (tidligere norsk ambassador i Chile) og de andre sa jeg e nu hvertfall i godt selskap, he he ;) Jeg skjonne nu en del av det som blir sagt og kan f.eks. bestille det jeg skal ha pa restaurant. Men det e nu kjempemasse a lare og til tider blir jeg fortvilt over kor lite jeg har klart a putt inn i skallen! Men jeg far vel ta tida til hjelp. Idag matte jeg be om a fa ha farre tima for vi va jo kommet sa langt uti boka at det va begynt a bli meget innvikla (sikkert sa innvikla som en chilensk trearing kan prat), men det hjelpe jo ikke nar jeg ikke har klart a lare meg de forste tingan. Jaja, alle som har lart en nytt sprak skjonne vel korsn det e! Masse rot i rot-hodet! Men ho Nora har hvertfall lart meg ei viktig frasa: ¡¡¡Soy gringa, pero no huevona!!! Det skal jeg si nar de her luringan prov a lur meg tel a betale trippel pris for en vare fodi jeg e gringa. Det betyr: Jeg e gringa, men ikke idiot!!! Gringa e ei kvit, utenlandsk dama (gringo e en kvit, utenlandsk mann).
Nu ska jeg ga pa en kafe og kjop meg litt lunsj. Det koste 7 kr for en cortado, 10 kr for et bakverk med masse palegg, ei ol koste 10 kr pa restaurant og en sekspakning 20 kr pa butikken. Morella koste 3 kr per kilo (det bruk jo a koste ca 130 i Norge) og jordbar 6 kr per kilo. Internett 5 kr per time. Prisan e med andre ord helt okei her! Og enda e Chile et av de dyreste landan i Soer Amerika! Juhu!
Her e forresten linken tel det forste albumet som jeg la ut:
http://www.facebook.com/album.php?aid=184312&l=1dabc&id=802490037
Det e bilda fra LA og Mexico.
Jeg skal legg ut bilda herfra ogsa, men det blir ikke idag!
søndag 7. desember 2008
Eat, fart and leave
Da hadde man reist fra Minnesota og kommet seg helt ned pa den sorlige halvkula tel Chile (Santiago, hovedstaden).
Det va artig a treff alle gamle kjente igjen. Vi va hos den gamle verstfamilien tel ho Ane i Thanksgivinghelga og feira lamme dem. Pa selve dagen (som e 4 torsdag i november hvert ar) va vi i badeland og spiste polsa med brod og pizza tel middag. Men det va bare av praktiska arsaka (mange e jo involvert i det der, hele familien, svigersan osv osv).
Jeg hadde spurt en amerikaner som jeg traff i Mexico, ka jeg kunne forvente med av Thanksgiving. "OOOh thats nothing. I hate it. People come to your house, eat, fart and leave!".
Hehe, riktig sa ille va det jo ikke, men det e jo det sosiale og kalkunen som e "the shit".
Vi har ikke gjort na spektakulart der oppi Mini-Norge egentlig, men det va artig.
Amerikaneran har jo helt humidity-dilla og hver gang man snakk med dem om klimaet i Norge (og det gjor man jo hver gang man sir kor man kommer fra) sa begynn samtlige og spor om luftfuktigheta. Jeg ane ikke koffer det e sann en stor sak og vet jo heller ingeting om fuktigheta i Vardo og Tromso men det e jo ikke na stor kise hvis jeg har loegge litt tel dem.
Det e jo ikke akkurat et gourmetland vi har vart i, og jeg kjente at jeg nesten dodde litt og litt for hver dag etter all junkfoodn vi har stappa i oss. Vi at havregrot me frukt hver morra, og det va det sunneste jeg fikk i meg. I tillegg har de fleste husan sann vifteopplegg som gjor at man ikke under NAN omstendigheta kan sov med vinduet apent (for da ma vifta jobbe seg ihjel for a hold tempen oppe) sa bade jeg og ho Ane blei sjuk og svak og darlig bak (jeg trur det e maten og lufta (kanskje the humidity, hehe) si feil.
Jeg fikk meg nytt pass (nodpass riktignok) hos det Kongelige Norske Generalkonsulat og va meget glad for det. Tenk a blitt fanga i US&A med frityrmat, ranch dressing, Dr Pepper og white bread og air condition resten av livet...
Nar jeg skulle reise ned tel Santiago (ankom igar) hadde supersaver.no funne ut at den mest supre maten for meg a save peng pa va a reise Minneapolis, Toronto (Canada), New York og sa til Chile. Det vil da si at jeg matte entre US&A (riktignok som transferpassasjer, men dog) med mitt flunkende nye nodpass. Det syns dem ikke va en god ide sa dem skapte seg tullat i Toronto pa den amerikanske skranke-greia. Som om ikke jeg va mistenkelig nok fra for med nodpass, ingen returbillett hjem fra Chile sa klarte dem a rot bort bagasjen min ogsa sa jeg e sikker pa at dem trudde jeg skulle angrip hele US&A sann som jeg blei behandla. Kryssforhor opp og ned og i mente og en million gang spurte dem meg koffer jeg reiste aleina. Som om det va na a heng seg opp i. Sa sa han sinte mannen at jeg skulle bare var klar over at det va SISTE gang jeg fikk lov a entre landet med nodpass og at jeg skulle bare forberede meg pa sporsmal nar jeg kom til Chile. Sa jeg skjeit meg jo nesten ut og sa for meg at jeg matte leve pa brod og vann i en maned pa glattcella pa flyplassen i Santiago (eller kjop en returbillett, kanskje litt enklere:), men nar jeg kom hit bare smilte dem og onska meg velkommen til landet og et fortreffelig opphold. Ingen sporsmal. Konklusjonen e at US&A e paranoid og Chile e et fint land a kom tel.
Og et dogn etter min ankomst kom bagasjen ogsa!
Familien her i Santiago bestar av tre dotre, en sonn og ei mor. Alle e vendlig snill og jeg trur dem bblir bra og bo her. Det e jo sommer her sa jeg kjenn at jeg vekkes litt og litt til livet (etter forfallet i USA) for hver frukt jeg spis. I sted kom mora (Ana hete ho) hjem med sikkert 4 kg morella, like mya jordbar, masse banan, epla, melon (som ho lagde juice av) etc etc, og nar skulle lage middag sendte ho meg ut i hagen for a hent en sitron fra sitrontreet. Det syns jo selvfolgelig jeg va kjempeeksotisk (og da syns dem jeg va litt artig).
Tanta tel ho Ida Sorli (fra tannlegeklassen) bor her og det e ho (Gunvor som ho hete) som har ordna meg innpass hos den her familien. Sa rett borti nabolaget bor det ei norsk skikkelig fikse-dama (ho ordne ALT) som i tillegg jobbe pa ambassaden, sa da FIKSE ho meg lett et nytt pass ogsa! Ho har fiksa meg spansklarer ogsa, sa pa tirsdag begynne jeg med 4 timers undervisning hver dag! Den ene uka i Mexico va jo ikke akurat nok...
Har lagt ut bilda pa facebook og her e linken sa dem uten FB ogsa kan fa se:
http://www.facebook.com/album.php?aid=189694&l=3d6b9&id=802490037
Si om det funka!
Og hvis nan far lyst a send meg SMS sa e det fullt mulig. Jeg har mobilen pa hele tida og svare fra gulesider nar jeg gar pa nett. Det e jo veldig koselig med meldinger nar man e sa langt hjemmefra. Men SA langt e det jo ikke, hvertfall i breddegrad, for det e bare 4 tima tidsforskjell.
Det va artig a treff alle gamle kjente igjen. Vi va hos den gamle verstfamilien tel ho Ane i Thanksgivinghelga og feira lamme dem. Pa selve dagen (som e 4 torsdag i november hvert ar) va vi i badeland og spiste polsa med brod og pizza tel middag. Men det va bare av praktiska arsaka (mange e jo involvert i det der, hele familien, svigersan osv osv).
Jeg hadde spurt en amerikaner som jeg traff i Mexico, ka jeg kunne forvente med av Thanksgiving. "OOOh thats nothing. I hate it. People come to your house, eat, fart and leave!".
Hehe, riktig sa ille va det jo ikke, men det e jo det sosiale og kalkunen som e "the shit".
Vi har ikke gjort na spektakulart der oppi Mini-Norge egentlig, men det va artig.
Amerikaneran har jo helt humidity-dilla og hver gang man snakk med dem om klimaet i Norge (og det gjor man jo hver gang man sir kor man kommer fra) sa begynn samtlige og spor om luftfuktigheta. Jeg ane ikke koffer det e sann en stor sak og vet jo heller ingeting om fuktigheta i Vardo og Tromso men det e jo ikke na stor kise hvis jeg har loegge litt tel dem.
Det e jo ikke akkurat et gourmetland vi har vart i, og jeg kjente at jeg nesten dodde litt og litt for hver dag etter all junkfoodn vi har stappa i oss. Vi at havregrot me frukt hver morra, og det va det sunneste jeg fikk i meg. I tillegg har de fleste husan sann vifteopplegg som gjor at man ikke under NAN omstendigheta kan sov med vinduet apent (for da ma vifta jobbe seg ihjel for a hold tempen oppe) sa bade jeg og ho Ane blei sjuk og svak og darlig bak (jeg trur det e maten og lufta (kanskje the humidity, hehe) si feil.
Jeg fikk meg nytt pass (nodpass riktignok) hos det Kongelige Norske Generalkonsulat og va meget glad for det. Tenk a blitt fanga i US&A med frityrmat, ranch dressing, Dr Pepper og white bread og air condition resten av livet...
Nar jeg skulle reise ned tel Santiago (ankom igar) hadde supersaver.no funne ut at den mest supre maten for meg a save peng pa va a reise Minneapolis, Toronto (Canada), New York og sa til Chile. Det vil da si at jeg matte entre US&A (riktignok som transferpassasjer, men dog) med mitt flunkende nye nodpass. Det syns dem ikke va en god ide sa dem skapte seg tullat i Toronto pa den amerikanske skranke-greia. Som om ikke jeg va mistenkelig nok fra for med nodpass, ingen returbillett hjem fra Chile sa klarte dem a rot bort bagasjen min ogsa sa jeg e sikker pa at dem trudde jeg skulle angrip hele US&A sann som jeg blei behandla. Kryssforhor opp og ned og i mente og en million gang spurte dem meg koffer jeg reiste aleina. Som om det va na a heng seg opp i. Sa sa han sinte mannen at jeg skulle bare var klar over at det va SISTE gang jeg fikk lov a entre landet med nodpass og at jeg skulle bare forberede meg pa sporsmal nar jeg kom til Chile. Sa jeg skjeit meg jo nesten ut og sa for meg at jeg matte leve pa brod og vann i en maned pa glattcella pa flyplassen i Santiago (eller kjop en returbillett, kanskje litt enklere:), men nar jeg kom hit bare smilte dem og onska meg velkommen til landet og et fortreffelig opphold. Ingen sporsmal. Konklusjonen e at US&A e paranoid og Chile e et fint land a kom tel.
Og et dogn etter min ankomst kom bagasjen ogsa!
Familien her i Santiago bestar av tre dotre, en sonn og ei mor. Alle e vendlig snill og jeg trur dem bblir bra og bo her. Det e jo sommer her sa jeg kjenn at jeg vekkes litt og litt til livet (etter forfallet i USA) for hver frukt jeg spis. I sted kom mora (Ana hete ho) hjem med sikkert 4 kg morella, like mya jordbar, masse banan, epla, melon (som ho lagde juice av) etc etc, og nar skulle lage middag sendte ho meg ut i hagen for a hent en sitron fra sitrontreet. Det syns jo selvfolgelig jeg va kjempeeksotisk (og da syns dem jeg va litt artig).
Tanta tel ho Ida Sorli (fra tannlegeklassen) bor her og det e ho (Gunvor som ho hete) som har ordna meg innpass hos den her familien. Sa rett borti nabolaget bor det ei norsk skikkelig fikse-dama (ho ordne ALT) som i tillegg jobbe pa ambassaden, sa da FIKSE ho meg lett et nytt pass ogsa! Ho har fiksa meg spansklarer ogsa, sa pa tirsdag begynne jeg med 4 timers undervisning hver dag! Den ene uka i Mexico va jo ikke akurat nok...
Har lagt ut bilda pa facebook og her e linken sa dem uten FB ogsa kan fa se:
http://www.facebook.com/album.php?aid=189694&l=3d6b9&id=802490037
Si om det funka!
Og hvis nan far lyst a send meg SMS sa e det fullt mulig. Jeg har mobilen pa hele tida og svare fra gulesider nar jeg gar pa nett. Det e jo veldig koselig med meldinger nar man e sa langt hjemmefra. Men SA langt e det jo ikke, hvertfall i breddegrad, for det e bare 4 tima tidsforskjell.
Abonner på:
Innlegg (Atom)