Jungelboken

Jungeln! Tenk hvis jeg ikke hadde forre hit! Det va ikke med i mi opprinnelige reiseruta, (jada jeg har en slags plan for fremdrift altsaa, hvis naan va i tvil) men naar det blei som det blei e jeg kjempeglad for at jeg fikk oppleve saa mye jungel! Jeg syns det va en helsikas lang tur aa ta aleina, saa naar han Stuart ogsaa ville dit va avgjorelsen tatt!

Vi har hatt en kjemptur helt opp tel Iquitos som e verdens storste by som kun kan naaes med baat eller fly. Vi kom frem tel Yurimaguas etter den olympiske nattbuss-turen og blei der et par daga. Yurimaguas e ikke akkurat verdens navle og vi maatte egentlig bare bli der ei natt for aa kom oss avgaarde videre med baat tel Lagunas dagen etter. Baatturen tok ca 12 tima og va en eventyrlig transport med befolkningstetthet paa ca 3 per kvadratmeter. Og det va bare med folkan, saa kom alle hoenan i tillegg! Vi hang opp hengekoya og hang i god synfoni med nabohengekoya i ca 5 cm avstand fra vaares. Det blei servert mat og det va matkoe av god gammeldags sort saann som jeg har sett paa bilda fra krigen, bring your own bowl og faa den fylt opp!

Naar vi kom frem til Lagunas paa kvelden trudde jeg foerst at dem hadde hevve oss av paa feil plass, for det va et oversvomt vannholl av en plass uten gatelys og veian va enten oversvomt eller bare gjorma. Og landgangen der vi gikk iland med de svaere ryggsekkan va en dunge med murstein saa det va bare aa krysse fingran for aa ikke brekk naa ankla. Men det va ikke feil, det va Lagunas og det hadde bare vaert litt mye regn der i det siste!

I Lagunas e det to restauranta, og begge va stengt naar vi kom saa hosteleiern, ho Isabella (som va en skikkelig bestemortype) tok oss liksaagodt med i barnebarnet sin 3 aarsdag, saa vi fikk oss en matbit og en aldri saa liten fest.

Fra Lagunas for vi paa en tredagers jungeltur med vaares nye helt: Armando. Han va guiden vaares, og en helt utrulig en saadan. Ikke naa sprell og fjas, han padla kano og pekte ut masse aper, elvedelfina, iguana, elveoter, dovendyr, tukan, papegoyer og hakkespett og han spidda tilogmed en 70 cm fesk som ingenting ilopet av et lite oyeblikk. Men anakondaen som vi fikk se va det jeg som saaa foerst enda vi padla rett atme den! Den va ca 2,5 meter lang og like feit som ei lita brusflaska rundt magen (hete det mage helt fra kjeften tel halen tru??) bortsett fra paa medten der all maten han hadde ette laa. Der hadde den en gedigen bul og han Armando sa at han laa bare i buska i vannflata og fordoyde maten og klarte knapt aa roer seg pga det.

Mens vi va i jungeln moette vi flere nasjonalparkvakter som bor der ti daga i slengen for aa pass paa at ingen skade naturen eller dyran, og to av dem bodde paa en plattform paa ca 5x5 meter. fasilitetan va en grill, et par gryter og naan macheta (kutte jungeln-kniv) og en liten vegg der dem kunne gaa bak aa gjoer sitt fornodne i elva. Jeg syns jeg ser 1: at naan jeg kjenn hadde klart aa bo paa en saa trang plass saa lenge og 2: at to persona sku overleve saa tett oppi hverandre i ti daga. Dem e mine helta dem ogsaa.

Etter jungelturen tok vi oss enda ei natt hos ho bestemor Isabella foer vi paa natt/maarrakvisten kl tre for paa kaia for aa ta baaten videre mot Iquitos. Baaten kom ikke foer kl seks, men vi va visst de eneste som syns det va litt droyt aa vente tre tima medt paa natta paa elvebreddn. Folkan her e vant tel at baaten kommer naar den kommer, og et klokkeslett her i Peru betyr jo ikke mer enn katti baaten kanskje muligens kunne finn paa aa kom forbi HVIS alt gikk etter planen.

Vi tok oppgradert klasse paa baaten videre og betalte litt mer (80 kr) for aa faa ordentlig mat og greier, og klasseforskjellen va helt utrulig. Paa dekket under laa dem i klasa og det va ekorn, papegoyer, hoens, grisa (svineinfluensa jatakk) og gjeiter ilag me alle folkan. Vi va litt glad for aa slepp nesten 40 tima der nede...

Baatturen va utrulig. 40 tima med sakte fart oppover elva, og vi passerte mange smaae elvebya der alle husan stod paa paaler fordi halve aaret e det vaat periode med et par meter hoyere vannstand enn ellers. Det va kjempeartig aa se de her byan, saa forskjellig ifra vaares levesett.
Dem har ikke vei, elva e eneste maate aa kom seg til og fra og hver gang dem ska naa e det kanoan som gjeld.

Iqutos e nesten like stor som Oslo og ligg langt inni jungeln. Det e en helt moderne by med alle fasiliteta og vi har vaert her ca ei uka nu. Inkludert en tel tredagers jungeltur av en helt anna sort enn det vi va paa. Fasilitetan paa loungen (som det saa pent hete) va av helt anna standard og det va guidan ogsaa. Og ikke positivt. Dem va ikke spesielt naturvennlig og syns det va kjempeartig aa fange dyran, og det va jo lett for dem hadde fora dme helt siden dem va unga. Og dem fortelte gladelig om at dem hadde hatt en anakonda fanga der i over ei uka, at dem brukte aa ta dovendyret inn (for den gjoer jo ikke motstand) og naar vi vaa paa nattpadling og saa etter krokodiller fanga han en unge og putta den liksaa godt inni munnen saa vi kunne ta naan skikkelig underholdnanese bilda. KJEMPEARTIG.
Og den der halvfeite tullingen sku ogsaa vis oss korsn en iguana saa ut paa naert hold (enda ingen bad han om det og alle saa den utmerket godt paa avstand fra baaten), saa han hoppa fra baaten og oppi treet der den laa og da blei vektfordelinga i baaten helt feil saa vi holdt paa aa velte og begynte aa ta inn vann, og guiden hang der som en tosk aa dingla i treet og provde aa myke opp stemninga me en toeff latter ho ho ho. Vi fikk hvertfall opplevd jungelliv paa to helt forskjellige maata, og det va ikke tvil om ka som va best.

Med den andre jungelturen va det masse bading og jeg trur jeg va nesten like mye i vannet som paa land. Dem bedyra at det va trygta saa det va bare aa hopp i det og ikke tenke for mye paa anakondaen og de opptel 6 meter lange krokodillan.

Nu e jeg klar for aa ta fly tel Lima, begynn aa faa daarlig tid med tanke paa alt jeg hadde tenkt aa se foer jeg sku hjem. Har noyaktig en maaned igjen av turen og kan ikke fatte ka som skjedde med tidsskjemaet mitt. Jeg som hadde allverdens tid.

Nu blir det rart aa reise aleina igjen etter aa ha hatt selskap saa lenge (han Stuart begynte ferden mot Australia idag), men jeg kjopte meg en ny mp3-speller igaar saa nu blir det Stieg Larsson-fest i hvert ledige sekund. Haape bare jeg har bedre lykke denne gang og at den ikke blir gjenglemt, stjelt ut fra oeran mine eller at jeg maa gje den til naan som kan selg den.

Tjo hei ;)