Avslutning med stil...?

Etter 5 dagers fjelltur ilag e det klart, da maa man ha seg en liten fest med hele gruppa naar man e tilbake i Cusco (den storste byen naermest Machu Picchu). Som sagt saa gjort, vi moettes paa Plaza de Armas ("torget", enhvert lite tettsted og by har en Plaza de Armas sentralt plassert og det e der "det skjer") og for tel en bar for aa feire at vi klarte hele turen og kom oss vel frem tel Machu Pichhu.

Jeg foelte meg litt slapp, men man kan jo ikke la saanne detalja stoppe seg. Jeg trudde bare det va pga. forkjolelsen som jeg fikk siste dagen. Drakk 1 oel og 1 glass vin og kjente at det her e ikke bra. Skikkelig ondt i magen og egentlig hele kroppen. Jaja det e bare aa gaa paa do og se om man kan faa gjort naa med det, men ingenting skjedde.

Saa da for jeg tilbake ut i baren og erstatta oelet med koka-te (det e jo vidundermedisin som ska fungere mot alt fra hoydesyke tel mageondt osv osv. Sikkert kjaerlighetssorg og AIDS ogsaa tatt i betraktning heltestatusen som den har her). Men ka gjoer man naar man PLUTSELIG kjenn at NUH skjer det naa, her ska ting opp fra magen og begge de to doan e opptatt?? Joda, da e det jo ikke saa mye anna aa gjoer enn aa ta springfart aa renn som et olja lyn ut paa Plaza de Armas og "gotta do what you gotta do" saa det va bare aa proev aa finn det minst befolka hjortnet ila. millisekund og la det staa tel. Det e ganske vanskelig aa finn et lite befolka hjoerne paa enhver Plaza de Armas, men spesielt i Cusco som e gringo-by nr 1 i Peru pga. sin beliggenhet naert Machu Picchu.

Hoerte en forbainna tulling som stod naan meter ifra meg og flirte og sa "Yeah a little bit too much ha ha ha" osv. Jeg maa jo innrom at hvis jeg hadde vorre vitne tel en saadan situasjon hadde jeg sikkert trudd akkurat det samme.

Saa etter aa ha snakka med fruen her paa hostelet som jeg bor, e jeg overbevist om at det e de varme kildan i Aguas Calientes som har forgifta meg. Ho sir at det e helt vanlig aa bli daarlig av det for det e jo en helt bataljon med skjetne fjellvandrera som moetes der, og hvis man e oppi det ei stund e sjansen ganske stor for at man faar litt av det der herrlige vannet i kjeften.

Jeg tok foroevrig taxi hjem, lot gruppa fortsette festen uten meg og hadde en kjempevill fest som bestod i skytteltrafikk mellom senga og badet og varte hele natta.

Nu har jeg hatt en hel dags kvile her i Cusco, men foele meg fortsatt meget redusert. Det e nu én fordel med at jeg snart ska hjem: antall magesituasjona i Norge e betraktelig faerre enn i Soer-Amerika. Hvertfall foer i tida, bank i bordet. Man ska jo som kjent aldri si aldri.

Tjo hei og hopp, idag ska jeg gaa aa se om jeg kan finn meg naan ullklaer her, dem selg masse alpakkaull-klaer her for en billig penge. Det kan trengs ogsaa, Cusco e over 3000 moh og dermed meget kaldt paa ettermiddagan og nettern.

Jeg har proevd aa lage et fotoalbum fra turen, men forelopig med meget lite hell.
Det kommer snart!