Jeg har nok tel salt i grøten!

Cochabamba va fint, og det va rart aa snakk norsk i begynnelsen! Moette fler nordmenn der enn jeg har gjort paa hele turen saa langt. Vi kosa oss paa ferieplassen, og etter det hadde jeg tre daga med spanskundervisning og besok paa barnehjemmet. Fikk hjulpe litt tel med leksehjelp, og det va nok vel saa laererikt for meg som for ungan.

Etter Cochabamba satt jeg meg paa en nattbuss (oi hurra) med retning Uyuni. Det va streik saa maatte ta en meget alternativ vei via Potosi. Potosi e verdens hoystliggende by, og det va lett aa kjenn paa lungan at lufta va tynn.

Uyini e ikke en veldig givanes by i seg selv, men den ligg i utkanten av verdens storste saltsletta, Salar de Uyuni! Der har dem guida jeeptura som tar tre daga og man kan bli satt av paa grensa tel Chile. Saltsletta inneholde 10 milliarda TONN salt og vi fikk se korsn produksjonen foregikk. Sletta e ca 20 x 8 mil lang, saa her snakke vi STORE mengda salt. Her e linken tel Wikipediasida om det for de (evt) spesielt interesserte.

http://no.wikipedia.org/wiki/Salar_de_Uyuni

Det va tre kjempeartige daga, havna ilag med en sveitser, England x2 og Irland x2. Kjempekoselige folk (sveitsisk gutt og ellers jenter) og god stemning i bilen med masse 80- og 90-talls disco!
Aa kjoere bil paa saltsletta (det e altsaa som en orken, men krittkvit og kald) va litt som aa kjoer bil paa Tanaelva paa vintern, men saa va det jo salt og ikke sne! Det va helt merkelig. Omraadan rundt saltsletta e en viktig hekkeplass for 3 forskjelige flamingoarta, men siden det e vinter her nu saa vi svaert faa av dem. Dem e en anna plass nu, gudene vet kor.
Pga at saltsletta e saa kvit og flat kan man ta masse artige synsbedrag-bilda og dem kommer etterhvert. Blei spesielt fornoyd med 2 av dem som inkludere det beromte (jmf. tidligere fotoalbum) "surf move" og naan norske kongelige hoyheter. Kommer kommer...

Jeg fikk meg et lite dogn i Chile etter det, det e raskeste vei tel Lima. Va i San Pedro de Atacama, men hadde dessverre ikke tid tel aa bli der. Og det va synd, for det virka som en kjempekoselig by, og det va deilig aa vaer tilbake i Chile som paa mange maata e favoritten her i Soer Amerika.

Jeg har beregna ca 1,5 dogn i Lima foer flyet gaar bare for aa vaer paa den sikre sida, og det viste seg jo allerede aa vaer lurt... Igaar naar jeg sku ta bussen fra San Pedro de Atacama tel Arica som e grensebyen mot Peru holdt det paa aa ende med at den gikk fra meg...

Jeg stod paa busstoppet ca 5 minutt foer bussen sku gaa, og den kom i tide og jeg saa paa sjofoeren og han kjorte rolig forbi meg og jeg trudde han sku snu bussen. Og borte blei han... Jeg trudde fortsatt han bare sku snu bussen, men etter ei stund kom to manna som ogsaa sku naa bussen. Dem sporte om bussen hadde passert og jeg sa "Ja det har den, jeg trur den e aa snur", men da frika dem jo helt ut og bad meg om aa hopp inn i bilen for vi maatte taa igjen bussen! Jeg va litt skeptisk, men dem viste meg billettan sine og saa for vi. Vi maatte kjoer som Dakar Ralley for aa ta igjen bussen, og naar vi endelig tok den igjen stoppa den ikke med det forste. Men etter to forsok skjonte sjofoeren at vi ville han naakka...

Saa nu e jeg vel fremme i Peru, men har enda en 20 timers busstur foran meg tel Lima. Og avhengig av kor godt ting gaar har jeg ca et dogn der. Har allerede venta i Tacna (grensebyen her paa peruansk side) i snart 6 tima og én buss har blitt kansellert pga. teknisk feil og dem true med streik. Saa e det tre dagers reising med en hel dag i New York og et dogn i London. Det e jo ikke det verste som kan skje et menneske vil jeg tru.

Tjo hei og snart blir det seimolja paa Ljosoya!

Det e på natta det skjer!

Ullklær blei kjøpt inn i stort monn (ryggsekken veie masse nu!), Cusco hadde akkurat samme effekt på mæ som alle andre æ har snakka med sir det hadde på dæm. Æ hadde nemlig hørt at det va lurt å beregne mer tid der enn opprinnelig planlagt, og jammen skjedde det. Cusco e flott, Cusco e artig å fæste i og Cusco har mange fler ruina å by på enn Machu Picchu, og Cusco har nån ville elver man kan rafte i, veldig nært.

Blei kjent med to gutta, Jay fra England og Simon fra Sveits. Vi susa rundt og fikk sett masse. Raftinga va artig, men ikke så ekstrem som æ hadde håpa på. Ikke en eneste nær-døden-opplevelse. Men action uansett, og badstu etterpå (ikke i nærheten av ei god gammeldags norsk ei, men dog). Vi fikk sheika litt på æs'n på den legendariske Mama Africa (gringoplass nr 1 for disco, masse slagera som va hipp og kul i Norge for en fem-ti års tid sia. Artig!).

Etter 5 daga (bare 4 mer enn stipulert) så æ mæ nødt tel å fær videre, og det ska æ vær gla for for dagen etter blei det busstreik igjen, så da hadde æ nu blitt fast enda lenger. Mannen på hostelet som solgte mæ billetten sa at det va en direktebuss tel Copacabana (Bolivia, by på Titikaka-innsjøen), men det va det ikke.
Det første som skjedde va at æ hadde mareritt om at mannen atme mæ holdt mæ rundt halsen og prøvde å antaste mæ, så æ våkna helt seriøst av at æ hylte HØYT! Det va meget flaut, de andre trudde sikkert at æ va steine gal.
Ei lita stund etterpå, når æ akkurat hadde klart å sovne igjen, blei hele bussen jaga ut for det va slettes ikke næ direktebuss, så da va det å ligg 4 tima å søv på et murgulv på busstasjonen i Puno før "korrespodansebussen" gikk videre.

Æ ankom Copacabana (reiste aleina) og hadde blitt anbefalt 2 hostel. Det va medt på dagen i "beste sendetid", men æ va innom 3 hostel uten at nån gidda å åpne opp. Det 4. fikk æ rom på, men når det viste sæ at dæm ikke hadde vann (det sku KANSKJE kom seinere på dagen, artig å ikke kunne dusje etter ei sånn natt) for æ på jakt etter et 5. hostel. Men på veien dit kom en mann å sporte mæ om æ sku kjøp bussbillett tel La Paz, og etter omtrent 2 sekunds betenkningstid fant æ ut at æ skjeit nu i hele Copacabana hvis det va så vanskelig dæm sku vær. Æ fikk sett Titikaka-innsjøen, og det får holde for denne gang. Man kan jo ikke gjør alt...

Æ va godt over et døgn i La Paz, fikk sett en del og møtte ho Macarena som va med på Machu Picchu-turen. Det va artig å fær rundt ilag me ei som har vokst opp der. Ho e gullsmed (meget dyktig og alt e helt unikt, hennes design og handarbeid), så æ fikk revve av nån dollars dær også (som om æ trengte det).

Dæm e meget overtruisk her i Bolivia, æ va på "Heksemarkedet" å handla diverse saker som ska hjelp mæ og mine tel et godt liv uten bekmringer. Det e ikke måte på kor godt stelt æ e nu. Og det vente nok nån gava derfra. Det e helt sant altså, ho sa det tel mæ ho gamlemor som æ shoppa hos. Æ reagerte på nån merkelige skapninger som dæm solgte, og fant ut at det va TØRKA LAMAFOSTER. Ho Macarena kunne fortell mæ at dæm selg det for hell og lykke for familien, og når dæm bygg sæ hus her legg dem et tørka lamafoster pluss masse andre ofringer (godter, peng osv) inni grunnmuren når huset bygges. Mye rart, ja...

Æ sku bare en snartur innom La Paz, for mitt egentlige mål va Cochabamba der min eks-kollega Jon Andreas (Susegg, red.anm.) fra Hotel Saga bor for tida. Han jobbe på et barnehjem der. Æ tok styring for en ny utrulig nattbusstur, og blei ikke overraska da ting nok en gang ikke gikk på skinner. Det ser ut som æ har fått en nattbuss-forbainnelse over mæ. Vi starta på kvelden i nitida og kjørte ca 1 time ut fra La Paz, så stod vi i ro i ca en time uten at nån kunne fortell oss koffer, så snudde vi og da kom bussmannen å sa at vi hadde teknisk feil (jeg tør ikke engang å tenke på ka det kan ha vært, siden dæm faktisk anså det som så alvorlig at vi måtte snu) så vi måtte telbake å få en ny buss.

Når vi kom telbake tel La Paz blei vi husja ut i natta i påvente av reservebussen, men den kom jo aaaaaaldri. Etter en halvtime i hutranes kulde (det e jo kaldt i en by som ligg over 3800 moh.) gikk æ inn å la mæ i bussen igjen og forventa at nån sku vekk mæ når bussen kom. Klokka 0700 våkna æ av mæ sjøl, alle va i bussen og ingen reservebuss hadde kommet. Heldigvis hadde æ råd tel en ny billett med et anna selskap, men gudene vet kor lenge de andre venta der på den bussen som aldri kom.

Bolivianera, i likhet med alle de andre latinamerikaneran, ser jo ut tel å elske bråk og faktisk trur æ at dæm e redd for stillhet. Æ va derfor ganske stolt over mæ sjøl når æ klarte å sovne i den der bussen med dundranes boliviansk folkemusikk ut av de sprengte høytaleran. Æ va i krigshumør, men klarte å styre mine lyster tel å gå frem å skape et helsikas liv for å få slutt på bråket.

Etter 17 tima istedetfor de normalt 8 ankom æ endelig Cochabamba, og han Jon Andreas kom og møtte mæ og nu e æ lamme han og 3 andre nordmenn på Norsk Luthersk Misjonsforenings PARADIS (det heta kanskje ikke det, men æ syns det e det). Her har dem varmt vann i både dusjen og springen, et stooooort basseng som æ har bada i selv om det e iskaldt og vaskemaskin. Det e skikkelige greier. Og som dåkker kanskje har oppdaga har æ telogmed fått lånt Jon Andreas sin data som har både ææææææ øøøøøøøø og åååååå.

Tjæ hæi hiv og håi og gudd løkk with pinsa folkens.

Bilda!

Endelig klarte jeg aa faa lagt ut bilda!
Her e linken:

http://facebook.com/album.php?aid=259384&id=802490037&l=a487e5da34

Tjo hei!

Avslutning med stil...?

Etter 5 dagers fjelltur ilag e det klart, da maa man ha seg en liten fest med hele gruppa naar man e tilbake i Cusco (den storste byen naermest Machu Picchu). Som sagt saa gjort, vi moettes paa Plaza de Armas ("torget", enhvert lite tettsted og by har en Plaza de Armas sentralt plassert og det e der "det skjer") og for tel en bar for aa feire at vi klarte hele turen og kom oss vel frem tel Machu Pichhu.

Jeg foelte meg litt slapp, men man kan jo ikke la saanne detalja stoppe seg. Jeg trudde bare det va pga. forkjolelsen som jeg fikk siste dagen. Drakk 1 oel og 1 glass vin og kjente at det her e ikke bra. Skikkelig ondt i magen og egentlig hele kroppen. Jaja det e bare aa gaa paa do og se om man kan faa gjort naa med det, men ingenting skjedde.

Saa da for jeg tilbake ut i baren og erstatta oelet med koka-te (det e jo vidundermedisin som ska fungere mot alt fra hoydesyke tel mageondt osv osv. Sikkert kjaerlighetssorg og AIDS ogsaa tatt i betraktning heltestatusen som den har her). Men ka gjoer man naar man PLUTSELIG kjenn at NUH skjer det naa, her ska ting opp fra magen og begge de to doan e opptatt?? Joda, da e det jo ikke saa mye anna aa gjoer enn aa ta springfart aa renn som et olja lyn ut paa Plaza de Armas og "gotta do what you gotta do" saa det va bare aa proev aa finn det minst befolka hjortnet ila. millisekund og la det staa tel. Det e ganske vanskelig aa finn et lite befolka hjoerne paa enhver Plaza de Armas, men spesielt i Cusco som e gringo-by nr 1 i Peru pga. sin beliggenhet naert Machu Picchu.

Hoerte en forbainna tulling som stod naan meter ifra meg og flirte og sa "Yeah a little bit too much ha ha ha" osv. Jeg maa jo innrom at hvis jeg hadde vorre vitne tel en saadan situasjon hadde jeg sikkert trudd akkurat det samme.

Saa etter aa ha snakka med fruen her paa hostelet som jeg bor, e jeg overbevist om at det e de varme kildan i Aguas Calientes som har forgifta meg. Ho sir at det e helt vanlig aa bli daarlig av det for det e jo en helt bataljon med skjetne fjellvandrera som moetes der, og hvis man e oppi det ei stund e sjansen ganske stor for at man faar litt av det der herrlige vannet i kjeften.

Jeg tok foroevrig taxi hjem, lot gruppa fortsette festen uten meg og hadde en kjempevill fest som bestod i skytteltrafikk mellom senga og badet og varte hele natta.

Nu har jeg hatt en hel dags kvile her i Cusco, men foele meg fortsatt meget redusert. Det e nu én fordel med at jeg snart ska hjem: antall magesituasjona i Norge e betraktelig faerre enn i Soer-Amerika. Hvertfall foer i tida, bank i bordet. Man ska jo som kjent aldri si aldri.

Tjo hei og hopp, idag ska jeg gaa aa se om jeg kan finn meg naan ullklaer her, dem selg masse alpakkaull-klaer her for en billig penge. Det kan trengs ogsaa, Cusco e over 3000 moh og dermed meget kaldt paa ettermiddagan og nettern.

Jeg har proevd aa lage et fotoalbum fra turen, men forelopig med meget lite hell.
Det kommer snart!

Ah... it´ll change you, man...

Machu Picchu!
Fjellturen e over! Det e togstreik i Peru og jeg kommer meg ikke vekk fra den lille byen Aguas Calientes, som e naermeste plass tel Machu Picchu.

5 daga med vandring, fra isbrea og minusgrader de 2 foerste dagan tel jungel og tropevarme de tre siste dagan. Forventningan tel Machu Picchu steig etterhvert som vi vandra, det e jo tross alt ikke naa ka som helst vi har vaert aa besoekt idag!

Vi va 12 persona som la ut paa den her turen, Salkantay trek heta det og det va en meget god idé aa gaa den. Jeg va litt bekymra foer vi starta, for vi har gaatt 62 km paa 4 daga og idag (siste dag) vet jeg ikke kor langt vi gikk, men det va naa tusen trappetrinn... Saerlig deilig va det 3. dagen naar vi kom tel Santa Teresa med naan helt UTRULIG deilige varme kilda, et enormt omraade med masse forskjellige basseng, fossa med kaldvann og gode greier (bl.a. bar saa vi va redda). 17.mai fikk vi ogsaa feira, men baal og grilling av marshmallows oppi Anedsfjellan. Hoyeste punkt vi va paa va 4600 m.o.h., men med kokablar og bedagelig tempo va ikke det naa problem.

Vi starta kl halv fem idag tidlig og gikk tripp trapp opp alle inkatrappetrinnan mens sola kom mer og mer frem. Naar vi kom tel Machu Picchu va det én ting som stod paa programmet foer alt anna: still seg i kor for aa faa billett tel aa bestige Huanapichu som e det store mest kjente fjellet som bestandig e i bakgrunn paa bildan man ser av Machu Picchu (bilda kommer etterhvert, men hadde ikke mulighet nu dessverre). Det e som sagt togstreik her i Peru nu, saa idag va det (iflg. ekspertan, guidan vaares) ekstremt lite folk inne paa omraadet! Ikke verst!

Vi fikk billetta, og etter et par tre timers vandring inne blandt ruinan va det klart for naan fler trappetrinn (300 m stigning, trappetrinn hele veien). Jeg trudde det va mange trapper inne paa MH-bygget (medisin og helsefagbygget, Universitetet i Tromsoe, red.anm.) , men der tok jeg kraftig feil. Men naar vi endelig kom tel toppen angra jeg ikke paa et eneste trappetrinn, utsikten der va upaaklagelig! Sett oppa fjellet aa raste mens man ser ned paa Machu Picchu, det e vel ikke akkurat den verste lunsjen jeg har hatt.

Etterpaa fikk vi litt (ja LITT) tid tel aa vandre rundt aleina, det va en hel haer av lama´a der inne (les: gresskleppera) som gik aa gressa og kosa seg. Det e jo genialt. Det va samme stil naar inkaan bodde der, dem hadde masse lama der. Det va nu litt skuffanes at vi fikk saa lite tid der inne (ca 8 tima inkl. koe og fjellklatringa tel Huanapichu), for de fleste e jo der bare én gang i livet og man kan LETT bruk en hel dag der uten aa faa sett alt.
Det e enormt, og enda e det bare ca 25% som e restaurert og tilgjengelig for turista. Og tilogmed for en ruin-retard som meg (ja faar vel innrom at jeg ikke e helt inne paa det her), va det lite tid.

Nu e jeg og han Alan (Hr.Irland) i Aguas Calientes, og forhaapentligvis kommer vi oss herfra imaarra. Resten av gruppa gikk (3 tima) for aa ta bussen derfra tel Cusco, men vi hadde visst en anna avtale saa vi faar ta tog imarra (saa fremt streiken e over da...). Det e bare aa ta frem bikinien og se om Aguas Calientes (varmt vann paa spansk) leve opp tel navnet. Varme kilder maa jo blir en hit etter 5 lange daga med fjellvandring!

Sagt om Machu Picchu:

"Machu Picchu... Ah.. it´ll cange you, man" (En kanadier som han Stuart moette naar han va her).

"Ah... I keep on coming back" (Ei kanadisk dama jeg og ho Lauren moette naar vi reiste ilag. Seinere i samtalen kom det frem at ho hadde vaert der to gang...)

Jeg vet ikke enda om jeg e blitt changed, faar se utover uka korsn jeg foele meg. Men det va utrulig fasineranes, og jeg syns absolutt det fortjene si plass blant verdens 7 underverk.

Tjo hei!

Verdens dypeste kanyon

Naar jeg ankom Lima fra Iquitos va det bare en ting aa gjoer: finn foerste buss til Arequipa som va min egentlige destinasjon. Tok nattbuss dit etter aa ha hatt et par tre tima aa vandre rundt i Lima tel. Men jeg har jo returen min fra Lima, saa va ikke alt for stressa med aa faa sett saa mye.

Arequipa e den 2. storste byen i Peru, og e omringa av fantastisk natur. Dem har vulkanen Misti (nesten 6000 moh) og en anna en (huske nu ikke de der navnan helt...hehe) som e over 6000 pluss at dem har verdens dypeste kanyon! Grand canyon med sine 1600 meters dybde kan bare gaa aa legg seg, naar Cañon del Colca kommer med sine 3191 meter.

Jeg blei med paa en tredagers tur som starta kl 03.00 paa natta, og det e jo litt tungt naar man faer ut aa tar ei pils med en gammel kjenning (han tidligere nevnte Hr.Irland som jeg reiste litt ilag med foer va visst i Arequipa, saa jeg trengte ikke aa vaer aleina saa lenge!) og ikke kommer seg tilbake til hostelet foer klokka 02.00. Men man overlevde da det.

1. dagen starta med at vi blei kjoert tel den plassen i hele Andesfjellkjeden kor det e enklest aa faa sett verdens storste flyganese fuggel, nemlig den majestestiske kondoren. Dem kvikne tel paa maarrakvisten naar sola varme opp lufta, og sveve rolig rundt i kanyonen og det va et helt vannvittig skue! De storste hannan har vingespenn paa 3,20 meter!!

Etterpaa blei vi kjoert tel en anna plass og begynte selve gaaturen. Det va 4 lange tima med solsteik og KUN nedovertrasking (det e jo like tungt som oppover vil jeg si), saa nar vi etterhvert kom frem til der vi skulle overnatte, og passerte bunnen av kanyonen va vi ikke sein om aa hiv av oss klaerne aa hopp i den iskalde elva som renn der. Det blei ei MEGET god natts sovn etter 2 netter med hhv 45 min sovn og nattbuss-sovn natta foer (alle som har tatt nattbuss vet jo omtrent kor behagelig det e), saa jeg va svimeslaatt i over 10 tima.

2.dag gikk vi ikke saa langt, bare 3 tima med nesten bare rett bortover. Men det va solsteik uansett og det e jo ikke naa speok. Naar vi kom frem til nattens soveplass, va det skilt om at vi va kommet til Paradis. Og det vil jeg si meg enig i, det va basseng der! Vi va like mye i bassenget som paa kanten resten av den dagen. Da va det jo bare detalja at hytta jeg delte med ho Naomi fra England va laga av bambus og hadde 5 cm glipper mellom hver bambusstav, og at vi blei vekt paa natta av at et esel holdt paa aa et taket (som va gress).

3.dag starta vi gaainga kl 05.00, og det hoeres grusomt ut, men det va en lykke. Vi gikk hele turen opp tel kanten av kanyonen (over 1000 meters stigning) i skygge, foer sola kom over kanten, og da fikk jeg litt mer tru paa den der kondisen min. Det gikk jo greit og etter bare litt over 2 tima va vi oppe. Det e med andre ord varmen som e mest drepen!

Vi tygde kokablader hele tida, jeg e nu ikke sikker paa om dem hjelpe. Muligens e det mest placeboeffekt, men iflg. de lokale hjelpe det mot hoydesyke (vi va paa pver 3000 meters hoyde hele turen), sult, hodepine og gir deg energi tel aa gaa lengere og fortere. Nu e det jo riktignok kokain i de her greian, men det betyr jo ikke at vi gikk rundt i kokainrus hele turen. Det e mellom 0,1-1% av greian i det, saa jeg kjente nu bare at jeg blei litt nummen og det var det. Dem selg det overalt her, maa bare laste opp foer Macchu Picchu-turen og proev aa innbill meg at det funke saa kanskje det gjoer det.

Naar jeg kom tilbake fra Cañon del Colca-turen va det bare rett paa busstasjonen og kjoep billett tel Cusco kor jeg e nu. Jeg har et stramt program nu, under 4 uker igjen og fortsatt masse uppdaga skatta aa se...

Cusco e byen som e base for de aller fleste turan tel Macchu Picchu, og jeg ska mest sannsynlig faer ilag me han Hr.Irland (ogsaa kalt Alan). Vi tenke paa en 5-dagers tur. Det blir sikkert hardt, paa det hoyeste e man oppe paa over 4500 moh, men med talmodighet, kokablader og tid ska det vel gaa paa et vis.

Tjo hei!

Jungelbilda

Jeg lagde ett nytt album igaar paa facebook. Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=254801&id=802490037&l=6ca97e448b

Kom frem til Arequipa idag tidlig etter en 17 timers meget behagelig nattbusstur uten naan forma for ubehagelige hendelsa. Hurra.
Nu ska jeg ut paa tur-shopping aa finn ei gruppa jeg kan gaa tel verdnes dypeste kanyon lamme!

Jungelboken

Jungeln! Tenk hvis jeg ikke hadde forre hit! Det va ikke med i mi opprinnelige reiseruta, (jada jeg har en slags plan for fremdrift altsaa, hvis naan va i tvil) men naar det blei som det blei e jeg kjempeglad for at jeg fikk oppleve saa mye jungel! Jeg syns det va en helsikas lang tur aa ta aleina, saa naar han Stuart ogsaa ville dit va avgjorelsen tatt!

Vi har hatt en kjemptur helt opp tel Iquitos som e verdens storste by som kun kan naaes med baat eller fly. Vi kom frem tel Yurimaguas etter den olympiske nattbuss-turen og blei der et par daga. Yurimaguas e ikke akkurat verdens navle og vi maatte egentlig bare bli der ei natt for aa kom oss avgaarde videre med baat tel Lagunas dagen etter. Baatturen tok ca 12 tima og va en eventyrlig transport med befolkningstetthet paa ca 3 per kvadratmeter. Og det va bare med folkan, saa kom alle hoenan i tillegg! Vi hang opp hengekoya og hang i god synfoni med nabohengekoya i ca 5 cm avstand fra vaares. Det blei servert mat og det va matkoe av god gammeldags sort saann som jeg har sett paa bilda fra krigen, bring your own bowl og faa den fylt opp!

Naar vi kom frem til Lagunas paa kvelden trudde jeg foerst at dem hadde hevve oss av paa feil plass, for det va et oversvomt vannholl av en plass uten gatelys og veian va enten oversvomt eller bare gjorma. Og landgangen der vi gikk iland med de svaere ryggsekkan va en dunge med murstein saa det va bare aa krysse fingran for aa ikke brekk naa ankla. Men det va ikke feil, det va Lagunas og det hadde bare vaert litt mye regn der i det siste!

I Lagunas e det to restauranta, og begge va stengt naar vi kom saa hosteleiern, ho Isabella (som va en skikkelig bestemortype) tok oss liksaagodt med i barnebarnet sin 3 aarsdag, saa vi fikk oss en matbit og en aldri saa liten fest.

Fra Lagunas for vi paa en tredagers jungeltur med vaares nye helt: Armando. Han va guiden vaares, og en helt utrulig en saadan. Ikke naa sprell og fjas, han padla kano og pekte ut masse aper, elvedelfina, iguana, elveoter, dovendyr, tukan, papegoyer og hakkespett og han spidda tilogmed en 70 cm fesk som ingenting ilopet av et lite oyeblikk. Men anakondaen som vi fikk se va det jeg som saaa foerst enda vi padla rett atme den! Den va ca 2,5 meter lang og like feit som ei lita brusflaska rundt magen (hete det mage helt fra kjeften tel halen tru??) bortsett fra paa medten der all maten han hadde ette laa. Der hadde den en gedigen bul og han Armando sa at han laa bare i buska i vannflata og fordoyde maten og klarte knapt aa roer seg pga det.

Mens vi va i jungeln moette vi flere nasjonalparkvakter som bor der ti daga i slengen for aa pass paa at ingen skade naturen eller dyran, og to av dem bodde paa en plattform paa ca 5x5 meter. fasilitetan va en grill, et par gryter og naan macheta (kutte jungeln-kniv) og en liten vegg der dem kunne gaa bak aa gjoer sitt fornodne i elva. Jeg syns jeg ser 1: at naan jeg kjenn hadde klart aa bo paa en saa trang plass saa lenge og 2: at to persona sku overleve saa tett oppi hverandre i ti daga. Dem e mine helta dem ogsaa.

Etter jungelturen tok vi oss enda ei natt hos ho bestemor Isabella foer vi paa natt/maarrakvisten kl tre for paa kaia for aa ta baaten videre mot Iquitos. Baaten kom ikke foer kl seks, men vi va visst de eneste som syns det va litt droyt aa vente tre tima medt paa natta paa elvebreddn. Folkan her e vant tel at baaten kommer naar den kommer, og et klokkeslett her i Peru betyr jo ikke mer enn katti baaten kanskje muligens kunne finn paa aa kom forbi HVIS alt gikk etter planen.

Vi tok oppgradert klasse paa baaten videre og betalte litt mer (80 kr) for aa faa ordentlig mat og greier, og klasseforskjellen va helt utrulig. Paa dekket under laa dem i klasa og det va ekorn, papegoyer, hoens, grisa (svineinfluensa jatakk) og gjeiter ilag me alle folkan. Vi va litt glad for aa slepp nesten 40 tima der nede...

Baatturen va utrulig. 40 tima med sakte fart oppover elva, og vi passerte mange smaae elvebya der alle husan stod paa paaler fordi halve aaret e det vaat periode med et par meter hoyere vannstand enn ellers. Det va kjempeartig aa se de her byan, saa forskjellig ifra vaares levesett.
Dem har ikke vei, elva e eneste maate aa kom seg til og fra og hver gang dem ska naa e det kanoan som gjeld.

Iqutos e nesten like stor som Oslo og ligg langt inni jungeln. Det e en helt moderne by med alle fasiliteta og vi har vaert her ca ei uka nu. Inkludert en tel tredagers jungeltur av en helt anna sort enn det vi va paa. Fasilitetan paa loungen (som det saa pent hete) va av helt anna standard og det va guidan ogsaa. Og ikke positivt. Dem va ikke spesielt naturvennlig og syns det va kjempeartig aa fange dyran, og det va jo lett for dem hadde fora dme helt siden dem va unga. Og dem fortelte gladelig om at dem hadde hatt en anakonda fanga der i over ei uka, at dem brukte aa ta dovendyret inn (for den gjoer jo ikke motstand) og naar vi vaa paa nattpadling og saa etter krokodiller fanga han en unge og putta den liksaa godt inni munnen saa vi kunne ta naan skikkelig underholdnanese bilda. KJEMPEARTIG.
Og den der halvfeite tullingen sku ogsaa vis oss korsn en iguana saa ut paa naert hold (enda ingen bad han om det og alle saa den utmerket godt paa avstand fra baaten), saa han hoppa fra baaten og oppi treet der den laa og da blei vektfordelinga i baaten helt feil saa vi holdt paa aa velte og begynte aa ta inn vann, og guiden hang der som en tosk aa dingla i treet og provde aa myke opp stemninga me en toeff latter ho ho ho. Vi fikk hvertfall opplevd jungelliv paa to helt forskjellige maata, og det va ikke tvil om ka som va best.

Med den andre jungelturen va det masse bading og jeg trur jeg va nesten like mye i vannet som paa land. Dem bedyra at det va trygta saa det va bare aa hopp i det og ikke tenke for mye paa anakondaen og de opptel 6 meter lange krokodillan.

Nu e jeg klar for aa ta fly tel Lima, begynn aa faa daarlig tid med tanke paa alt jeg hadde tenkt aa se foer jeg sku hjem. Har noyaktig en maaned igjen av turen og kan ikke fatte ka som skjedde med tidsskjemaet mitt. Jeg som hadde allverdens tid.

Nu blir det rart aa reise aleina igjen etter aa ha hatt selskap saa lenge (han Stuart begynte ferden mot Australia idag), men jeg kjopte meg en ny mp3-speller igaar saa nu blir det Stieg Larsson-fest i hvert ledige sekund. Haape bare jeg har bedre lykke denne gang og at den ikke blir gjenglemt, stjelt ut fra oeran mine eller at jeg maa gje den til naan som kan selg den.

Tjo hei ;)

En ræva busstur!!

Haha daakker trudde kanskje jeg sku slaa tel me en oppfolger paa min populaere foljeting "en dyr busstur" ? Neida ikke helt det samme, men jeg vet nu nesten ikke ka som va verst...

Jeg og han Stuart fra Australia for fra Mancora for et par daga sia, men kurs mot Amazonas. Det e ikke gjort i en fei, Peru e enorm og veian e ikke like bra overalt, saerlig naar man ska fra stranda, via orken, over Andesfjellan og inn i jungeln. Og hvis man da har en lite samarbeidsvillig mage som akkurat naar man begynne en 13 timers nattbusstur finn ut at NUH e tida for action inne, ja da blir det TRIVELIG.

Paa de fleste bussan jeg har tatt har det vaert skilt paa do om at det kun e lov aa urinere; "Solo urinario" . Men paa den her bussen stod det ingenting saa "you gotta do what you gotta do" saa da va det bare aa la det staa tel. Ingen krise det vel?? Helt til jeg kom ut og en MEGET amper mann kringkasta i hoyt stemmeleie foran hele bussen at det IKKE va lov aa skjit paa bussen, og "señorita, hvis du maa mer maa vi stoppe bussen saa du kan gaa UTFOR". Jaja jeg tenkte at det va nu saann som skjer det, og haapa paa roligere tilstanda i magen. Men neida, langt ifra.
Saa ilopet av den her fantastiske natta maatte jeg faa bussen til aa stoppe tre gang medt i gokk (enten i orken, eller i Andes, eller kanskje vi va i jungeln, ikke vet jeg. Jeg tok meg ikke tid til aa nyte naturen saa mye) saa den eneste gringaen paa hele bussen kunne spring ut i grofta aa gjoer sine ting mens 50 passasjera venta. SJARMERANES spoer du meg. Jeg maatte sett i glassburet der fremme ilag me sjaafoeren for aa kunne stoppe tidsnok, og han syns det her va en utmerket timing for aa begynn aa florte me meg. Jeg trudde jeg sku daue og va ikke spesielt interessert i aa bli sjekka opp, men han insisterte nu paa at jeg maatte ta han me til Norge naar jeg reiste hjem.

Det fortell jo bare litt om peruanske menn, jeg snakka nemlig me en peruaner som kunne litt norsk (!! Han hadde undervist en norsk familie i spansk i flere maaneda, saa han kunne ganske mye), og han sa at hvis jeg syns mannfolkan her blei for innpaasliten sku jeg bare si "Tengo la bicicleta" som betyr "Jeg har sykkeln" og i overfort betydning betyr at man har diare. Vi saa jo alle kor effektivt det va...

Nu e vi kommet frem, etter den strabasiose ferden, til Yurimaguas som e i nord-oest Peru, og imaarra ska vi ta baat til neste by nordover som hete Lagunas. Etter det ska vi ta baat videre til Iquitos som e verdens storste by som ikke kan naaes me anna enn baat eller fly! Over 450.000 innbyggera langt inni jungeln!! Hoeres spennanes ut!

Vi va aa gikk paa markedet i sted, og der kunne man kjoep levanese aper, torkakjott av aper (hele apeskrotten faktisk, med hode og alt!), skilpadder, mashete (sann kutte-jugeltraer-kniv) og masse andre rariteter!

Tjo hei og jeg krysse fingran for stabil mage paa baatan nu. Syns jeg ser det...heng over rekka og fore anakondaen...

Stranda hold meg fast!

Travle daga, mye sol, strand, hengekoying og live show (solnedgang) har gjort det umulig aa faatt skreve saa mye i bloggen. Maa jo bare beklage, haape daakker har forstaaelse. Jeg fikk jo nesten litt ond samvittighet over at jeg e saa lat aa oppdatere bloggen naar jeg saa at det hadde vaert 141 aapninger av sida mi siden sist. Det e jo ikke 141 persona som har vaert innom da, men den e hvertfall blitt aapna 141 gang saa da burde jeg vel skriv naan ord.



Jeg og ho Lauryn kom oss vel berga tel kysten etter den laaaaaange bussturen. Vi va aa saa paa flere ruina i omraadet (det e MYE ruina i Peru), det va kjempefine tempel baade Chan Chan og Maanetemplet. Jeg har lagt ut bilda fra det, her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=247271&id=802490037&l=6b54428fbc

Vi har egentlig ikke gjort saa mye mer enn de nevnte tingan, rett og slett tatt livet ganske med ro. I Huanchacho lage dem naan spesielle feskebaata av siv/gress. Det tar 1,5 time aa lage en feskebaat, og etter 1-2 maaneda maa dem byttes ut for da e dem vasstrukken og halvraatten. Vi for ut paa tur i de her baatan. Det e bare i Huanchacho en en plass tel dem fortsatt lage dem, det e litt gammeldags med andre ord. Men dem e kjempestilig! Vi blei kjent me et par australske gutta som jeg nu har reist videre ilag me. Jeg reiste i retur... e i Mancora igjen! Den 1.strandplassen vi va i i Peru, der dem e verdensmestra i aa lage ceviche!

Det e koselig aa vaer her igjen, havet e mye varmere her enn i Huanchacho og stranda bedre. Bortsett fra at han ene gutten jeg reise lamme blei stukke av ei Sting Ray (skata, saann som han der beromte gale australske tullingen blei drept av. Men ikke HELT samme type da...) igaar og maatte tel legen aa faa naa medisina og greier. Saa badinga mesta litt av sjarmen etter det, saerlig naar de ansatte paa hostelet kunne fortell at det hende fra tid tel anna...

Tjo hei din gamle sei, nok for idag!

Bilda!

Jeg laga nettopp ett nytt album!
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=242221&id=802490037&l=a74c93eee0


Jeg e endelig kommet meg tel kysten, etter aa ha blitt litt lenger ann planlagt oppi fjellan, Chachapoyes.
Det har vaert masse regn og jordras her i Peru, saa foerst va veien stengt, og naar vi endelig kunne kjoere med bussen, tok det 18 tima istedetfor 12 som normalt...
Nu e jeg og ho Lauryn (ho frk.Minnesota) endelig kommet oss tel kysten, kjenn det paa svetten som renn... Imaarra ska vi tel stranda! Huanchaco vente paa oss me hav og ceviche!!

Strandliv og bisarre ruina

Vi kom oss vel tel Peru, og etter vel ei uka her maa jeg si at jeg lik det landet veldig godt!
Jeg, frk.Minnesota og hr.Irland for tel Mancora foerst, det e "the beach" i Peru. Den e det beste av det beste dem har og by paa, og vi dit! Det skuffa ikke!!! Miiiiilelenge strender, nyyydelige solnedganga og MASSE sjoemat! Vi ende opp med aa spis ceviche (fesk skjaert i tynne skiver, marinert i limejuice, salt, koriander og chili) tel maarramat tilogmed! Det va kun sjoemat aa faa der, og det va ikke akkurat oss imot. 11 NOK for en to-retters middag e jo heller ikke saa verst. Overnatting tel 21 NOK e jo heller ikke naa aa begynn aa skrik av akkurat... Det blei tre late daga paa stranda, lesinga i hengekoya blei bare avbrutt av freske tura i havet.

Etter aa ha blitt mektig oppvarma paa kysten fant jeg og ho Frk. Minnesota (ho hete Lauryn) ut at vi sku opp i fjellan aa kjoele oss litt ned. Vi maatte overnatte i en by som hete Chiclayo paa veien hit, og der traff vi ei jenta fra Lakselvbukt. KA DU BYR? Ja, den Lakselbukt utfor Tromsoe ja! Vi (ikke ho Jeanine fra Lakselvbukt) e nu paa en plass som hete Chachapoyes, langt oppi fjellan (eller bare 2300 moh., men langt inni landet i nord) og har vaert her i 4 daga.

Jeg blei sjuk (jada feriemage hurra glade jul) naar vi kom, saa det 1. dognet tilbragte jeg paa rommet. Dagen etter vaa vi aa gikk tur i byen og omraadet rundt, og folk e saa artig her! Dem e skikkelig interessert i aa snakk me oss, ka vi hete, kor vi kommer fra, ka vi syns om Peru osv osv. Helt annerledes fra Ecuador, der va ikke folk like imotekommanes. Det e jo bra, faar snakka masse spansk!

Igaar va vi paa naan ruina som hete Kuelap, og i hele Soer-Amerika e det bare Macchu Picchu som e storre. Det blei bygd av Chachapyoe-folkan for en masse herrens aar sia, og det va helt vilt aa se! Det va en hel liten by med masse smaae runde steinhus, og i medten av hvert lille hus va det tomber (hete det det paa norsk? Som i engelsk tomb altsaa) der dem brukte aa putt likan til vedkommende som bodde i huset etterhvert som dem doede. Men foerst tok dem ut invollan og torka dem, sikkert for aa unngaa saa mye gris. Mange rare idêa foer i tida...krympa hodeskalla, inntorka involla... Ka e egentlig galt me aa bare begrave folk...?
Ei enorm festning, Vardoehus festning kan jo bare gaa aa legg seg! Bilda kommer etterhvert...

I kveld faer vi ut tel kysten igjen, maa ha litt varme i kroppen. Det e vanskelig aa finn en plass me passelig temperatur i de her landan... Her i Chachapoyes e det behagelig paa dagen, men paa natta e det pina meg svinkaldt (saerlig naar man ikke haar varme paa rommet). Laa med ullsokka, strompebuksa, ulltroya og fleecegenser i natt og hadde det ikke for varmt!

Jeg har kjoept meg returbillett nu, 13.juni ska jeg etter reiseruta vaer paa Tromsoe Lufthavn Langnes. Det blir nok stas, da vil jeg rett utover tel Ljosoya aa faa meg fersk seimolja :) Og litt melk, grovbroed og melkesjokolade. Jeg reise hjem fra Lima, saa nu har jeg ganske noyaktig 9 uker paa meg til aa utforske Peru og Bolivia.

Haape alle har ei fin paaska me godt skifoere. Det e lite av den sorten her.
Jeg har forresten sotte opp en teller saa nu kan jeg se kor mange som e innom bloggen, fint for saanne nysgjerrige menneska som meg!

Tjo hei!

Bilda fra Ecador!

Nu har jeg laga et nytt fotoalbum paa Facebook, her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=239038&id=802490037&l=3f4cde57a6

Og hvis det ikke gaar ann aa ga direkte inn, kopier og lim inn.
Peru e NICE :) Dem har virkelig naakka aa fare me. Standlivet her i Mancora e ikke naa aa klage paa.

God paaske tel alle der hjemme!
Spis en Kvikk Lunsj for meg, takk!

Den ikke-stille uka!

Toget der man kunne sett paa taket gikk ikke, for det hadde vaert saa mange jordras og masse regn i det siste. Saa da kan dem som evt. maatte ha bekymra seg for det bare puste ut. Det blei heller en laaaaang busstur, ogsaa hadde dem sotte opp et midlertidig "tog" som gikk paa den mest beromte og vakre delen av turen. Ikke helt som jeg hadde forventa, men det va jo en togtur uansett.

Jeg moette 3 fyra (en tysk, en amerikaner og en engelskmann) paa buss/tog-turen som ogsaa sku tel Cuenca saa da hadde jeg selskap der. Vi reiste alle aleina, saa da holdt vi ihop. Cuenca e den 3. storste byen i Ecuador og e veldig fin arkitekturmessig sett. Vi for paa museum og fikk sett masse tradisjonelle klesdrakta og andre ting (hus, matlaging, instrumenta osv) og naakka som va meget spesielt: krympede hoder!



http://no.wikipedia.org/wiki/Krympede_hoder

Her e en link tel Wikipedia der daakker kan les mer hvis daakker syns det e like artig som meg.



Indianeran tok hoda fra sine fienda som trofea, etter kriga mot nabostamma for å overta fiendan sin styrke. Resultatet va kjempesmaa hoda (kanskje 10 cm hoy) som dem brukte som amulett eller bare hadde hjemme i stua si (jaja dem hadde vel ikke stua da).

Jeg og han tyskern foe tel en nasjonalpark som hete Cajas, det va veldig vaatt og gjoermat, men kjempefint. Det e jo litt dumt paa én maate aa kom fra Vakre Norge (med fare for aa vaer over-nasjonalistisk), for det maa jo saa utrulig mye tel foer jeg blir imponert over naturen! Naar det e natur som kan sammenlignes me Norge da, selvfolgelig.

Jeg, tyskern og amerikanern (som e terapeut, mer om det seinere, hehe) for ogsaa paa en tur tel flere plassa der dem selg masse flott handtverk. Vi va hjemme hos en familie som dreiv me en helt unik veve-teknikk som visstnok kun utfoeres her og i Indonesia. Det va toppen av taalmodighetsarbeid, men resultatan va helt ufattelig flotte skjaerf, veggteppa, ponchoa osv. Jeg kjeopte et sjal som va brodert av ho dama og 25 dollar (175 NOK) sku ho ha for det. Det e helt vilt, 4 dagers ( og det e 12 timersdaga) arbeid.

Jeg og terapeuten for paa overnattingstur tel en bitteliten landsby (70 innbyggera) ikke saa langt fra Cuenca, tel en tradisjonell stamme som bor der. Dem hold paa me medisinplanta og farming (svartn ka hete det paa norsk?!) og klar seg helt uten hjelp utanifra. Vi fikk ei innfoering i ka plantan brukes mot, fikk se kor Valium naturlig kommer fra og fikk gaa paa en del av inka-veien som gaar helt tel Macchu Picchu. Folkan va helt utrulig skjoenn, det va unga der som hadde konsert for oss.
I Ecuador et dem faktisk marsvin, saa vi fikk vaer me paa slakting (jeg gidda ikke aa se paa akkurat den biten, men dem vrei nakken rundt me bare hendern), blodtomming, flaaing, rensing av invollan og grilling. Jeg maa bare si: jeg har en ny livrett! Men hvis jeg gaar paa dyrebutikken i Norge og sir at jeg ska ha marsvinet tel middag spoers det om dem lar meg kjoep det...

Jeg blei forkjola oppi den der lile bygda og terapeuten mene i fullt alvor at forkjoelelse e naakka som kommer fra magen pga at man ikke lar den kvile (les: stopp og et), for magen treng som resten av kroppen aa kvile. Jeg e nu ganske sikker paa at det ville faatt langt mer alvorlige konsekvensa hvis jeg slutta aa et. Jeg e glad for at han ikke e MIN terapeut. Man ska nu treff mange rare folk paa sin ferd... Og for de skadefro: NEI jeg et ikke mer enn normalt!

Nu har vi (jeg, terapeuten og to andre som vi moette her, ei jenta fra Minnesota og en fyr fra Irland) vaert paa en liten plass som hete Vilcabamba i 4 daga og det e kjempefint her !
Vi har sykla og vaert paa to lange fjelltura. Det e helt nyyyyyydelig her, skikkelig frodig og masse bratte fjellsider me lille Vilcabamba i botn.

Den foerste fjellturen viste seg aa vaer langt mer spennanes enn vi trudde, vi gikk opp paa en fjelltopp pg fulgte ryggan av fjellan derfra. Det va meget bratt, men alt gikk bra og det va veldig vakkert der.

Den andre fjellturen blei ogsaa litt mer spennanes enn planlagt, men det va pga. helt usannsynlig mye regn! Vi hadde sykla langt innover en dal foer vi begynte aa gaa paa fjellet, og naar vi for hjem kom det skikkelig uvaer; lyn, torden (det e saa rart at lyn og torden nevnes som to ting, det e jo to sider av samme sak! Ikke rart jeg va 12 aar foer jeg skjoente at det ikke va to forskjellige fenomena!) og SKIKKELIG hoeljregn!
Vi fikk heldigvis ly hos en snill familie, men vi maatte jo hjem. Veien vi hadde sykla oppver paa va helt serioest ei elv (altsaa uten aa overdriv) og det hadde gaatt mange smaa jordras der. Vi va gjennomvaat og utslitt etter kort tid, og va verdens mest takknemlige folk da en taxisjoefoer faktisk tillot oss i bilen. Vi vaata den jo fullstendig ut, men han fikk GODT betalt og kjoerte oss helt hjem. Puh. Den varme dusjen etterpaa kan ikke beskrives me ord!!!

Imaarra ska jeg reise videre me frk. Minnesota og hr. Irland tel Peru. Det e naan tima i buss! Blir artig aa se et nytt land og kanskje tilogme faa tilbake dekninga paa mobilen!

Tjo hei!

Den stille uke

Da hadde man faatt sett litt av kysten, blitt smaalei av strandlivet og kommet seg opp i fjellan!

Vi forlot Canoa etter to daga og sku litt soerover tel en anna kystby som hete Las Tunas. Vi snakka med folk paa bussen og dem sa hele tida at nu e det 2 t igjen, nu e det 1 t igjen osv. Saa naar tida burde vaer inne sa vi tel bussmannen at vi sku av i Las Tunas, da fikk han hetta og sa at vi hadde passert det for lenge sia! Problemet me folkan her e at om dem ikke har peiling paa ka man spoer om, saa svare dem uansett i hytt og gevaer! Det slaar aldri feil. Spoer 10 forskjellige persona om ett spoersmaal og du vil faa 10 forskjellige svar! Jeg har gitt opp, nu tar jeg ALT me ei klypa salt.

Jaja saa da va det bare aa bli med tel neste by, som heta Montanita. Det va en fin liten surfeby (men vi har jo fortsatt ikke begynt aa surfe saa det blei naan rolige daga der). Vi moette tilfeldigvis de guttan som vi va i Cotopaxi ilag med, og han som nesten knuste trynet va saa godt som ferdig grodd. Utrulig.

Igaar for vi tel Ecuadors stoerste by som hete Guayaquil. Der overnatta vi ei natt, havna helt uforberedt paa en MEGET fin restaurant (dem skjonte nok ikke ka vi hadde der aa gjoer, men heldigvis va vi pent nok kledd) og forlot hverandre idag. Det va et sorgens oyeblikk og vi maatte begge to felle en taare. Det e rart aa vaer aleina nu igjen, har jo blitt saa vant tel aa reise ilag med naan nu. Men det ska vel gaa fint! Ho Heidi e i Santiago, Chile nu og kommer snart hjem.

Med andre ord e det fint lite som har skjedd siden sist jeg skreiv, vi har nesten vaert litt usikker paa ka vi sku gjoer ogsaa begynte tida aa gaa saa fort!

Ho Heidi tok med seg masse av tingan mine hjem pluss at vi bytta sekk saa jeg fikk hennes som e mye mindre. Nu JUBLE jeg bare hver gang jeg tar paa meg sekken for den e saa lett! Det e saa artig! Tusen millioner takk tel ho Heidi (ho e kjempesnill altsaa hvis naan va i tvil).

Nu e jeg nettopp kommet tel en bitteliten by som hete Riobamba. Det e oppi fjellan, det va godt aa kom seg hit aa kjoele seg litt ned. Faar se ka byen har aa by paa, men hovedformaalet med aa kom hit va at naar man ska reise herfra gaar det et tog soerover som lar passasjeran sett paa TAKET! Det blir spenstig...

Jeg ska legg kursen soerover for aa etterhvert kom inn tel Peru. Men jeg maa nu se korsn jeg lik det her, e det fint e det jo ikke naa stress!

Tjo hei og ei klypa salt! Eller kanskje ei boetta!

Link tel bilda!

Etter et par meldinger om at linken tel bildan ikke funke har jeg nu sjekka det opp, og det e bare aa kopier linken og lim den inn i adresselinja hvis det ikke gaar ann aa gaa direkte.
For datagenia e jo det her gammelt nytt, men jeg tar det nu med... ;)

E fortsatt paa en plass paa kysten av Ecuador, som hete Canoa. Imaarra reise vi videre, men kor hen vet vi ikke enda!

Tjo hei :)

Galapagos!

Jeg har laga et nytt album nu med bilda fra Galapagos.
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=230343&id=802490037&l=4656d


Egentlig saa fortell nu bildan sitt, men her kommer et lite sammendrag:

Vi va et par daga paa fastlandet paa Galapagos (naermere bestemt Santa Cruz) foer vi starta cruiset. Det va kjempefint der, og vi blei kjent med to nordmenn (en mann og ei dama) som vi va litt ilag med. Dem va artig, og han mannen hadde en melkesjokolade fra Norge som han gav oss :)

Cruiset va ikke fullt av gamlinga som ville diskutere hofteproblema, men derimot bare unge folk. Sikkert siden det va en av de minste og billigste baaten paa hele Galapagos.
Vi snorkla hver dag, saa masse sela (eller egentlig saa e det sjoelover faktisk), hai, skater, skilpadder (baade hav- og land-), iguana (der ogsaa baade hav- og land-), fugla i alle varianta og masse feska. Det va helt sant som dem sir, dyran paa Galapagos E ikke redd folk! Dem bare ligg/sett/svom helt i ro og kunne nesten ikke brydd seg mindre om oss. Helt utrulig. Det va verdt hver ei krona, men paa slutten av cruiset begynte vi nu aa bli litt lei av iguana og andre skapninger.

Baaten va ikke saa stor, en ombygd feskebaat, og lugaren va KNOETTLITEN. Vi endte opp med aa soev paa dekk hver natt for aa unngaa klaustrofobi. Det va deilig, men meget fuktig ogsaa. Vi vaakna fler ganga av at soveposan va vaat, men det va nu bedre enn aa ligg nedi den der solar-stinkanese grotta.

Vi hoppa fra baaten MANGE gang om dagen, jeg fikk helt badedilla. Vi solte oss masse (har endelig begynt aa faa den der etterlengta brunfargen) og kosa oss. Jeg fant tilogmed "Mannen som elsket Yngve" paa en bok-bytteplass saa hadde jo underholdanes lesestoff (har jo ikke lydbok aa hoer paa lenger dessverre).

Mannskapet va grei og guiden ikke saa grei. Han klikka paa oss siste dagen for at vi hadde tipsa for lite. Kjempeartig... Det stod oppslag paa lugaren om kor mye man burde tipse, men det va ogsaa lagt vekt paa at det va frivillig og opp til hver enkelt. Det va anbefalt 10%, dvs i vaares tilfelle 1200 NOK tilsammen (til mannskap og guide) i TIPS. Vi syns nu det va litt droyt saa vi ga ca 450 kr og syns nu det va nok, vi har jo tross alt ikke SAA mye aa ta av. Saa kom han ut med konvolutten med pengan i, klaska den i bordet og snerra: "Hvis daakker vil gje det her tel mannskapet saa e det OK, men tel meg? No, no no, det e en fornermelse!!!".
OAAA mama vi blei jo helt paff og visste ikke ka vi sku si, og vi syns nu han va meget freidig. Jaja vi va kanskje kjip, men men...

Etter cruiset tok vi fly telbake tel fastlandet og e nu paa en bitteliten plass som hete Canoa, ganske langt nord i landet. Det e en skikkelig surfeplass der det meste dreie seg om det. Bare saa synd at vi ikke e surfera da... Kanskje jeg ska proev mer, men jeg syns jo det va litt VEL spennanes saa jeg faar se. Stranda e miiiiiilelang og kjempefin saa vi har ikke problema med tidsfordrivet uansett.

Ellers jobbe vi med den mentale innstillinga tel ho Heidi om at hverdagen snart staar for tur, og mi mentale om at jeg snart ska reise aleina igjen. Men det ska vel gaa seg tel!

Tjo hei!

Bilda!!

Nu har jeg laga et nytt album fra Ecuador!
Her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=226714&id=802490037&l=dc46b

Imaarra faer vi paa cruise! Juhu! Haape vi overleve aa snorkle med hammerhai, skater, kjempeskilpadder, pingvina, tropiske feska og saann der!

Skip o hoi :)

Into the wild!

Quito blei selvsagt for urban for oss ganske raskt, saa vi for tel en bitteliten plass som hete Cotopaxi. Det e verdens hoystliggende aktive vulkan. Der va det et hostel langt oppi gokk, uten strom og med veldig faa gjesta. Det blei tre deilige daga med all-inclusive opplegg, bare aa staa opp saa ordna dem resten med mat og greier.

Den forste dagen sku vi proev oss paa hesteridning igjen, men naar jeg kom meg opp paa hesten fant ho ut at ho ikke ville ha meg der. Ho blei steine gal og provde aa hiv meg av, og da kom jeg paa at jeg egentlig va redd hesta. Ho va gravid og jeg har hoert at man ikke ska tulle med gravide kvinnfolk, saa jeg fant det best aa avlyse turen.

Ho Heidi hadde derimot en kjempetur mens jeg laa i hengekoya aa leste Mengele Zoo (jeg har jo ikke naa Mp3-speller der jeg kan hoer lydbok paa lenger etter at den blei stjelt paa en nattbuss i Chile... Vaakna opp med headset-et i orean og ingenting i andre enden... Og den nye jeg kjopte funka jo nesten ikke saa den gav jeg bort tel ei fattig dama som tigde peng, men det va ei helt anna historia).

Vi sku ogsaa proev oss paa fjellsykling, men (heldigvis) va det ikke nok sykla tel meg. Jeg blei med, og vi va en gjeng paa ca ti stk som for. Foer syklinga gikk vi fjelltur oppover tel 4600 moh! Naar de andre sku sykle nedover tulla vi med at dem kom tel aa slaa seg halvt ihjel, og det gikk nesten troll i ord... Han ene fyren (fra England) datt og slo seg kraftig i nesa og resten av ansiktet saa da va det bra at vi hadde ho Syklepleier-Heidi med. Vi syns ikke det saa saa ekstremt ille ut egentlig, men dagen etter naar vi moette dem i Quito igjen fikk vi vite at han hadde sydd tre plassa og maatte faa plastisk operasjon paa nesa. Du syke tid.

Vi fikk ogsaa oppleve kor UFATTELIG kjapp og flink de her spesialistan av naan tyva e her. Vi satt paa gata atme en bardisk medt paa dagen og jeg hadde ruggsekken min medt imellom oss to. Saa kom det et ELDRE ektepar forbi og dem velta en stol og greier, og hoflig som vi e hjalp vi dem aa roys den opp. Saa tok den her gamle mannen og holdt opp saltbossa og spurte oss om det va salt i den. Merkelig sporsmaal... Saa naar dem va forsvunne merka jeg at ryggsekken min, som stod helt inntel fotan mine va borte.
Jeg hylte og vrelte og hoppa opp og da saa ho Heidi den paa fortauet ca ti meter lenger bort fra oss, den stod der helt forlatt og en fyr bare pekte paa den ogsaa forsvant han. Jeg va sikker paa at det hadde skjedd igjen, at jeg hadde mesta hele hurven av viktige ting, men merkelig nok va alle eiendelan paa plass oppi der. Helt pussig. Kanskje han blei nervos naar han hoerte kor jeg hylte i forbannelsen. Og om det va den gamle ekteparet eller den rare mannen som pekte paa sekken som va skyldig, faar vi nok aldri vite... Men det gikk altsaa bra!

Jeg fikk mail fra Vesta om at pga. en meget velformulert klage (takk pappa, hihi) paa veske-forglemmelsen i Minnesota der jeg mesta alle de viktigste tingan mine, hadde dem vurdert saken paa nytt og gikk meg fullt medhold! HURRA! (Jmf. "Dyr busstur!!" red.anm.).

Saa da va saken klar, det maatte jo vaer et tegn paa at vi fortjente en tur tel Galapagos! Saa her sett vi altsaa! Medt uti havet klar for naerkontakt med iguana, pingvina, sela, blaafota fugla, haia, skilpadder paa over 200 aar og masse anna action! Vi har faatt tak i "relativt billige" (ehh...huff...) billetta tel et cruise nu, saa paa tirsdag faer vi paa en 8-dagers dyreopplevelsesferd! JUHU! Det e jo helt sykt! Han som solgte oss turen sverga paa at vi ska slepp aa vaer i 8 daga ilag med bare steinrike pensjonista som diskutere gnagsaar i gebisset og hofteproblema, men vi vet nu ikke helt. Det kan jo bli interessant. Det e en ganske liten baat med bare plass tel 10 passasjera og 5 i mannskap.

Ski o hoi!

Karneval!

Ha ha ha jeg maa flire av at jeg syns vi blei stygt behandla av den lille ungen som saa uskyldig spruta skum paa oss i parken, i anledning karnevalstida.

Igaar sku vi faer tel en liten by oppi dalorna her og der fins det et naturreservat som vi ville besoke. Det e siste rest av toerr Andesskog, ikke spoer meg ka det e, og masse fugla og andre dyrearta. Naar vi endelig,etter mye trafikkork, kom frem tel den lille byan som hete Amaguana skjonte vi at her feira dem karneval, og det saa til de grader! Vi prata med folk som sa at det naturreservatet va stengt pga karneval og da fant vi ut at det va like greit ga inn paa karnevalsomraadet.

Og der va det liv!

Vi hadde ikke gaatt langt foer vi va sokkblaut begge to av vannsprut, skumsprut med forskjellige farga, dem farga oss med blaafarge mens vi gikk forbi og etter ei stund kom krona paa verket, nemlig at vi plutselig kjente naakka vaatt i hodet og ei hand som klemte hardt rundt hauet... joda der fikk vi oss haarkur med EGG! Og som om ikke det va nok, etter ei stund begynte folk aa spring rundt med et slags pulver i forskjellige farga, som dem heiv oppa oss saa det klistra seg fast i egge/skum/vann/fargegriset. Vi saa ikke rett ut naar vi va ferdig der!

Naar vi syns det va nok egge/skum/vann/fargegris begynte vi aa gaa nedover mot der bussan sku gaa fra, og kom over en politi som kjorte en buss. Han ropte oss naermere vinduet, saa vi trudde han sku gje oss naan raad om korsn vi kunne kom oss unna galskapen. Og naar vi stod helt naert vinduet hannes tomte han vann paa oss og saa holdte han paa aa flir seg ihjel!

Paa veien nedover mot bussan kom vi over naan folk som stod utfor huset sitt aa solgte oel. Vi syns jo selvfolgelig det frista, saa vi slo oss ned. Og der kan man si at vi blei godt mottatt!
Vi fikk lov aa vaske av oss egge/skum/vann/fargegriset, i den grad det gikk ann med en vannstamp og en kopp, vi fikk bruk doet hjemme hos dem, vi fikk saa mye oel vi ville, etter ei stund sporte dem om vi va sulten og naar vi saa jaaaaa litt... kom dem med hjemmelaga kyllingsuppa tel oss, dem kunne ikke fatte koffer vi bodde paa hostel i Quito naar vi kunne bo hos dem og dem kunne hvertfall ikke fatte koffer vi sku faer telbake tel Quito naar vi hadde vorre hos dem i ca tre tima.
En av mannan i huset sporte oss om vi ma misjonaera i Ecuador, for han syns vi ligna paa det. Hahahaha.

Det va deilig aa dusje seg naar vi etter en dag full av kulturopplevelsa og kulturforstaaelse, som ho Sigrid Mogaard ville kalt det, kom telbake tel hostelet. Vi slokna klokka halv ti...

Bilda

Jeg har lagt ut nye bilda!
Her e linken.

Fra Buenos Aires og Uruguay

http://www.facebook.com/album.php?aid=222537&id=802490037&l=356b7

Lagde egentlig et album fra Ecuador ogsaa, men ingen av bildan kunne vises. Skjonne ikke ka som gikk galt.

Boca jr VS Newell 0-1

FOTBALL!
Greit dem e kjent for aa vaer gal etter fotball i de her landan, men det vi opplevde paa fotballstadion va langt utover min fatteevne! Jeg blei jo reint roert over aa se kor mye det betyr for dem!
Vi hadde misforstaatt katti Maradona sitt gammellag, Boca junior, sku ha hjemmekamp, saa en dag naar vi va paa vei tel sentrum an Buenos Aires fikk vi plutselig vite tilfeldig at kampen va snart!
Vi heiv oss i en taxi, fikk hjelp hos sjaafoeren tel aa kjoep billetta tel blodpris (300 NOK istedenfor 60 NOK) paa svarteboersen. Det vi ikke visste va at vi sku staa ilag med den aller verste fansen, og dem va tullat! Det stod tel ei hver tid folk oppa gelenderet og hoppa og sang for full hals! Dem maa ha vaert minst like sliten som fotballguttan etter kampen! Mange av dem saa ikke paa kampen engang, dem bare stod med ansiktet oppover mot publikum og sang (eller mer brolte) i 2 tima.
Det va nesten helt fullt paa stadion som tar 54.000 tilskuera. Boca jr. tapte dessverre, men det saa ikke ut tel aa affisere fansen,. dem va like steine gal hele tida. Naar vi sku ut derifra hadde vi daarlig tid og vi stod klar klint inntel utgangen og begynte aa spring som svarten for aa kom unna den verste koen. Det foeltes som saann der okseloep i Spania (e det ikke der...?) der vi provde aa unngaa de der villdyran. Vi kom oss ut helberga! Etterpaa saa vi at hostelet solgte billetta tel det omraadet paa stadion, og det va ikke anbefalt for jenter... jajaja. Kanskje like greit man ikke vet alt bestandig.
Bilda kommer etterhvert!! Det e bare saa inni margen tiltak aa faa det gjort... Det e ofte skikkelig trege datamaskina her og alt foregaar jo paa spansk.

Ho Nina og ho Sigrid for videre tel hhv. Tromsoe og Antarktis og da hadde jeg og ho Heidi 4 daga aa sla ihjel og vi va ikke saa interessert i aa bruk dem i Buenos Aires (det va saa varmt...og klamt...og stort...og masse folk...) saa da tok vi oss en dagstur tel an liten plass nord for Buenos Aires som hete Tigre. Det e et elvedelta som vi egentlig syns va skikkelig kjedelig, men vi tok nu en baattur der. Og det va jo fint der. Alle rikingan fra Buenos Aires har hytta der, saa det va meget velholdt og ordentlig.

Paa kvelden tok vi ferga over elva tel Uruguay! Colonia Del Sacramento hete plassen, og den e paa Unesco si verdensarvslista for aa ha unik kolonistil. Det va en kjempefin by, men der va det ogsaa utrulig varmt. Vi hadde tre deilige daga der med "strandliv" paa elvebredden.

Vi har ogsaa provd aa begynn aa drikk mate som vistenok e ganske sunt. Det e en slags te som Uruguayeran (og litt Argentineran) drikk hele dagen, alle gaar rundt med termos og mate-kopp paa armen. Det drikkes gjennom et spesielt sugeroer som sile drikken foer den kommer i munnen. Det smake skjit, men e sikkert sunt. Og det va jo ikke saa godt med kaffe, oliven, sursild, roedvin eller vodka (jaja det smake nu enda skjit) heller i begynnelsen. Faar se om vi oppnaar en indre renselse hvis vi drikk nok.

Vi va ogsaa paa ridetur der (sku jo tru jeg va hestegal, det kom visst litt seint hos meg det der...) fra "innlandet" og ut tel elva. Spansken min e jo litt invalid og tall e jeg enda ikke helt stoe paa. Jeg syns ho dama paa hostelet sa at guiden va liten av vekst, men han va 27 aar allikevel. Nar vi moette han va det en liten spjaeling av en fyr som kom, og jeg hadde dyp medfoelelse for at han saa saa liten ut. Jeg va sikker paa at han hadde en genfeil som gjor at han aldri kom tel aa se stor ut, og jeg syns det va meget trist for han. Etter turen, som forovrig va veldig fin til tross for at jeg hadde verdens lateste hest, begynte han aa fortelle om skolen sin osv. Saa da kom det frem at han va 16 aar, saa da falt brikkan paa plass. Lenge leve spraakforvirring :)

Vi tok en pause i rideturen langt oppi elva og der va det faktisk et feskemottak. Det va av den meget spartanske sorten som sikkert hadde faatt Mattilsynet tel aa riv av seg haaret. Der fik vi se masse skikkelig spesielle feska som feskeran kom inn med. Det saa ut som forhistoriske skapninger med baade pigga paa ryggen og hai-kjeft. Artig.

Etter ei natt i Buenos Aires igjen satt vi oss paa flyet tel Quito, hovedstaden i Ecuador. Kom hit igaar. Idag har vi vaert rundt paa to forskjellige utkikksposta og sett byen fra fugleperspektiv. Det ser bra ut, og temperaturen her e jo helt genial. Vi froys faktisk litt i sted, det va litt godt. Paa vei hit tel internettkafeen gikk vi gjennom en park med masse handtverksprodukta. Masse fint, men det e jo umulig aa drasse paa alt det fine man vil ha... Sekken veie 20 kg allerede.
Det e karneval her nu (ikke saa mye i Quito, mest paa kysten), saa alle ungan faer rundt med naa skumgreier og herje. Vi blei angrepe av en liten pjokk som sproyta oss full av kvitt skum som lukte dassrens. "HURRA".

Nu ska vi telbake tel hostelet som ligg i gamlebyen i Quito. Den e ogsaa paa Unesco si Verdensarvslista (begynn nesten aa meste respekten for den, dem har jo helt dilla paa den her) for unik gammel arkitektur. Det e veldig fint der, masse trange gater med brostein!

Red. anm.

Det kan komme frem av forrige innlegg at Sigrid Mogaard gaar rundt i disse dager aa kaller Herremenn for Hest. Dette var noe som skjedde for 6 aar siden naar hun laerte seg spansk. Hun gjenfortelte dette til oss naa, og derfor gaar vi naa rundt og sier Hei hest, e du ei bok.
Redaksjonen beklager hendelsen.

Hei hest! E du ei bok??

Argentina har nu hatt besok av fire nordmenn i ei uka! Buenos Aires, byen over alle bya! Steik tel middag! Tango! Hus med en million farga paa! Havneby! Uteliv!

Joda middagen va god (men man sku tru dem va livredd for aa lage saus i det her landet!!), husan va stili, tangoen va grasioes, havna eh... ja det va nu masse svaere russetraalera der (kanskje ikke russisk men saanne enorme rustne beist hvertfall) og utelivet... Jeg vet ikke helt om jeg vil snakk om det, fire jenter i sin beste alder presterte nu aa gaa glipp av lordagskveldens uteliv da jeg og ho Nina sku ta en liten "power-nap" som blei tel 5 timers sovn. Men det har jo selvsagt sammenheng med at "ei lita pils" paa formiddagen blei tel "mange smaa pils", men men.

Spraakforvirring har vi ogsaa hatt, ho Sigrid sku si "Hei herremann" tel en taxisjaafoer og da sa ho feil og det blei "Hei hest!" (¡Hola caballo istedetfor caballero!), og naar jeg da sku spoer han om han va ledig sa jeg visst "E du ei bok?" (¿Esta libro istedetfor libre?). Dem maa jo tru vi e steine gal...

Vi har forre rundt og sett paa byen og kosa oss, men naar vi fant ut at vi ville ta turen tel et utebasseng for aa kjoele oss litt ned (det e jo ikke akkurat kaldt her), begynte det aa hoelje ned fra himmelens sluser og det saa til de grader!! Vi hadde da allerede betalt oss inn og det bade-eventyret endte med at vi brukte nesten 250 kr paa taxi og billetta for aa sett inne i en stygg restaurant aa et daarlig mat og vente paa at regnvaeret sku gje seg. Vi saa ikke helt vitsen med aa bade paa den eneste overskya dagen paa ukesvis. Vi saa ut som fire drukna katter naar vi endelig kom oss ut derfra, og da hoppa vi bare i den foerste bussen som kom. Vi ante ikke kor den sku hen, vi ville bare soeke tilflukt. Vi havna i en bydel som va uttafor turistkartet vi hadde faatt utdelt paa hostelet og der va det kjempebillig! Vi shoppa T-skjorter og anna rask paa bruktbutikka for smaapeng og fikk oss billig mat. Vi vet den dag idag ikke kor vi va hen!

Vi blei litt lei av storbyen og soekte mot strender i soer. Det e mulig at forventningan vaares tel Buenos Aires va litt for hoey, saa vi va nu alle enig om at strandby va tingen. Vi e nu i Villa Gesell som ligg 5 tima med buss soer for Buenos Aires og her har vi storkosa oss i havet og paa stranda!

Vi va ute paa bar en kveld og kom i snakk med lokale helta og da fikk vi for oss at vi sku lur dem litt for dem va saa teit... Saa mamma og pappa, daakker bor i en iglo og i Nord-Norge har vi ikke internett. Kun i Oslo. Dem va meget sjokkert over det vi hadde aa fortell. Hahahahah :)

I gaar knovla vi saa lenge med aa kom oss ut paa stranda saa naar klokka va tre og vi enda va paa rommet sa jeg de beromte ord: "Vi kunne liksaa godt logge paa Tromsdalen Camping nu", saa idag va vi fresk og rask og kom oss paa stranda tidlig! Deilig!

Kanskje det va den daarlige samvittigheta over at vi va saa laat igaar som gjor at vi fant ut at vi sku meld oss paa tima paa treningsstudio. Det e det artigste jeg har gjort paa lenge. Treningsinstruktoeren va helt VILL, ho saa ikke rett ut paa en flekk og hadde et blikk som ville ha skremt kem som helst opp fra godstolen! Ho minna om ei hyperaktiv Anette Hansen paa faest! Vi maatte jo bare gjoer som ho og va helt i svima av utmattelse etterpaa! Ho saa ut som ei saann der muskeldama som staar aa posere i bobybuilding-blader og ho hadde tannbeskyttelse paa tennern enda det bare va aerobic vi sku ha! En artig opplevelse :)

I natt sett vi kursen for Buenos Aires, da ska vi se om vi har bedre hell med utelivet!

Tjo hei!

Bilda!

Juhu endelig klarte jeg aa komle meg tel aa legg ut nye bilda paa facebook.
Her e linkan:

http://www.facebook.com/album.php?aid=217710&l=0eea6&id=802490037

og

http://www.facebook.com/album.php?aid=217727&l=2d87e&id=802490037

Det e altsaa to forskjellige album.

Vi e kommet tel Buenos Aores og har det fint, jeg ska nu skriv mer i bloggen etterhvert men jeg maa vente tel det skjer naa som e verdt aa melde om. Og vi har vaert saa elendig paa planlegging at vi har ikke...ehh...faatt utretta saa mye. Besoskte Evita si grav idag og fikk oss en DURABELIG biffmiddag igaar. Mer kommer etterhvert!

Tjo hei!

¡¡¡LEVANTEN SE!!!

Grotfesten blei suksess og vertsfamilien spiste og va glad og insisterte paa at dem aat dessert. For grot e jo ikke middag for dem... Jaja jeg hadde nu blitt litt overraska hvis jeg fikk risengrynsgrot med spekemat tel dessert en dag, men jeg hadde vel alltids klart aa ette det, hehe.

Dagen etter ankom ho Sigrid og ho Nina blid og fornoyd og MEGET klar for ferie! Etter en dag i Santiago med diverse obligatoriske turist-aktiviteta og grilling hos ho Gunvor paa kvelden satt vi oss paa nattbussen oppover mot Coquimbo der ho Sigrid bodde i ett skoleaar for 6 aar siden.

Vi fikk oss et slags kultursjokk naar vi kom dit... Familien e KJEMPEGREI og inkluderanes osv., men vi har bare en ting aa si ang. at ho Sigrid bodde der i ett aar: RESPEKT. Det e ikke mye ro og fred aa faa der, og forste maarran naar vi sku staa opp aa faer paa stranda (etter aa ha vaert ute paa byen tel kl 6 paa maarran) stod storesostra plutselig i doraapninga og brolte: ¡¡¡LEVANTEN SE!!! som betyr "Staa opp!!!" og det va ikke snakk om naan forsiktige tilnaermelsa der i gaarden, nei. Vi fikk jo sjokk, men klartte ikke aa karre oss ut av senga saa fort, men da lot dem bare lillebanet i familien (6 aar) spring i nabosoverommet og dunke i veggen vaares og brole det samme som storesostra brolte! Jeg trekk herved tilbake alle uttalelsa fra barndommen om at han pappa e vill naar han sku vekk oss. Pappa du e jo bare barnemat i forhold tel de her daman!!

Vi har vaert hos familien nu i 4 daga og har det kjempebra, har vaert paa stranda og kosa oss. Vi tok "smil stort og si hei"-trikset og avanserte samtidig med aa tilfoye at vi skulle paa snorklekurs, saa slapp vi saa lett som bare de inn paa resorten. Det e saa deilig med resorta, ingen masate selgera og ikke naa kamp om de beste plassan i sola. Hehe...

Vi har ogsaa vaert paa baattur med familiens katamaran som dem bruk tel turista, det ligg ei lita oy rett uttafor Coquimbo der det e baade sela og pelikana. Ho Sigrid Mogaard sa jo tel oss at vi skulle faa se pingvina (saanne bittesmaae som Chile e kjent for), men naar vi kom frem og vi ikke saa en eneste pingvin lurte vi paa om ho Sigrid hadde drukke litt for mye vin (ha ha kjempeartig ordspell) eller om ho bare hadde sagt det for aa bli kvitt oss en times tid, ho blei nemlig ikke med sjoelv. Kapteinen bare flirte naar vi sporte kor pingvinan va. Etter naermere research viste det seg at hele pingvinstammen der hadde daua ut, saa det va jo litt trasi.

Vi e nu i Pisco Elque som e en plass langt inni en dal ikke saa langt fra Coquimbo. Jeg va her i romjula med ho Ida m/fam pluss Nora og Erling. Det e et lite paradis paa jord, trange fine gater med masse hus i kolonistil og sterke farga og deilig temperatur. Idag har vi logge som en hvalrossgjeng aa vaka i vannoverflata hele dagen...

Nu ska vi grille! Vi har faatt helt dilla paa de her chilenske polsan (tidligere nevt) saa vi benytte hver sjanse som byr seg, tel grilling. Det e jo genialt med tanke paa budsjettet ogsaa, mye billigere enn aa et paa restaurant hele tida.

Tjo hei!

HEIDI I ALPENE!

Hehe, ja nesten hvertfall Alpene. Andes e kanskje enda toffere??
Ho Heidi kom paa lordag, og da stod jeg klar paa flyplassen for aa ta ho imot!

Dagen foer hadde jeg kjoept et "Heidi"-blad(ho Heidi fra Barne-TV som bodde i Alpan ilag med bestefaren sin) hos en bruktbokselger som stod paa gata, saa jeg va sikker paa at ho skulle kjenn meg igjen saa brun og stor (hehe) som jeg har blitt. Eller kanskje jeg ikke va saa brun... TENK den der bodoevaeringen va pina meg brunere enn meg paa leggan naar ho kom!

Ho ankom paa den forste overskya dagen paa hele den her sommern (ja det e jo faktisk sommer her nu, og vinter her i juni-august), saa jeg va redd for at ho skulle tru alt sipet mitt om kor UFATTELIG varmt det e her bare va tull! Men heldigvis, idag uttalte ho de historiske ord: "Ida, æ har aldri hatt det saa her varmt foer".

Vi va enig om at pga min stadig sterkere "Santiangst" va det best, for alle, at vi kom oss ut av byen snarere enn svint. Vi tibragte ei natt hos vaares alle kjaere Gunvor (tenk aa ha et helt hus som base!) og tok dagen etter bussen tel Cajun Del Maipu, samme dal som jeg og ho Nora vaa aa gikk i. Lite ante vi om ka som venta oss... Vi trudde vi bare vaa paa en direktebuss tel den plassen vi sku tel (Baños Morales), men di skjonte etterhvert at vi va paa en bade-buss. Helt overst oppi dalen e det naan varme, naturlige kilda som det viste seg at vi skulle tel og det skulle vi vaere i hele 6 tima foer bussen returnerte til Santiago (men vi skulle jo ikke bli med tilbake til byen).

Varme kilda...mmm...det va jo forsaavidt veldig deilig det da, hadde det ikke vaert for de lokale skikkan som vi blei forventa aa adoptere... Alle som har vaert i varme kilda vet at i botn ligg det ei deilig smorja av gjorma og eh...organisk materiale som enkelte syns e veldig naturlig og deilig aa smor kroppen inn med. Vi satt nu bare der og syns det va saann passelig HARSLIG, men alle skulle vaer saa hjelpsom og snill og kom hele tida og viste oss viktigheten av aa kjoere loepet helt ut aa gnikke hele kroppen (jada ansiktet ogsaa) inn i de her godgjoerende greiene. Og hoflig som vi va maatte vi jo bare til pers vi ogsaa, og angsten va nesten tel aa ta og foele paa naar vi gnidde oss inn i den NATURLIGE blandinga av minerala, hudcella og en HEL DEL hår. Mmm myk og god hud da i det minste ;)

Dagen etter va det ridetur som stod paa programmet! Vi hadde ordna oss med en lokal guide som sku ta oss med. Jeg hadde, paa min beste spansk, proevd aa spor han om det va kjempebratt der han sku ta oss med. "Neida! Ikke i det hele tatt" forstod JEG at han sa... Tida va inne og verken jeg eller ho Heidi har jo naa stort onske om aa "ta kveld" saa jeg trur vi begge to va saann passelig overraska over kor han drog oss med. Oppetter de bratteste stein-uran i Andes, men jeg e sikker paa at guiden syns det der va "peanotter i brunsaus" for han hadde nu liksaagodt tatt med seg sonnen sin paa 7 aar som ekstraguide. Han va jo en gud aa ri, det va ikke mye nerva ute aa gaa der, nei. Naar vi etter 5 tima kom ned igjen, etter en helt fantastisk tur som gikk helt etter planen, innromte baade jeg og ho Heidi til hverandre at vi hadde tenkt samme tanke: hvis den her hesten snuble nu e det over og ut! Naar vi va hoyest innerst oppi dalen saa plutselig mini-guiden vaares en kondor! Chiles nasjonalfuggel! Den der enorme gribb-saken som e helt gigantisk! Det va en skikkelig RAA opplevelse aa sett paa hesteryggen i Andes og nyte synet av en saa mektig fuggel.

Solen stod opp igjen tredje dag og da va det paa tide med en real gaatur (det va jo ikke saa mye trim aa ligg aa rulle i skjitvann og aa sett paa hesteryggen) oppover dalen paa samme plass som jeg og ho Nora va. Det blei IKKE overskya den her dagen (som det blei naar jeg og ho Nora va), saa vi hadde det varmt og godt. Turen gikk kjempebra, og ho Heidi syns det va like fint der som jeg hadde haapa at ho skulle syns.

Vi hadde med oss grillmat fra Santiago da jeg og ho Nora erfarte at mat-stellet der ikke va det beste, saa vi kosa oss med NYYYDELIGE chilenske poelser som hete Choripan (kan ikke sammenlignes med naan poelser paa det norske markedet, utav det jeg har smakt da) og selvsagt guacamole (jeg har faatt helt dilla paa det, dem har jo saa utrulig god avokado her!) begge kveldan.

Vi kom tilbake til Santiago igar og blir her til imaarra. Da ska vi moete ho Nina Ersfjord og ho Sigrid Mogaard paa flyplassen ogsaa suse vi direkte tel Coquimbo som ho Sigrid har bodd i i ett aar.

Idag blir det GRøTFEST, har bedt "vertsfamilien" min fra de to forste ukan her paa norsk mat. Risengrynsgroten blir sikkert like god som hjemme, e bare spent paa korsn rommegroten blir her med saann radioaktiv romme som staar i romtemperatur i butikken (eller kanskje ikke?) og e holdbar tel langt forbi norsk sommer e over!

Verdens storste basseng!!

Ja tenk, adoptert enda en gang!
Sist jeg blei adoptert vaa naar ho nora og han Erling blei adoptivforeldran mine og tok meg med baade hit og dit (restauranta pluss pluss), og nu blei pina meg jeg og ho Nora adoptert av de flotte tvillingan!

Dem tok oss med paa familiemiddag med bl.a. faren paa 87 aar, lot oss teste bassenget som horte til leilighetskomplekset der han ene broren, Hernan, hadde kjopt seg leilighet, inviterte oss paa Pisco Sour (nok en gang det lokale druebrennevinet) og siste dagen tok vi oss en tur i badestampen som ogsaa hoerte til leilighetskomplekset. Vi hadde tilogmed egen fyrboeter, ansatt som vakt og badestampansvarlig...ikke verst...

Vi fikk jo fort vite at VERDENS STORSTE BASSENG (helt seriost!!) befinn seg i Algarrobo, og da fik vi jo bare en tanke i hodet... Maa ha det, bare maa ha det! Og vi dit! Det va jo privat og tilhorte bare de som bor paa leilighetskomplekset San Alfonso Del Mar, men ho Nora hadde et gammelt triks fra sin fortid som vagabond baade her og der... Vi gikk rett forbi vaktan og smilte vaares soteste smil og sa "¡Hola!", og dem onska oss velkommen og BASSENGET VA VAARES!!

Tenk at det fins basseng som e ca 1,1 km langt og har baade plass tel baade smaa seilbaata og kajakka!! Det va jo helt sykt spor du meg. Det va overskya naar vi va der saa det va litt smaakaldt (begynn aa bli kresen nu, 20 grader e ikke nok...) saa vi vassa bare, men det foeltes rimelig NICE ut aa ligg paa kanten der i solsengern og vifte med teran! Hihi!

Vi besokte ogsaa Isla Negra der Pablo Neruda, en kjent chilensk kommunistisk dikter bodde. Han va en samler av dimesjona, og huset hannes va som et museum! Mannen elska havet, men va livredd det, saa han innreda store dela av huset som en baat! Han hadde tilogmed en baat, men den hadde aldri vaert paa havet. Han hadde samlinger av gallionsfigura, masker, skjell, biller, sommerfugla, vinballonga, engelsk service osv osv osv. Fasineranes fyr! Filmen Postmannen som vant en pris...(Oscar?) e basert paa livet hannes.

Vi for tilbake til Santiago etter 4 daga i Algarrobo, og igaar besokte jeg og ho Nora ogsaa huset som han Pablo Neruda hadde her i Santiago. Det va minst like imponeranes. han brukte det huset som gjemmested for elskerinna si, som han seinere gifta seg med.

Idag kom ho Heidi, endelig! Vi ska til Cajun Del Maipo, den dalen der jeg og ho Nora va for ei ukes tid siden. Vi vil ut av byen...

Tjo hei! Bilda foelge etterhvert, nar vi kommer tilbake fra dalen som verken har internett eller telefondekning.

Andesfjellan!!

Jeg og ho Ida kom oss trygt frem til Santiago, selv om vi brukte 4 tima mer enn planlagt...
Vi hadde forhaandskjoept billetta til en buss, og stod paa busstoppet til riktid tid. Naar det da kom en buss forbi saann passelig forsinka hoppa vi bare inn, etter foerst aa ha hoert om den skulle til Santiago. Etter ei stund skulle billettmannen (jada, det e egne manna som gjoer det her :) ta betalt hos oss, saa da gav vi han bare billettan vi allerede hadde. Da flirte han godt, for vi hadde da altsaa hevve oss paa ei SKIKKELIG melkeruta! Etter ei stund heiv dem oss av, saa vi kunne ta neste buss av det selskapet som vi hadde betalt for, saa da satt vi en plass i gokk (ane ikke kor!) og venta paa neste buss i over en time. Vi fikk godt selskap av de lokale alkpholikeran som syns det va kjempestas med gringas paa besoek!!

2 daga i Santiago foer ho Ida og dem reiste gikk fort, jeg va nu med dem paa den soste shoppinga som dem skulle faa unnagjort. Jeg maatte nu shoppe litt sjoelv ogsaa og har nu nye fjellsko! 500 spenn e jo ikke verst, gode sko! Og foreloepig har dem ikke gitt meg gnagsaar...

Det va nu trasi aa send dem angaarde i taxien tel flyplassen, jeg maatte felle en taare da. Vi har jo vaert oppaa hverandre i en maaned!
Jeg og ho Nora va begge to veldig klar for aa kom litt vekk fra varmen i Santiago, saa da kom vi paa at det faktisk ikke va saa langt tel en dal i Andesfjellan!
Vi pakka sekken og for avgaarde med foerst metroen, saa en MEGET trang buss der vi va saa heldig aa faa sett inni "buret" ilga med sjaafoeren. Dem sett jo ofte bak laas og slaa her, sikkert av sikkerhetsmessige grunna. Saa maatte vi ta taxi videre, for vi ville jo saa langt oppi dalen som mulig! Cajon Del Maipu hete dalen, og det va daarlig grusvei den siste timen av veien! Jeg va nu imponert over at taxisjaafoeren i det hele tatt gidda aa kjoer oss dit! Vi kom frem og blei helt henrykt over de fantastiske fjellan! Det va fantastiske farga, lilla, gult, brunt, groent, svart og kvitt! Det kommer bilda etterhvert...

Vi overnatta paa et koselig hotell/hytte-ting og syns nu at det va en litt rar plass vi va kommet tel... Meget vakkert, men ikke mye action akkurat. Dagen etter va vi klar for tur innover den frodige dalen (maatte jo teste de nye skoan mine). Vi gikk 7 km innover og det va baade mineralvannkilda (visstnok veldig sunt, men det saa ikke saerlig innbydanes ut saa vi takka nei), et fint lite tjaern og helt innerst i dalen va det en stor isbre. Vi starta paa 1800 moh. og innerst i dalen va vi paa 2200-og naakka. Det e jo saa hoeyt! Det va saa fint der, og lett terreng aa gaa i. Saa blei det tilogmed skygge inni dalen og da va vi jo i vaart ess! Naar vi kom ned ogjen etter totalt 5 tima smakte det med ei Cristal (det lokale oelet) og et fotbad i elva! Elva va sikkert bre-vann, saa vi fikk jo nesten neggelbitt etter ti sekund! Det va verre enn aa bade i Telegrafbuka i Tromso paa vintern!!

Nar vi dagen etter for tilbake til Santiago va vi enig om at vi maatte til kysten en tur, saa igaar kom vi til en kystby som hete Algarrobo og ligg ca 12 mil fra Santiago. Naar vi kom frem hit saa jeg en mann som hadde "Bergans of Norway"-ryggsekk saa jeg spurte han "E du norsk?!". Nei det va han ikke, men han hadde bodd i Norge i 25 aar og va bare paa ferie her. Han moette tvillingbroren og en anna bror her og dem kjoerte oss tel sentrum og vi utveksla nummer. Saa igaar moettes vi ute og tok naan Pisco Sour (det tidligere nevnte lokale druebrennvinet) ilag, men ikke fler enn at jeg fresk og opplagt blei med de der to spreke tvillingan paa joggetur! Han ene hadde sprunge Oslo Maraton og han andre va ikke naa mindre sprek han heller. Saa nar jeg hoerte at dem snakka om vi skulle ta "Djelvel-loypa" eller "Olympia-loypa" blei jeg meget skeptisk, men dem va ikke saa hard mot meg allikevel. Vi hadde visst tatt "en Olympia-light-versjon", hehe ;)

Nu ska vi snart faer aa moete dem igjen, og da sku faren paa 87 aar pluss diverse koner, narn, barnebarn osv (hele slekta nesten trur jeg) vaere med, saa det blir sikkert artig!

Jeg har ordna nu saann at ALLE kan kommentere paa bloggen min, ikke bare dem med egen blogg-konto. Jeg blir kjempeglad for kommentara :)

Og her om dagen lagde jeg et nytt fotoalbum paa facebook, her e linken:

http://www.facebook.com/album.php?aid=207303&l=ab4b5&id=802490037

Tjo hei!

Arvegods fra en narkoman :)

Ai ai ei uka i surfeland gaar veldig fort den!
Imaarra naar vi sett oss paa bussen tel Santiago har vi allerede vaert her ei hel uka!
Jeg tok bare de to dobbel-timan med surfing, men ho Ida har tatt fire doble.

Jeg klar nu ikke helt aa bestem meg ka jeg syns om den der surfinga, syns jo det e litt selvmordsforsoek aa kast seg uti boelger som e gigantisk aa kan drus deg nedi botn saa lett som en fjert, men samtidig ska jo ikke det skje hvis man tar det gradvis og "laere havet aa kjenne" (meget filosofisk) etterhvert. Men jeg faar se paa neste surfeplass jeg kommer tel om jeg vil proev mer. Det ser jo utvilsomt helt sinnsykt artig ut!

Byen Pichilemu e liten og saann passe fin. Ikke NYYDELIG som f.eks Vardoe, men grei nok. Mange turista her, og stranda e ganske saa travel. Mange baade lokale og turista der, og det har enda ikke vaert en helt vindstille dag her. Det e tilogmed LITT kaldt aa gaa i T-skjorta her, saa det kan jeg like. Maa bare nyte det idag siste dagen foer vi ska telbake tel badstua Santiago. Og paa kveldan e det kaldt, og jeg har levna nesten alt av varme klaer i Santiago, saa da va det skikkelig flax det som skjedde igaar:
Jeg satt paa ei lita tacosjappa og aat litt, sa kom det en narkoman (eller han va nu hvertfall ikke paa den her kloden psykisk for oyeblikket) aa stilte seg rett atme meg og vrengte av seg jakka si. Det va en saann Bob Marley-aktig vevd ganske kul anorakk. Og den heiv han rett i soepla atme meg. "Hmm nice jakke" tenkte jeg da, men man vet jo aldri ka slags innfall han kunne ha fatt saa jeg maatte bare vente litt og ta den naar han ikke saa meg. Nu har jeg faatt den rensa (det kosta 9 krona) saa jeg faar proev den aa se ka jeg syns. Hvis den e for stor faar jeg gje den tel en stakkars uteligger. Ja det va gaardagens scoop det ;) Maa jo huske paa at jeg har budsjett aa foelge... Det e ikke saa lett, men har nu hvertfall sotte kjoepestopp. jeg ska jo dreg med meg alt jeg maatte finn paa aa kjoep ogsaa.

Vi har blitt kjent med to norske jenter og naan gutta fra USA, Australia og Canada saa vi har nu vaert aa spist ilag hver dag og sett paa det som e aa se her. Igaar og idag har vi gaatt tur paa stranda ca 7 km, det e deilig aa gaa barfot rundt i den fine sanda.

Igaar hadde vi grilling i bakgaarden tel en pub her. Jeg syns ikke jeg ser for meg at man faar lov aa staa i bakgaarden paa en norsk pub (som ogsaa selg mat) aa grille medbragt mat og drikk egen drikke. De ansatte kom nu bare etterhvert aa gav oss vin og oel og aat ilag med oss. Det e litt artig her naar dem grille, dem bare grille etterhvert og skjaer opp kjottet i smaa bita saa et alle mens det e varmt. En bit om gangen istedetfor en hel kjoettluns som du maa et aleina fordi de andre enten har ette opp sin eller ikke har faatt enda.

Idag e det sushitilbud paa nabobaren, 2 for prisen av 1 saa daa far vi 16 bita for 30 kr hver. Trur dagens middag e bestemt :)

Og det blir FANTASTISK aa kom til Santiago aa faa lasta Jenta som lekte med ilden (e ikke det bok nr 2...?) over paa mp3-spellern, for nu har jeg abstinensa etter aa hoer mer Stieg Larsson. Menn som hater kvinner va meget underholdanes!

Ta bølgen!!

WOW saa daakker at jeg har en ø i overskrifta idag? Kopier og lim inn :) Eller copiar og pegar som det hete paa spansk.

Rideturen gikk bra, det blei litt ekstra action da den ene jenta vi hadde ilag med oss (ho hete Yoya og e bare 11 aar) satt paa en hest som plutselig fikk loest aa galopere! Og ho kunne dessverre like lite som meg om hesta saa istedenfor aa legg seg bakover og dreg i toylan som vi skulle for aa faa hestan tel aa roe ned, saa la ho seg i hockey-stilling!
Da fikk hesten tenning og sprang som pokker og vi hoerte bare hylan hennes som skar i marg og bein mens ho skreik og etter naan meter datt ho av i fart... Ikke saa artig, men ho va jo ei fresk jenta saa ho bare toerka sanda ut av skrap-saaran og fortsatte litt seinere med en litt latere hest...
Jeg ridde nu ikke sa mye, men det va artig aa sett paa en hest igjen. Ho Kristina (Johansen) gjor meg nu oppmerksom paa at jeg SATT paa en hest i Dominikanske Republikk naar vi va der i 2004 saa da va det jo ikke saa lenge siden sist allikevel.

Jeg og ho Ida fikk haik med ho Nora og han Erling fra Pucon tel Pichilemu der vi e nu. Det e en 3,5 timers busstur nordover herfra tel Santiago. Det her e en av Chiles "Top 5 Surf Spots" ifoelge Bibelen (Lonely Planet) og da hadde vi jo bare en ting aa gjoer... Saa idag har vi hatt en 2 timers surfeleksjon med instruktoer. Vi va ca 8 eleva og 2 instruktoera. Det e ISKALDT (ja som Nord Norge faktisk!!) i havet her, saa vi "surfa" med vaatdrakt. Jeg syns det va litt skummelt i begynnelsen, jeg e overbevist om at det der brettet kan slaa meg ihjel hvis det treff hauet mitt. Men jeg proevde aa ikke tenke for mye paa det, og paa slutten av timen klarte jeg faktisk aa kom meg fra ligganes, via knestaende til OPPREIST posisjon!! HURRAAAA!!
Ho Idava nu litt flinkere enn meg, ho stod mange ganga! Det e svin-tungt aa roeys seg opp syns jeg, men det e vel bare en treningssak. Imaara ska vi ha ei ny 2 timers-oekt saa da blir det kanskje mer staaende positur...

Vi ska bli her i 5 netter tel foer vi returnere tel Santiago. Jeg va overlykkelig over at ho Ida ogsaa syns Santiago blei too much i ei hel uka foer dem reise.

Skal skriv mer om korsn surfinga gikk naar det e "overstaatt". Man blir jo helt fasinert av aa se paa de der tullingan som virkelig KAN surfe! Dem tar boelga som e saa enorm at jeg faar doeosangst bare av aa se pa dem! Men tenk for en foelelse. Sykt.

Vulkantur!

Nu har jeg opplevd det ogsaa... I Pucon som vi har vaert i nu i 5 daga har dem en vulkan!
Den e 2847 m.o.h. og idag har vi gaatt opp dit! Jaja, vi blei jo kjoert opp til ca 1400 meter, saa det va jo ikke riktig saa svaert som det hoertes ut som!
Det va deilig aa faa gaa paa sne igjen, jeg fikk jo bare en dag med sne den her vintern i Norge (og det va paa Setermoen) og jeg hadde ikke saa store forhaapninger om sne foer vintern 2010.
Turen va tung, jeg maatte laan fjellsko og det va av typen GODT brukt med saa stiv saale at du kunne ha slatt ihjel naboan med den, og jeg fikk jo selvfolgelig gnagsaar da. Men jeg blei jo litt smaa-sta og bestemte meg for at jeg SKULLE OPP!
Ho der barta som solgte oss turen sa at vi kom til aa se lavaen oppi krateret (det hoertes jo ganske utrulig ut, men ho sa nu det...) saa jeg hadde jo DE forhaapningan Kanskje jeg kom til aa bli omvendt til en eller anna lava-gud, saa fantastisk hoertes det ut!
Men naar vi endelig naerma oss toppen etter 4 timers gange kom guiden i bedaring om vi i det hele tatt kunne gaa helt opp, p.g.a. mye roeyk fra vulkanen. Det va ei SKIKKELIG herslig svovel-lokt som infiltrerte hele pustesystemet, og guiden sa at vi matte gaa kjempefort for gassen va ikke bra for oss. Jeg va jo helt peisa fra foer, saa det va en smule tungt...hehe...
Men vi kom oss opp og vi fikk nu sett opp der, men det va bare et stort hull med ingenting synlig oppi og foelelsen av aa bli gassforgifta gjoer jo at besoeket paa toppen blei meget raskt!
Men det e nu uansett det hoyeste jeg har vaert paa i hele mitt liv, saa det va jo litt toeft det da.

I Pocon e det en enorm innsjo som hete Villarica, det e lavastein som e strand-steinen saa den e svart og GLOVARM aa troe paa. Jeg og ho Ida har vaert flere gang der, det e saa deilig aa ligg der med lydbok (jeg hold paa med Menn som hater kvinner av han Stieg Larsson, aaaaaa saa spennanes den e!!!!) og bare hopp uti "havet" som e forfreskanes kaldt, naar det blir for mye varme!

Vi va ogsaa paa befaring en dag paa ei tomt som ho Gunvor kanskje ska kjoep her, det va artig. Selgern va som tatt ut fra Bonanza med cowboyhatt og rutat skjorta. Han gikk ilag med oss rundt og viste oss det som va verdt aa se. Vi sa, i tillegg tel den fine tomta oppi fjellan: masse forspor etter puma, en kolibri, masse bambus-traer, mange daue ENORME traer med stamma som va kanskje 1 meter i diameter og, best av alt: et krisebaer-tre! WOW det va saa godt, jeg har nu aldri sett naakka saant. Det va saa himmelsk aa bare staa under det aa et og et og et :)

Imaarra ska vi paa ridetur med en mann som ho Gunvor kjenn, jeg glede meg! Jeg trur ikke jeg har sotte paa en hest siden aar 2000 paa Malangssentret saa det kan jo bli spennanes!

Romjul og nyttaar!

Her e link til et nytt fotoalbum som jeg nattopp laga.

http://www.facebook.com/album.php?aid=199861&l=90ff7&id=802490037

Selv om jeg ikke fikk mange svar paa mitt dialekt-dilemma e det ikke vanskelig aa se ka tendensen e! Det e kun min kjaere venninne Sigrid Mogaard og hennes foreldra som e FOR bokmaal, og jeg kan jo bare se for meg kor lite objektiv ho har vaert naar ho har lagt frem dilemmaet for dem, sa jeg e nu ganske sikker paa at dem ogsa EGENTLIG syns dialekt e best ;) hehe!

Vi va i nord-Chile i romjula, foerst en dag i tidligere nevnte La Serena, saa va vi to daga paa en lien plass som hete Piscu Elqui. Det e en lite by langt oppi en dal som hete Valle del Elqui, og der va det skikkelig fint! Jeg trur jeg maa ta med meg ho Heidi (Sivertsen, red.anm. Som skal kom a reise lamme meg i 2 mnd f.o.m. 24. januar) dit naar ho kommer.
Vi va paa stjernehimmelobservatorie der og saa baade Venus og Jupiter pluss at vi faktisk saa paa stjerneansamlinger som IKKE tilhoere Melkeveien! Jeg syns jo det va helt sykt aa tenke paa, saa hvis naan syns at jeg e langt borte fra Norge naar jeg e i Chile, saa kan dem jo tenke seg om en gang tel!!

Ho Nora og han Erling kom nu etter oss tel Piscu Elqui dagen etter oss, og da bad herrene (altsaa han Erling og han Kjell Gunnar, faren tel ho Ida) damene ut paa en meget fin restaurant. Vi moillkosa oss (som dem sir i Tromso) med Pisco Sour (som e en drink laga paa Pisco som e et druebrennvin laga i Chile), nydelig biff og kjempegod dessert. Naar vi sku telbake tel hyttan der vi bodde kjoerte restauranteiern oss nedover i trucken sin. Jeg og ho Ida og han Erling og ho Nora satt paa lasteplanet og syns det va ganske saa stas!

De to dagan som vi va oppi Pisco Elqui tilbragte vi stort sett paa bassengkanten, gjerne med ei pils i handa. Det va jo helt OK spoer du meg, hehe ;) Det va litt nedtur aa kom tilbake til Santiago igjen, jeg har jo funne ut at det e verdens storste badstu.
Og badstuer har vi da vitterlig nok av hjemme.

Etter ett dogn i Santiago satt vi oss, nok en gang, paa luksusbuss, men denne gang paa vei soerover. Der har ho Gunvor hytta, og vi kom hit igaar. Jeg blei ltt dognvill av all den der nattbussinga, saa jeg fik tilnaerma sjokk nar jegh igaar skjonte at det va nyttarsaften!
Men 2009 kom nu uansett om jeg nesten glemte det av, saa vi hadde ei kjempefeiring med hyttenaboan. Dem e en kjempekoselig familie paa 4, og tidligere paa dagen slakta mannen i huset et lam. Vi grilla det samt en kvart gris og MOILLKOSA oss nok engang (da trudde jeg nok en gang at jeg va kommet tel himmeln).

Naar klokka naerma seg 12 paa kvelden for jeg og ho Ida til Pucon som e den naermeste byen. Det e en liten by med bare 20.000 inbyggera, men fyrverkeriet dem har her e ganske beromt i Chile. Det va nede paa stranda. Vi va der, men det va jo en milliard andre folk der ogsaa saa det va litt mye pes. Men fyrverkeriet va flott, og de eneste to personan som vi kjenn i den her byen klarte vi faktisk aa treff paa!

GODT NYTTAAR tel alle som les bloggen min, haape daakker ogsaa hadde ei fin feiring!