Jeg har nok tel salt i grøten!

Cochabamba va fint, og det va rart aa snakk norsk i begynnelsen! Moette fler nordmenn der enn jeg har gjort paa hele turen saa langt. Vi kosa oss paa ferieplassen, og etter det hadde jeg tre daga med spanskundervisning og besok paa barnehjemmet. Fikk hjulpe litt tel med leksehjelp, og det va nok vel saa laererikt for meg som for ungan.

Etter Cochabamba satt jeg meg paa en nattbuss (oi hurra) med retning Uyuni. Det va streik saa maatte ta en meget alternativ vei via Potosi. Potosi e verdens hoystliggende by, og det va lett aa kjenn paa lungan at lufta va tynn.

Uyini e ikke en veldig givanes by i seg selv, men den ligg i utkanten av verdens storste saltsletta, Salar de Uyuni! Der har dem guida jeeptura som tar tre daga og man kan bli satt av paa grensa tel Chile. Saltsletta inneholde 10 milliarda TONN salt og vi fikk se korsn produksjonen foregikk. Sletta e ca 20 x 8 mil lang, saa her snakke vi STORE mengda salt. Her e linken tel Wikipediasida om det for de (evt) spesielt interesserte.

http://no.wikipedia.org/wiki/Salar_de_Uyuni

Det va tre kjempeartige daga, havna ilag med en sveitser, England x2 og Irland x2. Kjempekoselige folk (sveitsisk gutt og ellers jenter) og god stemning i bilen med masse 80- og 90-talls disco!
Aa kjoere bil paa saltsletta (det e altsaa som en orken, men krittkvit og kald) va litt som aa kjoer bil paa Tanaelva paa vintern, men saa va det jo salt og ikke sne! Det va helt merkelig. Omraadan rundt saltsletta e en viktig hekkeplass for 3 forskjelige flamingoarta, men siden det e vinter her nu saa vi svaert faa av dem. Dem e en anna plass nu, gudene vet kor.
Pga at saltsletta e saa kvit og flat kan man ta masse artige synsbedrag-bilda og dem kommer etterhvert. Blei spesielt fornoyd med 2 av dem som inkludere det beromte (jmf. tidligere fotoalbum) "surf move" og naan norske kongelige hoyheter. Kommer kommer...

Jeg fikk meg et lite dogn i Chile etter det, det e raskeste vei tel Lima. Va i San Pedro de Atacama, men hadde dessverre ikke tid tel aa bli der. Og det va synd, for det virka som en kjempekoselig by, og det va deilig aa vaer tilbake i Chile som paa mange maata e favoritten her i Soer Amerika.

Jeg har beregna ca 1,5 dogn i Lima foer flyet gaar bare for aa vaer paa den sikre sida, og det viste seg jo allerede aa vaer lurt... Igaar naar jeg sku ta bussen fra San Pedro de Atacama tel Arica som e grensebyen mot Peru holdt det paa aa ende med at den gikk fra meg...

Jeg stod paa busstoppet ca 5 minutt foer bussen sku gaa, og den kom i tide og jeg saa paa sjofoeren og han kjorte rolig forbi meg og jeg trudde han sku snu bussen. Og borte blei han... Jeg trudde fortsatt han bare sku snu bussen, men etter ei stund kom to manna som ogsaa sku naa bussen. Dem sporte om bussen hadde passert og jeg sa "Ja det har den, jeg trur den e aa snur", men da frika dem jo helt ut og bad meg om aa hopp inn i bilen for vi maatte taa igjen bussen! Jeg va litt skeptisk, men dem viste meg billettan sine og saa for vi. Vi maatte kjoer som Dakar Ralley for aa ta igjen bussen, og naar vi endelig tok den igjen stoppa den ikke med det forste. Men etter to forsok skjonte sjofoeren at vi ville han naakka...

Saa nu e jeg vel fremme i Peru, men har enda en 20 timers busstur foran meg tel Lima. Og avhengig av kor godt ting gaar har jeg ca et dogn der. Har allerede venta i Tacna (grensebyen her paa peruansk side) i snart 6 tima og én buss har blitt kansellert pga. teknisk feil og dem true med streik. Saa e det tre dagers reising med en hel dag i New York og et dogn i London. Det e jo ikke det verste som kan skje et menneske vil jeg tru.

Tjo hei og snart blir det seimolja paa Ljosoya!