Ah... it´ll change you, man...

Machu Picchu!
Fjellturen e over! Det e togstreik i Peru og jeg kommer meg ikke vekk fra den lille byen Aguas Calientes, som e naermeste plass tel Machu Picchu.

5 daga med vandring, fra isbrea og minusgrader de 2 foerste dagan tel jungel og tropevarme de tre siste dagan. Forventningan tel Machu Picchu steig etterhvert som vi vandra, det e jo tross alt ikke naa ka som helst vi har vaert aa besoekt idag!

Vi va 12 persona som la ut paa den her turen, Salkantay trek heta det og det va en meget god idé aa gaa den. Jeg va litt bekymra foer vi starta, for vi har gaatt 62 km paa 4 daga og idag (siste dag) vet jeg ikke kor langt vi gikk, men det va naa tusen trappetrinn... Saerlig deilig va det 3. dagen naar vi kom tel Santa Teresa med naan helt UTRULIG deilige varme kilda, et enormt omraade med masse forskjellige basseng, fossa med kaldvann og gode greier (bl.a. bar saa vi va redda). 17.mai fikk vi ogsaa feira, men baal og grilling av marshmallows oppi Anedsfjellan. Hoyeste punkt vi va paa va 4600 m.o.h., men med kokablar og bedagelig tempo va ikke det naa problem.

Vi starta kl halv fem idag tidlig og gikk tripp trapp opp alle inkatrappetrinnan mens sola kom mer og mer frem. Naar vi kom tel Machu Picchu va det én ting som stod paa programmet foer alt anna: still seg i kor for aa faa billett tel aa bestige Huanapichu som e det store mest kjente fjellet som bestandig e i bakgrunn paa bildan man ser av Machu Picchu (bilda kommer etterhvert, men hadde ikke mulighet nu dessverre). Det e som sagt togstreik her i Peru nu, saa idag va det (iflg. ekspertan, guidan vaares) ekstremt lite folk inne paa omraadet! Ikke verst!

Vi fikk billetta, og etter et par tre timers vandring inne blandt ruinan va det klart for naan fler trappetrinn (300 m stigning, trappetrinn hele veien). Jeg trudde det va mange trapper inne paa MH-bygget (medisin og helsefagbygget, Universitetet i Tromsoe, red.anm.) , men der tok jeg kraftig feil. Men naar vi endelig kom tel toppen angra jeg ikke paa et eneste trappetrinn, utsikten der va upaaklagelig! Sett oppa fjellet aa raste mens man ser ned paa Machu Picchu, det e vel ikke akkurat den verste lunsjen jeg har hatt.

Etterpaa fikk vi litt (ja LITT) tid tel aa vandre rundt aleina, det va en hel haer av lama´a der inne (les: gresskleppera) som gik aa gressa og kosa seg. Det e jo genialt. Det va samme stil naar inkaan bodde der, dem hadde masse lama der. Det va nu litt skuffanes at vi fikk saa lite tid der inne (ca 8 tima inkl. koe og fjellklatringa tel Huanapichu), for de fleste e jo der bare én gang i livet og man kan LETT bruk en hel dag der uten aa faa sett alt.
Det e enormt, og enda e det bare ca 25% som e restaurert og tilgjengelig for turista. Og tilogmed for en ruin-retard som meg (ja faar vel innrom at jeg ikke e helt inne paa det her), va det lite tid.

Nu e jeg og han Alan (Hr.Irland) i Aguas Calientes, og forhaapentligvis kommer vi oss herfra imaarra. Resten av gruppa gikk (3 tima) for aa ta bussen derfra tel Cusco, men vi hadde visst en anna avtale saa vi faar ta tog imarra (saa fremt streiken e over da...). Det e bare aa ta frem bikinien og se om Aguas Calientes (varmt vann paa spansk) leve opp tel navnet. Varme kilder maa jo blir en hit etter 5 lange daga med fjellvandring!

Sagt om Machu Picchu:

"Machu Picchu... Ah.. it´ll cange you, man" (En kanadier som han Stuart moette naar han va her).

"Ah... I keep on coming back" (Ei kanadisk dama jeg og ho Lauren moette naar vi reiste ilag. Seinere i samtalen kom det frem at ho hadde vaert der to gang...)

Jeg vet ikke enda om jeg e blitt changed, faar se utover uka korsn jeg foele meg. Men det va utrulig fasineranes, og jeg syns absolutt det fortjene si plass blant verdens 7 underverk.

Tjo hei!