Jeg lagde ett nytt album igaar paa facebook. Her e linken:
http://www.facebook.com/album.php?aid=254801&id=802490037&l=6ca97e448b
Kom frem til Arequipa idag tidlig etter en 17 timers meget behagelig nattbusstur uten naan forma for ubehagelige hendelsa. Hurra.
Nu ska jeg ut paa tur-shopping aa finn ei gruppa jeg kan gaa tel verdnes dypeste kanyon lamme!
mandag 11. mai 2009
søndag 10. mai 2009
Jungelboken
Jungeln! Tenk hvis jeg ikke hadde forre hit! Det va ikke med i mi opprinnelige reiseruta, (jada jeg har en slags plan for fremdrift altsaa, hvis naan va i tvil) men naar det blei som det blei e jeg kjempeglad for at jeg fikk oppleve saa mye jungel! Jeg syns det va en helsikas lang tur aa ta aleina, saa naar han Stuart ogsaa ville dit va avgjorelsen tatt!
Vi har hatt en kjemptur helt opp tel Iquitos som e verdens storste by som kun kan naaes med baat eller fly. Vi kom frem tel Yurimaguas etter den olympiske nattbuss-turen og blei der et par daga. Yurimaguas e ikke akkurat verdens navle og vi maatte egentlig bare bli der ei natt for aa kom oss avgaarde videre med baat tel Lagunas dagen etter. Baatturen tok ca 12 tima og va en eventyrlig transport med befolkningstetthet paa ca 3 per kvadratmeter. Og det va bare med folkan, saa kom alle hoenan i tillegg! Vi hang opp hengekoya og hang i god synfoni med nabohengekoya i ca 5 cm avstand fra vaares. Det blei servert mat og det va matkoe av god gammeldags sort saann som jeg har sett paa bilda fra krigen, bring your own bowl og faa den fylt opp!
Naar vi kom frem til Lagunas paa kvelden trudde jeg foerst at dem hadde hevve oss av paa feil plass, for det va et oversvomt vannholl av en plass uten gatelys og veian va enten oversvomt eller bare gjorma. Og landgangen der vi gikk iland med de svaere ryggsekkan va en dunge med murstein saa det va bare aa krysse fingran for aa ikke brekk naa ankla. Men det va ikke feil, det va Lagunas og det hadde bare vaert litt mye regn der i det siste!
I Lagunas e det to restauranta, og begge va stengt naar vi kom saa hosteleiern, ho Isabella (som va en skikkelig bestemortype) tok oss liksaagodt med i barnebarnet sin 3 aarsdag, saa vi fikk oss en matbit og en aldri saa liten fest.
Fra Lagunas for vi paa en tredagers jungeltur med vaares nye helt: Armando. Han va guiden vaares, og en helt utrulig en saadan. Ikke naa sprell og fjas, han padla kano og pekte ut masse aper, elvedelfina, iguana, elveoter, dovendyr, tukan, papegoyer og hakkespett og han spidda tilogmed en 70 cm fesk som ingenting ilopet av et lite oyeblikk. Men anakondaen som vi fikk se va det jeg som saaa foerst enda vi padla rett atme den! Den va ca 2,5 meter lang og like feit som ei lita brusflaska rundt magen (hete det mage helt fra kjeften tel halen tru??) bortsett fra paa medten der all maten han hadde ette laa. Der hadde den en gedigen bul og han Armando sa at han laa bare i buska i vannflata og fordoyde maten og klarte knapt aa roer seg pga det.
Mens vi va i jungeln moette vi flere nasjonalparkvakter som bor der ti daga i slengen for aa pass paa at ingen skade naturen eller dyran, og to av dem bodde paa en plattform paa ca 5x5 meter. fasilitetan va en grill, et par gryter og naan macheta (kutte jungeln-kniv) og en liten vegg der dem kunne gaa bak aa gjoer sitt fornodne i elva. Jeg syns jeg ser 1: at naan jeg kjenn hadde klart aa bo paa en saa trang plass saa lenge og 2: at to persona sku overleve saa tett oppi hverandre i ti daga. Dem e mine helta dem ogsaa.
Etter jungelturen tok vi oss enda ei natt hos ho bestemor Isabella foer vi paa natt/maarrakvisten kl tre for paa kaia for aa ta baaten videre mot Iquitos. Baaten kom ikke foer kl seks, men vi va visst de eneste som syns det va litt droyt aa vente tre tima medt paa natta paa elvebreddn. Folkan her e vant tel at baaten kommer naar den kommer, og et klokkeslett her i Peru betyr jo ikke mer enn katti baaten kanskje muligens kunne finn paa aa kom forbi HVIS alt gikk etter planen.
Vi tok oppgradert klasse paa baaten videre og betalte litt mer (80 kr) for aa faa ordentlig mat og greier, og klasseforskjellen va helt utrulig. Paa dekket under laa dem i klasa og det va ekorn, papegoyer, hoens, grisa (svineinfluensa jatakk) og gjeiter ilag me alle folkan. Vi va litt glad for aa slepp nesten 40 tima der nede...
Baatturen va utrulig. 40 tima med sakte fart oppover elva, og vi passerte mange smaae elvebya der alle husan stod paa paaler fordi halve aaret e det vaat periode med et par meter hoyere vannstand enn ellers. Det va kjempeartig aa se de her byan, saa forskjellig ifra vaares levesett.
Dem har ikke vei, elva e eneste maate aa kom seg til og fra og hver gang dem ska naa e det kanoan som gjeld.
Iqutos e nesten like stor som Oslo og ligg langt inni jungeln. Det e en helt moderne by med alle fasiliteta og vi har vaert her ca ei uka nu. Inkludert en tel tredagers jungeltur av en helt anna sort enn det vi va paa. Fasilitetan paa loungen (som det saa pent hete) va av helt anna standard og det va guidan ogsaa. Og ikke positivt. Dem va ikke spesielt naturvennlig og syns det va kjempeartig aa fange dyran, og det va jo lett for dem hadde fora dme helt siden dem va unga. Og dem fortelte gladelig om at dem hadde hatt en anakonda fanga der i over ei uka, at dem brukte aa ta dovendyret inn (for den gjoer jo ikke motstand) og naar vi vaa paa nattpadling og saa etter krokodiller fanga han en unge og putta den liksaa godt inni munnen saa vi kunne ta naan skikkelig underholdnanese bilda. KJEMPEARTIG.
Og den der halvfeite tullingen sku ogsaa vis oss korsn en iguana saa ut paa naert hold (enda ingen bad han om det og alle saa den utmerket godt paa avstand fra baaten), saa han hoppa fra baaten og oppi treet der den laa og da blei vektfordelinga i baaten helt feil saa vi holdt paa aa velte og begynte aa ta inn vann, og guiden hang der som en tosk aa dingla i treet og provde aa myke opp stemninga me en toeff latter ho ho ho. Vi fikk hvertfall opplevd jungelliv paa to helt forskjellige maata, og det va ikke tvil om ka som va best.
Med den andre jungelturen va det masse bading og jeg trur jeg va nesten like mye i vannet som paa land. Dem bedyra at det va trygta saa det va bare aa hopp i det og ikke tenke for mye paa anakondaen og de opptel 6 meter lange krokodillan.
Nu e jeg klar for aa ta fly tel Lima, begynn aa faa daarlig tid med tanke paa alt jeg hadde tenkt aa se foer jeg sku hjem. Har noyaktig en maaned igjen av turen og kan ikke fatte ka som skjedde med tidsskjemaet mitt. Jeg som hadde allverdens tid.
Nu blir det rart aa reise aleina igjen etter aa ha hatt selskap saa lenge (han Stuart begynte ferden mot Australia idag), men jeg kjopte meg en ny mp3-speller igaar saa nu blir det Stieg Larsson-fest i hvert ledige sekund. Haape bare jeg har bedre lykke denne gang og at den ikke blir gjenglemt, stjelt ut fra oeran mine eller at jeg maa gje den til naan som kan selg den.
Tjo hei ;)
Vi har hatt en kjemptur helt opp tel Iquitos som e verdens storste by som kun kan naaes med baat eller fly. Vi kom frem tel Yurimaguas etter den olympiske nattbuss-turen og blei der et par daga. Yurimaguas e ikke akkurat verdens navle og vi maatte egentlig bare bli der ei natt for aa kom oss avgaarde videre med baat tel Lagunas dagen etter. Baatturen tok ca 12 tima og va en eventyrlig transport med befolkningstetthet paa ca 3 per kvadratmeter. Og det va bare med folkan, saa kom alle hoenan i tillegg! Vi hang opp hengekoya og hang i god synfoni med nabohengekoya i ca 5 cm avstand fra vaares. Det blei servert mat og det va matkoe av god gammeldags sort saann som jeg har sett paa bilda fra krigen, bring your own bowl og faa den fylt opp!
Naar vi kom frem til Lagunas paa kvelden trudde jeg foerst at dem hadde hevve oss av paa feil plass, for det va et oversvomt vannholl av en plass uten gatelys og veian va enten oversvomt eller bare gjorma. Og landgangen der vi gikk iland med de svaere ryggsekkan va en dunge med murstein saa det va bare aa krysse fingran for aa ikke brekk naa ankla. Men det va ikke feil, det va Lagunas og det hadde bare vaert litt mye regn der i det siste!
I Lagunas e det to restauranta, og begge va stengt naar vi kom saa hosteleiern, ho Isabella (som va en skikkelig bestemortype) tok oss liksaagodt med i barnebarnet sin 3 aarsdag, saa vi fikk oss en matbit og en aldri saa liten fest.
Fra Lagunas for vi paa en tredagers jungeltur med vaares nye helt: Armando. Han va guiden vaares, og en helt utrulig en saadan. Ikke naa sprell og fjas, han padla kano og pekte ut masse aper, elvedelfina, iguana, elveoter, dovendyr, tukan, papegoyer og hakkespett og han spidda tilogmed en 70 cm fesk som ingenting ilopet av et lite oyeblikk. Men anakondaen som vi fikk se va det jeg som saaa foerst enda vi padla rett atme den! Den va ca 2,5 meter lang og like feit som ei lita brusflaska rundt magen (hete det mage helt fra kjeften tel halen tru??) bortsett fra paa medten der all maten han hadde ette laa. Der hadde den en gedigen bul og han Armando sa at han laa bare i buska i vannflata og fordoyde maten og klarte knapt aa roer seg pga det.
Mens vi va i jungeln moette vi flere nasjonalparkvakter som bor der ti daga i slengen for aa pass paa at ingen skade naturen eller dyran, og to av dem bodde paa en plattform paa ca 5x5 meter. fasilitetan va en grill, et par gryter og naan macheta (kutte jungeln-kniv) og en liten vegg der dem kunne gaa bak aa gjoer sitt fornodne i elva. Jeg syns jeg ser 1: at naan jeg kjenn hadde klart aa bo paa en saa trang plass saa lenge og 2: at to persona sku overleve saa tett oppi hverandre i ti daga. Dem e mine helta dem ogsaa.
Etter jungelturen tok vi oss enda ei natt hos ho bestemor Isabella foer vi paa natt/maarrakvisten kl tre for paa kaia for aa ta baaten videre mot Iquitos. Baaten kom ikke foer kl seks, men vi va visst de eneste som syns det va litt droyt aa vente tre tima medt paa natta paa elvebreddn. Folkan her e vant tel at baaten kommer naar den kommer, og et klokkeslett her i Peru betyr jo ikke mer enn katti baaten kanskje muligens kunne finn paa aa kom forbi HVIS alt gikk etter planen.
Vi tok oppgradert klasse paa baaten videre og betalte litt mer (80 kr) for aa faa ordentlig mat og greier, og klasseforskjellen va helt utrulig. Paa dekket under laa dem i klasa og det va ekorn, papegoyer, hoens, grisa (svineinfluensa jatakk) og gjeiter ilag me alle folkan. Vi va litt glad for aa slepp nesten 40 tima der nede...
Baatturen va utrulig. 40 tima med sakte fart oppover elva, og vi passerte mange smaae elvebya der alle husan stod paa paaler fordi halve aaret e det vaat periode med et par meter hoyere vannstand enn ellers. Det va kjempeartig aa se de her byan, saa forskjellig ifra vaares levesett.
Dem har ikke vei, elva e eneste maate aa kom seg til og fra og hver gang dem ska naa e det kanoan som gjeld.
Iqutos e nesten like stor som Oslo og ligg langt inni jungeln. Det e en helt moderne by med alle fasiliteta og vi har vaert her ca ei uka nu. Inkludert en tel tredagers jungeltur av en helt anna sort enn det vi va paa. Fasilitetan paa loungen (som det saa pent hete) va av helt anna standard og det va guidan ogsaa. Og ikke positivt. Dem va ikke spesielt naturvennlig og syns det va kjempeartig aa fange dyran, og det va jo lett for dem hadde fora dme helt siden dem va unga. Og dem fortelte gladelig om at dem hadde hatt en anakonda fanga der i over ei uka, at dem brukte aa ta dovendyret inn (for den gjoer jo ikke motstand) og naar vi vaa paa nattpadling og saa etter krokodiller fanga han en unge og putta den liksaa godt inni munnen saa vi kunne ta naan skikkelig underholdnanese bilda. KJEMPEARTIG.
Og den der halvfeite tullingen sku ogsaa vis oss korsn en iguana saa ut paa naert hold (enda ingen bad han om det og alle saa den utmerket godt paa avstand fra baaten), saa han hoppa fra baaten og oppi treet der den laa og da blei vektfordelinga i baaten helt feil saa vi holdt paa aa velte og begynte aa ta inn vann, og guiden hang der som en tosk aa dingla i treet og provde aa myke opp stemninga me en toeff latter ho ho ho. Vi fikk hvertfall opplevd jungelliv paa to helt forskjellige maata, og det va ikke tvil om ka som va best.
Med den andre jungelturen va det masse bading og jeg trur jeg va nesten like mye i vannet som paa land. Dem bedyra at det va trygta saa det va bare aa hopp i det og ikke tenke for mye paa anakondaen og de opptel 6 meter lange krokodillan.
Nu e jeg klar for aa ta fly tel Lima, begynn aa faa daarlig tid med tanke paa alt jeg hadde tenkt aa se foer jeg sku hjem. Har noyaktig en maaned igjen av turen og kan ikke fatte ka som skjedde med tidsskjemaet mitt. Jeg som hadde allverdens tid.
Nu blir det rart aa reise aleina igjen etter aa ha hatt selskap saa lenge (han Stuart begynte ferden mot Australia idag), men jeg kjopte meg en ny mp3-speller igaar saa nu blir det Stieg Larsson-fest i hvert ledige sekund. Haape bare jeg har bedre lykke denne gang og at den ikke blir gjenglemt, stjelt ut fra oeran mine eller at jeg maa gje den til naan som kan selg den.
Tjo hei ;)
lørdag 25. april 2009
En ræva busstur!!
Haha daakker trudde kanskje jeg sku slaa tel me en oppfolger paa min populaere foljeting "en dyr busstur" ? Neida ikke helt det samme, men jeg vet nu nesten ikke ka som va verst...
Jeg og han Stuart fra Australia for fra Mancora for et par daga sia, men kurs mot Amazonas. Det e ikke gjort i en fei, Peru e enorm og veian e ikke like bra overalt, saerlig naar man ska fra stranda, via orken, over Andesfjellan og inn i jungeln. Og hvis man da har en lite samarbeidsvillig mage som akkurat naar man begynne en 13 timers nattbusstur finn ut at NUH e tida for action inne, ja da blir det TRIVELIG.
Paa de fleste bussan jeg har tatt har det vaert skilt paa do om at det kun e lov aa urinere; "Solo urinario" . Men paa den her bussen stod det ingenting saa "you gotta do what you gotta do" saa da va det bare aa la det staa tel. Ingen krise det vel?? Helt til jeg kom ut og en MEGET amper mann kringkasta i hoyt stemmeleie foran hele bussen at det IKKE va lov aa skjit paa bussen, og "señorita, hvis du maa mer maa vi stoppe bussen saa du kan gaa UTFOR". Jaja jeg tenkte at det va nu saann som skjer det, og haapa paa roligere tilstanda i magen. Men neida, langt ifra.
Saa ilopet av den her fantastiske natta maatte jeg faa bussen til aa stoppe tre gang medt i gokk (enten i orken, eller i Andes, eller kanskje vi va i jungeln, ikke vet jeg. Jeg tok meg ikke tid til aa nyte naturen saa mye) saa den eneste gringaen paa hele bussen kunne spring ut i grofta aa gjoer sine ting mens 50 passasjera venta. SJARMERANES spoer du meg. Jeg maatte sett i glassburet der fremme ilag me sjaafoeren for aa kunne stoppe tidsnok, og han syns det her va en utmerket timing for aa begynn aa florte me meg. Jeg trudde jeg sku daue og va ikke spesielt interessert i aa bli sjekka opp, men han insisterte nu paa at jeg maatte ta han me til Norge naar jeg reiste hjem.
Det fortell jo bare litt om peruanske menn, jeg snakka nemlig me en peruaner som kunne litt norsk (!! Han hadde undervist en norsk familie i spansk i flere maaneda, saa han kunne ganske mye), og han sa at hvis jeg syns mannfolkan her blei for innpaasliten sku jeg bare si "Tengo la bicicleta" som betyr "Jeg har sykkeln" og i overfort betydning betyr at man har diare. Vi saa jo alle kor effektivt det va...
Nu e vi kommet frem, etter den strabasiose ferden, til Yurimaguas som e i nord-oest Peru, og imaarra ska vi ta baat til neste by nordover som hete Lagunas. Etter det ska vi ta baat videre til Iquitos som e verdens storste by som ikke kan naaes me anna enn baat eller fly! Over 450.000 innbyggera langt inni jungeln!! Hoeres spennanes ut!
Vi va aa gikk paa markedet i sted, og der kunne man kjoep levanese aper, torkakjott av aper (hele apeskrotten faktisk, med hode og alt!), skilpadder, mashete (sann kutte-jugeltraer-kniv) og masse andre rariteter!
Tjo hei og jeg krysse fingran for stabil mage paa baatan nu. Syns jeg ser det...heng over rekka og fore anakondaen...
Jeg og han Stuart fra Australia for fra Mancora for et par daga sia, men kurs mot Amazonas. Det e ikke gjort i en fei, Peru e enorm og veian e ikke like bra overalt, saerlig naar man ska fra stranda, via orken, over Andesfjellan og inn i jungeln. Og hvis man da har en lite samarbeidsvillig mage som akkurat naar man begynne en 13 timers nattbusstur finn ut at NUH e tida for action inne, ja da blir det TRIVELIG.
Paa de fleste bussan jeg har tatt har det vaert skilt paa do om at det kun e lov aa urinere; "Solo urinario" . Men paa den her bussen stod det ingenting saa "you gotta do what you gotta do" saa da va det bare aa la det staa tel. Ingen krise det vel?? Helt til jeg kom ut og en MEGET amper mann kringkasta i hoyt stemmeleie foran hele bussen at det IKKE va lov aa skjit paa bussen, og "señorita, hvis du maa mer maa vi stoppe bussen saa du kan gaa UTFOR". Jaja jeg tenkte at det va nu saann som skjer det, og haapa paa roligere tilstanda i magen. Men neida, langt ifra.
Saa ilopet av den her fantastiske natta maatte jeg faa bussen til aa stoppe tre gang medt i gokk (enten i orken, eller i Andes, eller kanskje vi va i jungeln, ikke vet jeg. Jeg tok meg ikke tid til aa nyte naturen saa mye) saa den eneste gringaen paa hele bussen kunne spring ut i grofta aa gjoer sine ting mens 50 passasjera venta. SJARMERANES spoer du meg. Jeg maatte sett i glassburet der fremme ilag me sjaafoeren for aa kunne stoppe tidsnok, og han syns det her va en utmerket timing for aa begynn aa florte me meg. Jeg trudde jeg sku daue og va ikke spesielt interessert i aa bli sjekka opp, men han insisterte nu paa at jeg maatte ta han me til Norge naar jeg reiste hjem.
Det fortell jo bare litt om peruanske menn, jeg snakka nemlig me en peruaner som kunne litt norsk (!! Han hadde undervist en norsk familie i spansk i flere maaneda, saa han kunne ganske mye), og han sa at hvis jeg syns mannfolkan her blei for innpaasliten sku jeg bare si "Tengo la bicicleta" som betyr "Jeg har sykkeln" og i overfort betydning betyr at man har diare. Vi saa jo alle kor effektivt det va...
Nu e vi kommet frem, etter den strabasiose ferden, til Yurimaguas som e i nord-oest Peru, og imaarra ska vi ta baat til neste by nordover som hete Lagunas. Etter det ska vi ta baat videre til Iquitos som e verdens storste by som ikke kan naaes me anna enn baat eller fly! Over 450.000 innbyggera langt inni jungeln!! Hoeres spennanes ut!
Vi va aa gikk paa markedet i sted, og der kunne man kjoep levanese aper, torkakjott av aper (hele apeskrotten faktisk, med hode og alt!), skilpadder, mashete (sann kutte-jugeltraer-kniv) og masse andre rariteter!
Tjo hei og jeg krysse fingran for stabil mage paa baatan nu. Syns jeg ser det...heng over rekka og fore anakondaen...
tirsdag 21. april 2009
Stranda hold meg fast!
Travle daga, mye sol, strand, hengekoying og live show (solnedgang) har gjort det umulig aa faatt skreve saa mye i bloggen. Maa jo bare beklage, haape daakker har forstaaelse. Jeg fikk jo nesten litt ond samvittighet over at jeg e saa lat aa oppdatere bloggen naar jeg saa at det hadde vaert 141 aapninger av sida mi siden sist. Det e jo ikke 141 persona som har vaert innom da, men den e hvertfall blitt aapna 141 gang saa da burde jeg vel skriv naan ord.
Jeg og ho Lauryn kom oss vel berga tel kysten etter den laaaaaange bussturen. Vi va aa saa paa flere ruina i omraadet (det e MYE ruina i Peru), det va kjempefine tempel baade Chan Chan og Maanetemplet. Jeg har lagt ut bilda fra det, her e linken:
http://www.facebook.com/album.php?aid=247271&id=802490037&l=6b54428fbc
Vi har egentlig ikke gjort saa mye mer enn de nevnte tingan, rett og slett tatt livet ganske med ro. I Huanchacho lage dem naan spesielle feskebaata av siv/gress. Det tar 1,5 time aa lage en feskebaat, og etter 1-2 maaneda maa dem byttes ut for da e dem vasstrukken og halvraatten. Vi for ut paa tur i de her baatan. Det e bare i Huanchacho en en plass tel dem fortsatt lage dem, det e litt gammeldags med andre ord. Men dem e kjempestilig! Vi blei kjent me et par australske gutta som jeg nu har reist videre ilag me. Jeg reiste i retur... e i Mancora igjen! Den 1.strandplassen vi va i i Peru, der dem e verdensmestra i aa lage ceviche!
Det e koselig aa vaer her igjen, havet e mye varmere her enn i Huanchacho og stranda bedre. Bortsett fra at han ene gutten jeg reise lamme blei stukke av ei Sting Ray (skata, saann som han der beromte gale australske tullingen blei drept av. Men ikke HELT samme type da...) igaar og maatte tel legen aa faa naa medisina og greier. Saa badinga mesta litt av sjarmen etter det, saerlig naar de ansatte paa hostelet kunne fortell at det hende fra tid tel anna...
Tjo hei din gamle sei, nok for idag!
Jeg og ho Lauryn kom oss vel berga tel kysten etter den laaaaaange bussturen. Vi va aa saa paa flere ruina i omraadet (det e MYE ruina i Peru), det va kjempefine tempel baade Chan Chan og Maanetemplet. Jeg har lagt ut bilda fra det, her e linken:
http://www.facebook.com/album.php?aid=247271&id=802490037&l=6b54428fbc
Vi har egentlig ikke gjort saa mye mer enn de nevnte tingan, rett og slett tatt livet ganske med ro. I Huanchacho lage dem naan spesielle feskebaata av siv/gress. Det tar 1,5 time aa lage en feskebaat, og etter 1-2 maaneda maa dem byttes ut for da e dem vasstrukken og halvraatten. Vi for ut paa tur i de her baatan. Det e bare i Huanchacho en en plass tel dem fortsatt lage dem, det e litt gammeldags med andre ord. Men dem e kjempestilig! Vi blei kjent me et par australske gutta som jeg nu har reist videre ilag me. Jeg reiste i retur... e i Mancora igjen! Den 1.strandplassen vi va i i Peru, der dem e verdensmestra i aa lage ceviche!
Det e koselig aa vaer her igjen, havet e mye varmere her enn i Huanchacho og stranda bedre. Bortsett fra at han ene gutten jeg reise lamme blei stukke av ei Sting Ray (skata, saann som han der beromte gale australske tullingen blei drept av. Men ikke HELT samme type da...) igaar og maatte tel legen aa faa naa medisina og greier. Saa badinga mesta litt av sjarmen etter det, saerlig naar de ansatte paa hostelet kunne fortell at det hende fra tid tel anna...
Tjo hei din gamle sei, nok for idag!
lørdag 11. april 2009
Bilda!
Jeg laga nettopp ett nytt album!
Her e linken:
http://www.facebook.com/album.php?aid=242221&id=802490037&l=a74c93eee0
Jeg e endelig kommet meg tel kysten, etter aa ha blitt litt lenger ann planlagt oppi fjellan, Chachapoyes.
Det har vaert masse regn og jordras her i Peru, saa foerst va veien stengt, og naar vi endelig kunne kjoere med bussen, tok det 18 tima istedetfor 12 som normalt...
Nu e jeg og ho Lauryn (ho frk.Minnesota) endelig kommet oss tel kysten, kjenn det paa svetten som renn... Imaarra ska vi tel stranda! Huanchaco vente paa oss me hav og ceviche!!
Her e linken:
http://www.facebook.com/album.php?aid=242221&id=802490037&l=a74c93eee0
Jeg e endelig kommet meg tel kysten, etter aa ha blitt litt lenger ann planlagt oppi fjellan, Chachapoyes.
Det har vaert masse regn og jordras her i Peru, saa foerst va veien stengt, og naar vi endelig kunne kjoere med bussen, tok det 18 tima istedetfor 12 som normalt...
Nu e jeg og ho Lauryn (ho frk.Minnesota) endelig kommet oss tel kysten, kjenn det paa svetten som renn... Imaarra ska vi tel stranda! Huanchaco vente paa oss me hav og ceviche!!
torsdag 9. april 2009
Strandliv og bisarre ruina
Vi kom oss vel tel Peru, og etter vel ei uka her maa jeg si at jeg lik det landet veldig godt!
Jeg, frk.Minnesota og hr.Irland for tel Mancora foerst, det e "the beach" i Peru. Den e det beste av det beste dem har og by paa, og vi dit! Det skuffa ikke!!! Miiiiilelenge strender, nyyydelige solnedganga og MASSE sjoemat! Vi ende opp med aa spis ceviche (fesk skjaert i tynne skiver, marinert i limejuice, salt, koriander og chili) tel maarramat tilogmed! Det va kun sjoemat aa faa der, og det va ikke akkurat oss imot. 11 NOK for en to-retters middag e jo heller ikke saa verst. Overnatting tel 21 NOK e jo heller ikke naa aa begynn aa skrik av akkurat... Det blei tre late daga paa stranda, lesinga i hengekoya blei bare avbrutt av freske tura i havet.
Etter aa ha blitt mektig oppvarma paa kysten fant jeg og ho Frk. Minnesota (ho hete Lauryn) ut at vi sku opp i fjellan aa kjoele oss litt ned. Vi maatte overnatte i en by som hete Chiclayo paa veien hit, og der traff vi ei jenta fra Lakselvbukt. KA DU BYR? Ja, den Lakselbukt utfor Tromsoe ja! Vi (ikke ho Jeanine fra Lakselvbukt) e nu paa en plass som hete Chachapoyes, langt oppi fjellan (eller bare 2300 moh., men langt inni landet i nord) og har vaert her i 4 daga.
Jeg blei sjuk (jada feriemage hurra glade jul) naar vi kom, saa det 1. dognet tilbragte jeg paa rommet. Dagen etter vaa vi aa gikk tur i byen og omraadet rundt, og folk e saa artig her! Dem e skikkelig interessert i aa snakk me oss, ka vi hete, kor vi kommer fra, ka vi syns om Peru osv osv. Helt annerledes fra Ecuador, der va ikke folk like imotekommanes. Det e jo bra, faar snakka masse spansk!
Igaar va vi paa naan ruina som hete Kuelap, og i hele Soer-Amerika e det bare Macchu Picchu som e storre. Det blei bygd av Chachapyoe-folkan for en masse herrens aar sia, og det va helt vilt aa se! Det va en hel liten by med masse smaae runde steinhus, og i medten av hvert lille hus va det tomber (hete det det paa norsk? Som i engelsk tomb altsaa) der dem brukte aa putt likan til vedkommende som bodde i huset etterhvert som dem doede. Men foerst tok dem ut invollan og torka dem, sikkert for aa unngaa saa mye gris. Mange rare idêa foer i tida...krympa hodeskalla, inntorka involla... Ka e egentlig galt me aa bare begrave folk...?
Ei enorm festning, Vardoehus festning kan jo bare gaa aa legg seg! Bilda kommer etterhvert...
I kveld faer vi ut tel kysten igjen, maa ha litt varme i kroppen. Det e vanskelig aa finn en plass me passelig temperatur i de her landan... Her i Chachapoyes e det behagelig paa dagen, men paa natta e det pina meg svinkaldt (saerlig naar man ikke haar varme paa rommet). Laa med ullsokka, strompebuksa, ulltroya og fleecegenser i natt og hadde det ikke for varmt!
Jeg har kjoept meg returbillett nu, 13.juni ska jeg etter reiseruta vaer paa Tromsoe Lufthavn Langnes. Det blir nok stas, da vil jeg rett utover tel Ljosoya aa faa meg fersk seimolja :) Og litt melk, grovbroed og melkesjokolade. Jeg reise hjem fra Lima, saa nu har jeg ganske noyaktig 9 uker paa meg til aa utforske Peru og Bolivia.
Haape alle har ei fin paaska me godt skifoere. Det e lite av den sorten her.
Jeg har forresten sotte opp en teller saa nu kan jeg se kor mange som e innom bloggen, fint for saanne nysgjerrige menneska som meg!
Tjo hei!
Jeg, frk.Minnesota og hr.Irland for tel Mancora foerst, det e "the beach" i Peru. Den e det beste av det beste dem har og by paa, og vi dit! Det skuffa ikke!!! Miiiiilelenge strender, nyyydelige solnedganga og MASSE sjoemat! Vi ende opp med aa spis ceviche (fesk skjaert i tynne skiver, marinert i limejuice, salt, koriander og chili) tel maarramat tilogmed! Det va kun sjoemat aa faa der, og det va ikke akkurat oss imot. 11 NOK for en to-retters middag e jo heller ikke saa verst. Overnatting tel 21 NOK e jo heller ikke naa aa begynn aa skrik av akkurat... Det blei tre late daga paa stranda, lesinga i hengekoya blei bare avbrutt av freske tura i havet.
Etter aa ha blitt mektig oppvarma paa kysten fant jeg og ho Frk. Minnesota (ho hete Lauryn) ut at vi sku opp i fjellan aa kjoele oss litt ned. Vi maatte overnatte i en by som hete Chiclayo paa veien hit, og der traff vi ei jenta fra Lakselvbukt. KA DU BYR? Ja, den Lakselbukt utfor Tromsoe ja! Vi (ikke ho Jeanine fra Lakselvbukt) e nu paa en plass som hete Chachapoyes, langt oppi fjellan (eller bare 2300 moh., men langt inni landet i nord) og har vaert her i 4 daga.
Jeg blei sjuk (jada feriemage hurra glade jul) naar vi kom, saa det 1. dognet tilbragte jeg paa rommet. Dagen etter vaa vi aa gikk tur i byen og omraadet rundt, og folk e saa artig her! Dem e skikkelig interessert i aa snakk me oss, ka vi hete, kor vi kommer fra, ka vi syns om Peru osv osv. Helt annerledes fra Ecuador, der va ikke folk like imotekommanes. Det e jo bra, faar snakka masse spansk!
Igaar va vi paa naan ruina som hete Kuelap, og i hele Soer-Amerika e det bare Macchu Picchu som e storre. Det blei bygd av Chachapyoe-folkan for en masse herrens aar sia, og det va helt vilt aa se! Det va en hel liten by med masse smaae runde steinhus, og i medten av hvert lille hus va det tomber (hete det det paa norsk? Som i engelsk tomb altsaa) der dem brukte aa putt likan til vedkommende som bodde i huset etterhvert som dem doede. Men foerst tok dem ut invollan og torka dem, sikkert for aa unngaa saa mye gris. Mange rare idêa foer i tida...krympa hodeskalla, inntorka involla... Ka e egentlig galt me aa bare begrave folk...?
Ei enorm festning, Vardoehus festning kan jo bare gaa aa legg seg! Bilda kommer etterhvert...
I kveld faer vi ut tel kysten igjen, maa ha litt varme i kroppen. Det e vanskelig aa finn en plass me passelig temperatur i de her landan... Her i Chachapoyes e det behagelig paa dagen, men paa natta e det pina meg svinkaldt (saerlig naar man ikke haar varme paa rommet). Laa med ullsokka, strompebuksa, ulltroya og fleecegenser i natt og hadde det ikke for varmt!
Jeg har kjoept meg returbillett nu, 13.juni ska jeg etter reiseruta vaer paa Tromsoe Lufthavn Langnes. Det blir nok stas, da vil jeg rett utover tel Ljosoya aa faa meg fersk seimolja :) Og litt melk, grovbroed og melkesjokolade. Jeg reise hjem fra Lima, saa nu har jeg ganske noyaktig 9 uker paa meg til aa utforske Peru og Bolivia.
Haape alle har ei fin paaska me godt skifoere. Det e lite av den sorten her.
Jeg har forresten sotte opp en teller saa nu kan jeg se kor mange som e innom bloggen, fint for saanne nysgjerrige menneska som meg!
Tjo hei!
fredag 3. april 2009
Bilda fra Ecador!
Nu har jeg laga et nytt fotoalbum paa Facebook, her e linken:
http://www.facebook.com/album.php?aid=239038&id=802490037&l=3f4cde57a6
Og hvis det ikke gaar ann aa ga direkte inn, kopier og lim inn.
Peru e NICE :) Dem har virkelig naakka aa fare me. Standlivet her i Mancora e ikke naa aa klage paa.
God paaske tel alle der hjemme!
Spis en Kvikk Lunsj for meg, takk!
http://www.facebook.com/album.php?aid=239038&id=802490037&l=3f4cde57a6
Og hvis det ikke gaar ann aa ga direkte inn, kopier og lim inn.
Peru e NICE :) Dem har virkelig naakka aa fare me. Standlivet her i Mancora e ikke naa aa klage paa.
God paaske tel alle der hjemme!
Spis en Kvikk Lunsj for meg, takk!
Abonner på:
Innlegg (Atom)