Eat, fart and leave

Da hadde man reist fra Minnesota og kommet seg helt ned pa den sorlige halvkula tel Chile (Santiago, hovedstaden).

Det va artig a treff alle gamle kjente igjen. Vi va hos den gamle verstfamilien tel ho Ane i Thanksgivinghelga og feira lamme dem. Pa selve dagen (som e 4 torsdag i november hvert ar) va vi i badeland og spiste polsa med brod og pizza tel middag. Men det va bare av praktiska arsaka (mange e jo involvert i det der, hele familien, svigersan osv osv).
Jeg hadde spurt en amerikaner som jeg traff i Mexico, ka jeg kunne forvente med av Thanksgiving. "OOOh thats nothing. I hate it. People come to your house, eat, fart and leave!".
Hehe, riktig sa ille va det jo ikke, men det e jo det sosiale og kalkunen som e "the shit".

Vi har ikke gjort na spektakulart der oppi Mini-Norge egentlig, men det va artig.
Amerikaneran har jo helt humidity-dilla og hver gang man snakk med dem om klimaet i Norge (og det gjor man jo hver gang man sir kor man kommer fra) sa begynn samtlige og spor om luftfuktigheta. Jeg ane ikke koffer det e sann en stor sak og vet jo heller ingeting om fuktigheta i Vardo og Tromso men det e jo ikke na stor kise hvis jeg har loegge litt tel dem.

Det e jo ikke akkurat et gourmetland vi har vart i, og jeg kjente at jeg nesten dodde litt og litt for hver dag etter all junkfoodn vi har stappa i oss. Vi at havregrot me frukt hver morra, og det va det sunneste jeg fikk i meg. I tillegg har de fleste husan sann vifteopplegg som gjor at man ikke under NAN omstendigheta kan sov med vinduet apent (for da ma vifta jobbe seg ihjel for a hold tempen oppe) sa bade jeg og ho Ane blei sjuk og svak og darlig bak (jeg trur det e maten og lufta (kanskje the humidity, hehe) si feil.

Jeg fikk meg nytt pass (nodpass riktignok) hos det Kongelige Norske Generalkonsulat og va meget glad for det. Tenk a blitt fanga i US&A med frityrmat, ranch dressing, Dr Pepper og white bread og air condition resten av livet...

Nar jeg skulle reise ned tel Santiago (ankom igar) hadde supersaver.no funne ut at den mest supre maten for meg a save peng pa va a reise Minneapolis, Toronto (Canada), New York og sa til Chile. Det vil da si at jeg matte entre US&A (riktignok som transferpassasjer, men dog) med mitt flunkende nye nodpass. Det syns dem ikke va en god ide sa dem skapte seg tullat i Toronto pa den amerikanske skranke-greia. Som om ikke jeg va mistenkelig nok fra for med nodpass, ingen returbillett hjem fra Chile sa klarte dem a rot bort bagasjen min ogsa sa jeg e sikker pa at dem trudde jeg skulle angrip hele US&A sann som jeg blei behandla. Kryssforhor opp og ned og i mente og en million gang spurte dem meg koffer jeg reiste aleina. Som om det va na a heng seg opp i. Sa sa han sinte mannen at jeg skulle bare var klar over at det va SISTE gang jeg fikk lov a entre landet med nodpass og at jeg skulle bare forberede meg pa sporsmal nar jeg kom til Chile. Sa jeg skjeit meg jo nesten ut og sa for meg at jeg matte leve pa brod og vann i en maned pa glattcella pa flyplassen i Santiago (eller kjop en returbillett, kanskje litt enklere:), men nar jeg kom hit bare smilte dem og onska meg velkommen til landet og et fortreffelig opphold. Ingen sporsmal. Konklusjonen e at US&A e paranoid og Chile e et fint land a kom tel.

Og et dogn etter min ankomst kom bagasjen ogsa!

Familien her i Santiago bestar av tre dotre, en sonn og ei mor. Alle e vendlig snill og jeg trur dem bblir bra og bo her. Det e jo sommer her sa jeg kjenn at jeg vekkes litt og litt til livet (etter forfallet i USA) for hver frukt jeg spis. I sted kom mora (Ana hete ho) hjem med sikkert 4 kg morella, like mya jordbar, masse banan, epla, melon (som ho lagde juice av) etc etc, og nar skulle lage middag sendte ho meg ut i hagen for a hent en sitron fra sitrontreet. Det syns jo selvfolgelig jeg va kjempeeksotisk (og da syns dem jeg va litt artig).

Tanta tel ho Ida Sorli (fra tannlegeklassen) bor her og det e ho (Gunvor som ho hete) som har ordna meg innpass hos den her familien. Sa rett borti nabolaget bor det ei norsk skikkelig fikse-dama (ho ordne ALT) som i tillegg jobbe pa ambassaden, sa da FIKSE ho meg lett et nytt pass ogsa! Ho har fiksa meg spansklarer ogsa, sa pa tirsdag begynne jeg med 4 timers undervisning hver dag! Den ene uka i Mexico va jo ikke akurat nok...

Har lagt ut bilda pa facebook og her e linken sa dem uten FB ogsa kan fa se:

http://www.facebook.com/album.php?aid=189694&l=3d6b9&id=802490037

Si om det funka!
Og hvis nan far lyst a send meg SMS sa e det fullt mulig. Jeg har mobilen pa hele tida og svare fra gulesider nar jeg gar pa nett. Det e jo veldig koselig med meldinger nar man e sa langt hjemmefra. Men SA langt e det jo ikke, hvertfall i breddegrad, for det e bare 4 tima tidsforskjell.