HEIDI I ALPENE!

Hehe, ja nesten hvertfall Alpene. Andes e kanskje enda toffere??
Ho Heidi kom paa lordag, og da stod jeg klar paa flyplassen for aa ta ho imot!

Dagen foer hadde jeg kjoept et "Heidi"-blad(ho Heidi fra Barne-TV som bodde i Alpan ilag med bestefaren sin) hos en bruktbokselger som stod paa gata, saa jeg va sikker paa at ho skulle kjenn meg igjen saa brun og stor (hehe) som jeg har blitt. Eller kanskje jeg ikke va saa brun... TENK den der bodoevaeringen va pina meg brunere enn meg paa leggan naar ho kom!

Ho ankom paa den forste overskya dagen paa hele den her sommern (ja det e jo faktisk sommer her nu, og vinter her i juni-august), saa jeg va redd for at ho skulle tru alt sipet mitt om kor UFATTELIG varmt det e her bare va tull! Men heldigvis, idag uttalte ho de historiske ord: "Ida, æ har aldri hatt det saa her varmt foer".

Vi va enig om at pga min stadig sterkere "Santiangst" va det best, for alle, at vi kom oss ut av byen snarere enn svint. Vi tibragte ei natt hos vaares alle kjaere Gunvor (tenk aa ha et helt hus som base!) og tok dagen etter bussen tel Cajun Del Maipu, samme dal som jeg og ho Nora vaa aa gikk i. Lite ante vi om ka som venta oss... Vi trudde vi bare vaa paa en direktebuss tel den plassen vi sku tel (Baños Morales), men di skjonte etterhvert at vi va paa en bade-buss. Helt overst oppi dalen e det naan varme, naturlige kilda som det viste seg at vi skulle tel og det skulle vi vaere i hele 6 tima foer bussen returnerte til Santiago (men vi skulle jo ikke bli med tilbake til byen).

Varme kilda...mmm...det va jo forsaavidt veldig deilig det da, hadde det ikke vaert for de lokale skikkan som vi blei forventa aa adoptere... Alle som har vaert i varme kilda vet at i botn ligg det ei deilig smorja av gjorma og eh...organisk materiale som enkelte syns e veldig naturlig og deilig aa smor kroppen inn med. Vi satt nu bare der og syns det va saann passelig HARSLIG, men alle skulle vaer saa hjelpsom og snill og kom hele tida og viste oss viktigheten av aa kjoere loepet helt ut aa gnikke hele kroppen (jada ansiktet ogsaa) inn i de her godgjoerende greiene. Og hoflig som vi va maatte vi jo bare til pers vi ogsaa, og angsten va nesten tel aa ta og foele paa naar vi gnidde oss inn i den NATURLIGE blandinga av minerala, hudcella og en HEL DEL hår. Mmm myk og god hud da i det minste ;)

Dagen etter va det ridetur som stod paa programmet! Vi hadde ordna oss med en lokal guide som sku ta oss med. Jeg hadde, paa min beste spansk, proevd aa spor han om det va kjempebratt der han sku ta oss med. "Neida! Ikke i det hele tatt" forstod JEG at han sa... Tida va inne og verken jeg eller ho Heidi har jo naa stort onske om aa "ta kveld" saa jeg trur vi begge to va saann passelig overraska over kor han drog oss med. Oppetter de bratteste stein-uran i Andes, men jeg e sikker paa at guiden syns det der va "peanotter i brunsaus" for han hadde nu liksaagodt tatt med seg sonnen sin paa 7 aar som ekstraguide. Han va jo en gud aa ri, det va ikke mye nerva ute aa gaa der, nei. Naar vi etter 5 tima kom ned igjen, etter en helt fantastisk tur som gikk helt etter planen, innromte baade jeg og ho Heidi til hverandre at vi hadde tenkt samme tanke: hvis den her hesten snuble nu e det over og ut! Naar vi va hoyest innerst oppi dalen saa plutselig mini-guiden vaares en kondor! Chiles nasjonalfuggel! Den der enorme gribb-saken som e helt gigantisk! Det va en skikkelig RAA opplevelse aa sett paa hesteryggen i Andes og nyte synet av en saa mektig fuggel.

Solen stod opp igjen tredje dag og da va det paa tide med en real gaatur (det va jo ikke saa mye trim aa ligg aa rulle i skjitvann og aa sett paa hesteryggen) oppover dalen paa samme plass som jeg og ho Nora va. Det blei IKKE overskya den her dagen (som det blei naar jeg og ho Nora va), saa vi hadde det varmt og godt. Turen gikk kjempebra, og ho Heidi syns det va like fint der som jeg hadde haapa at ho skulle syns.

Vi hadde med oss grillmat fra Santiago da jeg og ho Nora erfarte at mat-stellet der ikke va det beste, saa vi kosa oss med NYYYDELIGE chilenske poelser som hete Choripan (kan ikke sammenlignes med naan poelser paa det norske markedet, utav det jeg har smakt da) og selvsagt guacamole (jeg har faatt helt dilla paa det, dem har jo saa utrulig god avokado her!) begge kveldan.

Vi kom tilbake til Santiago igar og blir her til imaarra. Da ska vi moete ho Nina Ersfjord og ho Sigrid Mogaard paa flyplassen ogsaa suse vi direkte tel Coquimbo som ho Sigrid har bodd i i ett aar.

Idag blir det GRøTFEST, har bedt "vertsfamilien" min fra de to forste ukan her paa norsk mat. Risengrynsgroten blir sikkert like god som hjemme, e bare spent paa korsn rommegroten blir her med saann radioaktiv romme som staar i romtemperatur i butikken (eller kanskje ikke?) og e holdbar tel langt forbi norsk sommer e over!